Alle lurer på hva vi skal leve av etter oljen, men det har de kriminelle funnet ut for lengst: Hemningsløs svindel, bedrag og lureri over alle landegrenser, gjennom så mange kanaler som mulig. Kriminelle er nemlig kreative, internasjonale aktører uten samfunnsansvar eller samvittighet, og derfor trenger de ikke følge noen lover eller regler. Og enda verre: Svindel er så big business at svindlerne er godt finansiert og alltid i forkant for å finne kreative, nye metoder for å stjele verdiene dine.

Bare i løpet av 2024 blokkerte Telenor 54,5 millioner svindelforsøk via anrop, og 64,1 millioner via SMS. Så omfattende er denne nye industrien. Og det var bare en digital sektor. Det paradoksale er at denne negative utviklingen kommer som en følge av digitialiseringen – som jo skulle gjøre verden enklere, sikrere og tryggere for ran og annen kriminalitet, og senke behovet for byråkrati. Det stikk motsatte har skjedd.

Digitalisering er en gavepakke til kriminelle

Svindel og usikkerhet har økt eksponentielt etter hvert som digitaliseringen skrider frem, og enda verre: Digitaliseringen har opphevet alle grenser og barrierer, noe som gjør det nær umulig å etterforske, finne og straffe de kriminelle. Skurker som sitter i Nigeria, Russland, Colombia eller India, løper overhodet ingen risiko ved å angripe den norske byttet. Det er lett å merke om noen tar en tusenlapp fra lommeboken din. Det er langt verre å oppdage at noen tar 12,50 hver måned fra digitale konti.

I praksis har svindlere ingen incentiver for å stoppe, og virksomheten er så lønnsom at de har mer enn nok penger for å klekke ut stadig nye kreative metoder for å høste byttet. Som om ikke dét var nok, har masseinnvandringen sørget for at de kriminelle har sine egne folk på innsiden av det norske samfunnet. Da er det ikke vanskelig for en inder i Calcutta å få en mail til å se ut som den faktisk kommer fra norske NAV. Hurra for fremtiden!

Et gigantisk antall muligheter for svindlere

Myndighetene advarer mot økt organisert kriminalitet, men er paradoksalt nok med på å gjøre svindel til den nye oljen. Diverse regjeringer har nemlig selv startet historiens største svindel gjennom klima-bobleøkonomien, hvor enhver oppfinner, forsker eller grunnlegger av et AS kan søke om klimastøtte for alskens svindel-kreative «klimaløsninger».

Politikerne har også varmt omfavnet svindel med karbontrading eller kvotehandel, samt bistandskorrupsjon, menneskesmugling og velferdssvindel for all verdens befolkning her i Norge, og ikke minst landeveisrøveriet gjennom bompenger – penger som den søkkrike staten aldri har hatt bruk for.

Det er imidlertid ingen tegn til selvkritikk: Det er skattesnytere, folk som kjører litt for fort og folk som flytter til Sveits som er skurkene for myndighetene. Det ikke rart man blir litt forvirret over prioriteringene, men hovedregelen er enkel: «Vi tar dem vi kan få tak i av ærlige borgere, og gjør et eksempel av dem». (Eller noe sånt? Man skal være forsiktig med å lete etter logikk i norsk offentlighet anno 2025.)

Her følger uansett en liste over svindelforsøk du møter i hverdagen, og navnene de ofte går under. Noen av disse er foreløpig sjeldne i Norge, men vær på vakt, ellers er du ranet før du får sagt «strømpriser»:

Phishing: Dette er e-post som ser ut til å komme fra en legitim kilde, for eksempel en bank, NAV, parkeringsselskap eller andre aktører med svært mange brukere, som lurer mottakeren til å oppgi sensitiv informasjon som passord eller kredittkortnummer og koder.

Smishing: Dette er tekstmeldinger som gjør det samme som phishing: Utgir seg for å være fra anerkjente selskaper for å få enkeltpersoner til å avsløre personlig informasjon som passord eller kredittkortnummer og koder.

Vishing: Dette er samme system som de to over, bare at aktørene ringer deg eller legger igjen talemeldinger som utgir seg for å være fra anerkjente selskaper du tilfeldigvis er knyttet til. Dette er noe sjeldnere, siden det krever folk med gode norskkunnskaper, og på verdensbasis er det veldig få som snakker godt norsk.

Identitetstyveri: Dette er å stjele personlig informasjon, for eksempel et personnummer, bankkoder, kredittkortnummer og annet for å svindle til seg penger. Dette skjer ofte gjennom at svindlerne henter ut penger av bankkontoer eller kredittkort, eller tar opp lån i andres navn. Skremmende ofte gjennomføres dette av slekt, venner, bekjente eller gjester i huset.

