Øystein Steiro Sr. 
Kjære Donald,
Jeg har stått ved din side helt siden du startet valgkampen i 2015.
Det har ikke alltid vært så lett. Nesten alle mine norske venner ville stemt på Kamala Harris om de kunne stemt. Du har som regel rett, men du er ikke akkurat diplomatisk i dine mange til dels provoserende uttalelser.
Jeg støtter deg fordi du står på den jevne amerikaners side i opprøret mot de donorstyrte politiske elitene på begge sider i Kongressen. Og fordi du forsøker å få en slutt på de endeløse amerikanske krigene i andre verdensdeler.
Til forskjell fra ekkokammerkommentariatet i narrativstyrte medier lyttet jeg til mine amerikanske venner og den amerikanske grasrota. Jeg skjønte at du kom til å vinne valget i 2016.
Jeg tenkte det samme i 2020, men vi ble begge lurt av Mark Zuckerberg, som brukte 419,5 millioner dollar på å mobilisere valgdeltakelsen til Demokratene i de avgjørende svingstatene og valgkretsene.
Det var ikke ulovlig. Men det var valgpåvirkning. Og det var juks. 4,5 milliarder kroner er ganske mye penger, selv i en amerikansk valgkamp. Du hadde i det vesentlige rett. Valget i 2020 ble ikke stjålet. Det ble kjøpt av Mark Zuckerberg.
Tenkte også at du kom til å vinne valget i 2024, dersom ikke Demokratene fant på noen nye dirty tricks. Det fikk de ikke anledning til, i hvert fall ikke i samme omfang som i 2020. Du vant med klar margin.
Avstanden mellom den politiske eliten i Washington og den jevne mann i gata, industriarbeiderne i rustbeltet og bøndene på landsbygda, var bare blitt enda større i løpet av de 4 årene «Sleepy Joe» gjemte seg i kjelleren.
Da flåsete Kamala Harris overtok stafettpinnen og etter skuddet i Barnes, var det egentlig «plain sailing» til en overlegen valgseier, til tross for at meningsmålingene og kommentariatet påsto det motsatte helt til det siste. USA-kartet gikk fullstendig i rødt.
Og nå, etter at du tiltrådte for to måneder siden, har du levert over all forventning og i et tempo som fullstendig har tatt pusten både fra woke Demokrater og fake medier. Det er en sann fryd.
Du har så godt som stengt grensen for ulovlig innvandring og er godt i gang med å returnere illegale kriminelle innvandrere. At noen mener dét ikke er en god ting, er meg en gåte.
Skulle ønske vi hadde politikere med tak i, som gjorde det samme i Norge. I forhold til folketallet er vi blant landene i Europa med den største muslimske velferdsinnvandringen. Den bryter ned samfunnet og koster norske skattebetalere vanvittige beløp.
At du nå tvinger frem en løsning på krigen i Ukraina, og dermed bidrar til å forhindre ytterligere eskalering med fare for en tredje verdenskrig og et kjernefysisk ragnarok, er i min bok en bragd av dimensjoner.
Den politiske eliten i Europa bruker krigen for alt den er verdt for å unnskylde egen feilslått politikk når det gjelder innvandring, klima- og energipolitikken og for å forhindre at EU går fullstendig i oppløsning.
Din innsats for å få slutt på krigen kvalifiserer, etter min mening, til mer enn Nobels Fredspris!
En pris Obama, den amerikanske presidenten som har bombet mest etter andre verdenskrig, fikk etter knapt et år i presidentstolen. Men en pris som den politiske eliten i Norge aldri kommer til å gi deg.
Og du tar tak i bistanden, wokegalskapen i utdanningssektoren og pengesløseriet i offentlig forvaltning på en brutal, men effektiv måte, som vi veldig gjerne kunne trengt i Norge.
Andelen av arbeidsstyrken som er ansatt i offentlig sektor i Norge, er dobbelt så stor (30 %) som i USA (16 %)! Om USA trenger DOGE, trenger vi det dobbelt så mye her.
At du bruker de pressmidlene du har for å få slutt på de mexicanske kartellenes narkotika- og fentanylsmugling over grensen fra Mexico, er det ikke vanskelig å gi sin tilslutning til.
Det dør hvert år flere amerikanere som en følge av narkotikamisbruk enn det døde under hele Vietnam-krigen. Det er i det hele tatt påfallende at ingen amerikanske presidenter har tatt tak i dette før.
Og at du tar i bruk tariffvåpenet mot EU for å harmonisere diskriminerende tollsatser mot USA, er heller ikke så vanskelig å forstå.
EU har f.eks. fire ganger så høy tolltariff (10 %) på import av amerikanske biler i forhold til importen av europeiske biler til USA (2,5 %), og langt høyere toll på import av en rekke andre produkter, f.eks. kylling.
I Norge har vi et «landbruksvern», som innebærer flere hundre prosent toll på import av en del landbruksprodukter.
Tollen på meieriprodukter kan være opp til 625 %, på lammekjøtt omtrent 429 % og på kylling 425 %. Så her kan Jonas, Erna og Trygve Slagsvold Vedum bare gå og gjemme seg.
