Et brev fra innsatt nr. 103B, Espen Teigen, 31. mars 2025

15 dager i fengsel er unnagjort. Hver dag er det opp til fast tid, jobbe, føre dagbok og notere flittig. Flere lesere har sendt meg hyggelige e-poster som min kone har skrevet ut og tatt med til meg. Det takker jeg så meget for. Det hjelper i en monoton hverdag.

Flere har sagt til meg at jeg må skrive bok. Jeg kan røpe såpass at det har kommet lenger enn idéstadiet.

Alt her inne er regulert. Når du står opp, spiser frokost, lunsj og middag, er alt bestemt til minste detalj. Sover du for lenge, får du besøk på rommet av fengselsbetjenter. Hvert måltid blir du talt av vaktene. Stadig går det beskjeder over høyttaleranlegget: «Hundre og tre B – en, null, tre B – meld til vakta.»

Innimellom får man tid til å trene, prate og ikke minst spille bordtennis. Gjennomsnittsnivået er oppsiktsvekkende høyt. De som utpeker seg aller mest, er «instukids», eller karer som har tilbrakt tid i fengsel tidligere.

De fleste menn takler fint å leve under et kontrollregime, men det som irriterer innsatte mest, er den totale mangelen på informasjon. Det er ingen TV eller radio før klokken 14.30, noe som betyr at det ikke blir morgennyheter. Internett er en fjern tanke. På kvelden kan du få med deg Dagsrevyen på NRK, om du ikke er opptatt med å spise kveldsmat.

Det finnes ingen andre kilder til informasjon. På skolen, hvor noen få går noen dager i uken, er det PC-er med et meget begrenset internett. De eneste godkjente nyhetskildene er VG, NRK, Nettavisen og Dagbladet. Trykker du deg inn på Nasjonalbiblioteket, får du beskjeden: «access denied». Du kan tross alt risikere å lese gamle bøker med myndighetskritisk innhold.

Det samme gjelder Document.no, det er tydeligvis et nettsted staten mener har skadelig innhold for fanger i norske fengsel.

– Det føles som et autoritært regime, og minner mye om Kommunist-Kina – kun statsgodkjente medier, sier Vetle, som er i midten av 20-årene.

Han er inne for omfattende narkotikakriminalitet og heleri.

– De eneste mediene du får tilgang til, er stort sett eid av staten eller store tyske og amerikanske banker. Det er kanskje verdt å tenke over, sier han.

En innsatt som nylig tok opp et ønske om å få tilgang til morgennyhetene, i det minste, ble umiddelbart sablet ned. For det skal ikke være tilgang på slikt i arbeidstiden.

Men problemet er ikke tiden. Frustrasjonen som brer om seg, handler om hvordan de eneste mediene de innsatte har tilgang på, stort sett er mediehus de ikke stoler på.

Det er helt greit å bruke NRK til å lese om «stort steinras på E6 i Gudbrandsdalen» eller «sjåfør skadd etter bilulykke i Rælingen».

Men når du for andre uke på rad hører de samme USA-ekspertene, som Sofie Høgestøl, lire av seg nøyaktig de samme talepunktene om hvor fæl Donald Trump er, blir du rimelig lei. Du merker hvor hult alt sammen er. Ingen kritiske spørsmål. Ingen diskusjon. Kun ensidig propaganda.

For selv om mange utenfra vil tenke at innsatte neppe er veldig politiske, er det mange her inne som er engasjerte. De fleste er ganske vanlige folk som er tatt for noe som gir dem en måned eller to i fengsel.

For eksempel har en del blitt tatt av NAV for å få dagpenger urettmessig. Andre har fyllekjørt. Noen sitter her fordi de ikke klarte å betale en bot.

Det går noen heftige diskusjoner om politikk og samfunn. Basert på de innsattes holdninger og meninger ser det ikke ut til at fengselets hjernevask kommer særlig langt.

Utenom noen gamle lokalaviser som ligger på bordet i spillstuen, er eneste tilgang på informasjon gjennom TV.

Lineær-TV har utviklet seg til å bli et grufullt skue.

Enten er det repriser av gamle serier, fortrinnsvis uinteressante, etterfulgt av det de innsatte kaller «drøvtygger-TV».

Det er enten små-slitne 90-tallsfilmer eller elendig underholdning. For det er lenge siden det fantes humor-TV med faktisk humor.

Underveis i samlebåndet av humor-TV får man en forbigående følelse av å se på en tammere versjon av Herodes Falsk og Tom Mathisen. Med deres da bæsj-, tiss- og prompehumor. Men det var i 1984 Falsk ga ut Born in Drammen. Det er 41 år siden.

Forstå meg rett, dette er ikke en klagesang. Alle som er i fengselet, har gjort noe for å være her, og dermed er de nødt til å forholde seg til reglene.

Men for personer som sitter her over tid, er det ekstra dårlig gjort av staten å straffe dem med dårlig propaganda.

Det funker spesielt dårlig overfor de innsatte i dette fengselet, hvor nær sagt alle er veldig myndighetskritiske.

I annet nytt fra fengsel kan jeg melde om at vi søndag fikk gleden av å feire Eid Mubarak, med en tusjet opp plakat i spisesalen. Det ble servert kyllingcurry, hummus og det stod «svinefri» på en god del av kjøttpålegget.

Heldigvis betyr det at ramadan er ferdig. Den eneste fasten i verden hvor du spiser to ganger daglig.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.