Kredittkortsvindel: En form for identitetstyveri som involverer uautorisert bruk av en annen persons kredittkort med det formål å kjøpe varer, tjenester eller kontantforskudd. Inkluderer «vennlig svindel», der en persons familiemedlem bruker kredittkortet sitt uten forhåndsgodkjenning.

Abonnementssvindel: Ukulturen med abonnement har eksplodert etter 2020. Før var det ganske vanlig at du kjøpte en digital vare, så som dataprogrammer, spill eller tilgang til nettsiden for å eie det. Nå blir nesten alle slike varer tilbudt med abonnement, som trekkes automatisk fra kontoen din – ofte med så små beløp at du ikke bryr deg, og ofte med automatisk fornyelse hvert år uten skikkelig informasjon. Selv nye biler selges nå med abonnement-tjenester for oppdateringer så du aldri blir ferdig med å betale for den nye bilen din. Noen slike abonnementer kan være umulige å stoppe med mindre du kansellerer kortet det trekkes fra. Derfor kan det være lurt å gjøre dette innimellom for å stoppe pengelekkasjen.

Nettsvindel: Eksempler på dette kan være nettauksjoner eller investeringssvindel som lurer ofre til å betale for varer eller tjenester de aldri vil motta, eller omvendt: Man prøver å tuske til seg verdifulle varer som man ikke vil betale for. Her i Norge forekommer dette ofte på nettsider for brukthandel, som Finn.no og deres «fiks ferdig»-løsninger.

Fakturasvindel: Her sender registrerte selskap ut fiktive fakturaer til en mengde mennesker eller firmaer for fiktive tjenester eller varer, i håp om at en andel mottakere simpelthen betaler på ren rutine. Denne typen svindel var faktisk analog tidligere og var særlig kjent som «katalogsvindel»: Man betalte for å stå oppført i telefonkataloger som ikke eksisterte. Nå kan du få slike fakturaer på mail, i håp om at batalingsrutinene dine ikke er gode gode nok.

Romantikk-svindel: Svindlere lager falske profiler på datingplattformer. Når et forhold er etablert, lover de romantikk, kjærlighet, ekteskap og fremtid, men først må de bare få litt penger til sykdom eller billetter. Kravene eskalerer etter hvert til store summer, og ofrene betaler gjerne fordi de vil at svindelen skal være sannhet. Forbausende ofte blir også alle advarsler fra slekt, venner og myndigheter ignorert, og ofrene kan til og med ta opp store lån for å hjelpe «kjæresten».

Falske nettsider: Svindlere oppretter nettsteder og digitale handelsplasser hvor folk betaler for varer som ikke finnes og som aldri kommer. Slike nettsteder kan ha navn, layout og varer som ligner på kjente nettsteder, bare med noen små «skrivefeil» som det er vanskelig å oppdage.

Nigeria-svindel med forhåndgebyr: Her gir svindlerne et tilbud om andel av en stor formue i utlandet. Det kan være arv, gull, diamanter eller bankinnskudd som (ofte gjennom tragiske og tårevåte omstendigheter) er «låst fast» på en eller annen måte og gjerne må flyttes til Europa for å bli omsatt i cash. For å få hjelp til det, trenger svindlerne deg som «mellommann» til å utløse de store summene, gjerne i form av et større forhåndsgebyr, eller gjennom å bruke bankkontoen din.

Fraktsvindel: Her skaffer en bedrager seg tilgang til en forbrukers e-handelskonto og endrer leveringsadressen for et legitimt kjøp i den hensikt å stjele varene. Særlig dyre varer er utsatt for dette.

SIM-kapring: Også kjent som SIM-deling eller SIM-jacking hvor kriminelle får kontroll over noens telefonnummer. Med dette på plass kan hackere dra nytte av to-faktor-autentisering for å få tilgang til dine bankkontoer, sosiale mediekontoer og mer. Relativt uvanlig i Norge.

Skadelig programvare: Skadelig programvare eller «malware» blir utviklet for å få uautorisert tilgang til en digital enhet eller et nettverk. Intensjonen er å stjele sensitiv informasjon eller forårsake skade på systemet – enten for å svindle ut penger eller bare for å ødelegge. Se også data-kidnapping.