At du omsider har fått presset de europeiske NATO-landene til å ta sin forholdsvise andel av forsvarsbyrden og leve opp til sine forpliktelser i NATO, er det heller ikke vanskelig å applaudere.
Det skulle Norge og EU ha gjort for lenge siden. For nå er vi for alle praktiske formål i krig med Russland samtidig som forsvaret i Norge og i EU er redusert til en brøkdel. Det vil ta minst 10 år å bygge det opp igjen.
Jeg forsvarte deg til og med etter pressekonferansen med Zelenskyj i Det hvite hus, etter å ha fått med meg hele konteksten og bakgrunnen og alt det som narrativstyrte medier underslo.
Og jeg tiltrer 100 % leksen som visepresident J.D. Vance ga europeiske statsledere under sikkerhetskonferansen i München 14. februar, hvor han i klartekst meldte at de har satt demokratiet på spill og ikke kan gjøre regning med USAs støtte om de ikke legger om kursen:
«Hvis dere løper i frykt for deres egne velgere, er det ingen ting Amerika kan gjøre for dere, eller for den saks skyld, ingen ting dere kan gjøre for det amerikanske folk.»
Den satt! For EU beveger seg nå i totalitær retning og kan best sammenliknes med Sovjetsamveldet mht. reguleringer og sentralisert styring fra Brussel. Og med det fjerner den politiske eliten i Europa seg bare stadig lenger og lenger fra sine egne velgere.
Ditt mandat fra den amerikanske grasrota utfordrer de politiske elitene i USA. Det gir også håp for Europa. Det er godt å vite at vi har allierte på den andre siden av Atlanteren når vi ikke har det her.
Men én ting gjør meg dypt urolig.
Jeg skjønner at du er bekymret for at kineserne etablerer seg i Panama, og at det kan utgjøre en trussel mot ferdselen gjennom den strategisk viktige Panama-kanalen.
Jeg har til og med en viss sans for at Mexicogulfen like gjerne kan hete Amerikagulfen, men skjønner ikke at det er noen vits i å mase om det.
Men jeg liker det ikke når du sier at Canada, USAs nærmeste nabo og allierte, burde bli en del av USA eller når du omtaler den kanadiske statsministeren i nedlatende vendinger som «guvernør». Jeg likte heller ikke Trudeau, men det får være grenser.
Det vitner om dårlig humor eller mer dyperegående personlighetsforstyrrelser, forhåpentligvis heller det første enn det siste. Det er uansett ikke veldig konstruktivt.
Og jeg har overhodet ingen sans for dine uttalelser om å annektere Grønland. Det er så hinsides og på siden at jeg har vanskelig for å ta det inn. Det utfordrer allianseforholdene i Vesten i en tid hvor det gjelder å stå sammen mot «resten».
Men som alltid i sånne sammenhenger, når media så til de grader kjører sitt eget narrativ, kan det være nyttig å starte med hva du faktisk har sagt:
Første gang du begynte peset vedrørende Grønland, var under din første presidentperiode i 2019, da du sa at det å kjøpe Grønland fra Danmark, «i hovedsak er å betrakte som en eiendomshandel».
Dét er selvsagt bare tull!
I desember 2024 skrev du på Truth Social at «Det er absolutt nødvendig for USAs sikkerhet og (den vestlige) verdens frihet å ha kontroll over Grønland».
Det er riktig, men det har USA allerede. USA har hatt Thule-basen i nord-vest siden 1951 og kan ekspandere sin tilstedeværelse mer eller mindre etter eget ønske.
7. januar, etter at Trump Jr. hadde besøkt Grønland, skrev du igjen på Truth Social at, «Grønland er et fantastisk sted, og at folket der vil ha store fordeler hvis og når Grønland blir en del av USA. Det er en deal som må finne sted.»
«In your dreams!» Det kommer ikke grønlenderne til å gå med på.
Under en pressekonferanse senere samme dag sa du at du «ikke ville utelukke bruk av militære eller økonomiske tiltak» for å overta Grønland. Under en pressekonferanse senere samme dag truet du med å utsette Danmark for tolltariffer.
‘What!? Are you nuts?’ Vil du ta land fra allierte Danmark, som har stått side ved side med USA siden andre verdenskrig?
Om bord på «Air Force One» 26. januar sa du du: «Jeg tror vi kommer til å få det (Grønland). Og jeg tror at befolkningen på Grønland er med oss. Jeg vet ikke riktig hvilke rettigheter Danmark har til Grønland, men det ville vært en særdeles uvennlig handling av Danmark om de motsatte seg det fordi hensikten er å beskytte den frie verden. Det er ikke for oss (USA), men for den frie verden. Det har ingen ting med USA å gjøre annet enn at vi er de eneste som kan sikre friheten.»
Jeg legger merke til at du her er blitt mer tentativ og mindre pågående. Det er positivt, og det ble ytterligere understreket i din tale til Kongressen 4. mars, hvor du i en direkte appell til grønlenderne sa at:
«Vi støtter deres rett til å bestemme deres egen fremtid, og hvis dere skulle velge det, så er dere velkomne til å bli en del av Amerikas Forente Stater. Vi vil sørge for deres sikkerhet. Vi vil gjøre dere rike. Og sammen vil vi kunne ta Grønland til høyder dere aldri tidligere har trodd var mulig. Vi trenger Grønland for å ivareta sikkerheten nasjonalt og internasjonalt, og vi jobber med alle involverte for det. Men vi trenger Grønland først og fremst for å ivareta sikkerheten i verden, og jeg tror vi vil få Grønland. Vi vil få Grønland på den ene eller den andre måten. Det er en veldig liten befolkning, men et veldig, veldig stort stykke land. Og det er veldig viktig for den militære sikkerheten.» (Mine uthevninger.)
Den 13. mars, under møte med Mark Rutte, NATOs nye generalsekretær, sa du: «Ja, jeg tror det vil skje. Vi vil snakke med deg (Rutte). Vi trenger Grønland når det gjelder internasjonal sikkerhet. Danmark er langt unna. Vi har en god del soldater, kanskje vil du se flere og flere soldater dra dit (til Grønnland). Ikke vet jeg.» (Mine uthevninger.)
Danskene er rystet. Vi er rystet på denne siden av Atlanteren. Og det av forståelige grunner. Sånt språk er uhørt blant allierte.
I en sivilisert post-kolonial såkalt regelbasert vestlig verden, kunne vi aldri i vår villeste fantasi forestille oss at USA, vår viktigste allierte siden 1941, skulle ønske å annektere territorium tilhørende et annet NATO-land. Er det virkelig det du mener?
Jeg har vanskelig for å tro det.
Og hvorfor i Herrens navn skulle vel USA ønske å annektere Grønland annet enn for å pleie ditt ettermæle som president?
Vel er det slik at Grønland er viktig for USAs sikkerhet. Og vel er det slik at kineserne nå betraktes som USAs største sikkerhetsutfordring, og at både de og russerne posisjonerer seg i Arktis.
Men om USA ønsker å øke sitt militære nærvær på Grønland, vil verken Danmark eller noen andre i NATO ønske å forhindre det. Det vil tvert imot bli ønsket velkommen.
USA etablerte Thule Air Base i 1951, og basen har spilt en viktig rolle når det gjelder overvåkingen av Arktis og som en del av USAs missilforsvar (Ballistic Missile Early Warning System).
Under den kalde krigen kunne basen huse opp mot 7000 militært og sivilt ansatte personell. I dag antas det at det er 500–1000 amerikanere ved basen, som har fått fornyet strategisk betydning som en følge av Russland og Kinas økte tilstedeværelse i nordområdene. Nedskaleringen i antallet amerikansk personell ved basen er det USA selv som har forestått.
Og når det gjelder tilgangen til sjeldne mineraler, er det lite som stopper eventuelle amerikanske investeringer annet enn et særdeles utfordrende klima, en særdeles vanskelig logistikk og krevende miljøkrav, noe som i overskuelig fremtid innebærer at det trolig vil være mer hensiktsmessig å utvinne sjeldne jordarter og kritiske mineraler fra mer tilgjengelige steder, bl.a. i USA.
Etter å ha lært deg og din retorikk å kjenne nå i en periode på nesten 10 år, tror jeg at det er mer rimelig å lese deg omtrent slik:
Du er en transaksjonsorientert realpolitiker. Du vil Make America Great Again. Det er greit, men ikke greit om det er på bekostning av dine allierte.
Du gir bengen i all diplomatisk takt og tone. Det er ikke alltid konstruktivt, men noen ganger helt på sin plass. Europeiske statsledere trenger å bli satt på plass.
Grønland i nord, på samme måte som Panama-kanalen i sør, er strategisk viktig for USA. Det er på høy tid å demme opp for den økte innflytelsen i USAs nærområder fra kineserne og russerne. Dine forgjengere har neglisert dette fullstendig.
Om du har tenkt at det hadde vært flott å kunne bli den presidenten som økte USAs territorium med tre ganger Texas’ areal ved å gjøre Grønland til USAs 51. stat, synes jeg imidlertid du skal tenke om igjen. Det synes jeg du skal overlate til grønlenderne og ikke la ditt ego komme i veien for folkeretten.
Du har allerede fått demmet opp for kineserne i Panama, og Mexicogulfen heter nå Amerikagulfen. Men glem eventuelle planer om å annektere Grønland! Jeg tror du etter hvert har forstått det selv også, jf. dine seneste mer modererte uttalelser, bl.a. fra møtet med Mark Rutte 13.3.
Grønland går mot uavhengighet fra Danmark, men grønlenderne ønsker ikke å bli en delstat i USA. Det ble tydelig demonstrert under valget på Grønland nettopp.
Om du ønsker å øke USAs militære tilstedeværelse på Grønland, er det bare å kjøre på. Og få gjerne på plass en mineralavtale tilsvarende den som ble inngått med Norge 30. september i fjor og tilsvarende som ligger på forhandlingsbordet i Ukraina. Begge deler vil bli ønsket velkommen både i Nuuk, København og i Brussel.
Med vennlig hilsen
Vaktmester
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