Data-kidnapping: Gjennom virus skaffer kriminelle seg kontroll over en bedrift sitt datasystem, kundesystem, regnskapssystem og alt annet som er databasert, og «låser det ned» så bedriften blir fullstendig lammet. Viruset kan ligge latent i mange år og smitte all backup så det blir umulig å gjenopprette datasystemet. Når angrepet settes i gang, forlanger svindlerne en stor «løsesum» for å gi bedriften tilgang til eget datasystem. Dette har skjedd med store og små bedrifter i Norge, men alle forsøker å holde det hemmelig. Løsesummen kan komme opp i millioner, og er ofte mindre enn å måtte rense datasystemene eller ikke klare å gjøre business.

Tradisjonell kriminalitet: I tillegg kommer naturligvis de analoge formene for kriminalitet, som ran, tyveri og utpressing. Digitaliseringen skulle gjøre slutt på ran av pengetransporter, nattsafer og banker, og det har jo lykkes. Men i stedet kom noe som ble mye mer utstrakt og vanlig. Tradisjonelt butikktyveri har også eksplodert i vestlige land – og det koster ofte mer i lønninger å behandle slike saker enn bare å avskrive varene. Tid er som kjent penger.

Et gigantisk og uløselig problem som bare vokser

Årsaken til denne negative utviklingen er naturligvis at vestlige land er rike, og dermed er ansett som et uimotståelig bytte for røvere – og de røverne trenger på ingen måte være fattige. Man blir rik av å svindle, og de vil bare ha mer og mer, som de fleste mennesker. Å invitere millioner av fattige migranter til vestlige land har også sørget for at Ali Baba og hans 40 millioner røvere har egne folk på innsiden av våre samfunn, og det er en enorm hjelp for internasjonale kriminelle av alle slag.

Så hva gjør vi med dette problemet? Myndighetene er bakpå og bundet på hender og føtter av regler, lover, byråkrati, underfinansiering, internasjonale avtaler, menneskerettigheter og demokratiske rammer som alltid går røvernes vei. Vestlige land er også avhengig av internasjonalt samarbeid med stater som til dels er gjennomsyret av korrupsjon, og som slett ikke har noe imot at vestlige penger strømmer inn i samfunnet.

Mange av statene som de høytutdannede og avanserte digital-svindlerne kommer fra, nyter også godt av norsk bistand. I tillegg har de også begynt å motta «klimastøtte» som en dobbel bistand. Oppå dette kommer den industrielle eksporten av egen befolkning til vestlige land, for at diasporaen skal sende vestlige penger til hjemlandet gjennom jobb eller velferd – ikke sjelden gjennom svindel og regelbrudd der også.

Denne pengestrømmen alene holder liv i fattige og vanstyrte land, som likevel aldri kommer seg ut av fattigdommen og vanstyret – og det genererer igjen fristelsen til å slå seg på kriminalitet, svindel og digitalt bedrag mot vestlige land, siden det tross alt er risikofritt. Aktører som Telenor gjør en kjempejobb, men flommen av svindelforsøk bare eskalerer. Fordi det lønner seg.

Digitalt blir aldri så sikkert som analogt

Mot egne borgere ville slik adferd medføre høy risiko i slike fattige land – som jo gir blaffen i humanisme og hvor soningsforholdet en en straff man aldri glemmer fremfor at man skal «rehabiliteres» på andres regning. Men internasjonal svindel? Who cares? Ofrene er ansiktsløse og hjelpeløse. Det er deg og meg, som alltid stemmer for mer globalisme og digitalisering.

Det er én ting norske politikere aldri får inn i knollen: Digitale dingser blir aldri sikre mot misbruk. Aldri. Er det digitalt, så kan det manipuleres og utnyttes – i motsetning til analoge løsninger. Det er en grunn til at IS og andre terrorgrupper gikk «old school» og baserte seg på papirlapper, brevduer og postmenn, fordi det faktisk er vrient å hacke uten at noen merker det.

I samfunnet vårt på 1980-tallet var det svært vanskelig å svindle noen, for det var få veier inn til byttet, og nesten ingen måter å gjøre det anonymt. Svindel var risikabelt og sjeldent, og vanskelig å komme unna med. Nå kan vi åpenbart ikke venne tilbake dit, men det som er sikkert, er at uansett hva myndigheter og IT-avdelinger finner på for å holde svindlerne borte, så jobber svindlerne med å klekke ut stadig nye løsninger for å få tak i verdiene.

Ser vi en fremtid hvor svindlere kan ta over elbilen din? Låse deg ute eller inne og forlange løsepenger? Bruke den som våpen? Bare fantasien setter grenser med digital teknologi. Det er en evig kamp vi har startet med digitaliseringen, og det er ingenting som tyder på at sheriffen vil vinne en endelig seier. Derfor må du simpelthen være på vakt og være skeptisk overfor alt og alle.

Glem tillitssamfunnet politikerne snakker om. Det er nye, globale tider nå.