Den 12. mars 2025 vedtok Papua Ny-Guineas parlament å endre grunnloven slik at den offisielt erklærer at landet er en kristen nasjon. Endringen ble vedtatt med et overveldende flertall på åtti mot fire stemmer. Efter endringen innledes grunnloven med en meddelelse til Skaperen:

– Vi, folket i Papua Ny-Guinea, anerkjenner og erklærer Gud, Faderen; Jesus Kristus, Sønnen; og Den hellige ånd, som vår Skaper og Opprettholder av hele universet og kilde til vår makt og myndighet, delegert til folket og alle innenfor Papua Ny-Guineas geografiske jurisdiksjon.

Samler nasjonen

Formuleringen samler det store flertall av Papua Ny-Guineas befolkning. 95,6 prosent av de ni millioner innbyggerne kaller seg kristne, 27 prosent av dem katolikker og 19,5 prosent lutheranere. Andre store kristne samfunn er syvendedagsadventistene og pinsebevegelsen.

Grunnlovsendringen er et betydelig steg for landets selvforståelse og identitet. 

Mer enn 300.000 døpt på Papua Ny-Guinea iår

Kannibalene som ble kristnet

Vi vesterlendinger har forbundet landet med alt annet enn kristendom. Fortsatt er første assosiasjon for mange av oss «hodejegere» og «kannibaler» – men bak disse skumle og samtidig fascinerende assosiasjonene skjuler det seg litt selektiv historiefortelling.  

På 1800-tallet begynte europeiske oppdagere og misjonærer å utforske Papua Ny-Guinea. De kom tilbake med ville fortellinger om stammer som samlet på hodeskaller og spiste sine fiender. 

Det sies å ha vært litt sannhet i noen av historiene, men det meste antas å ha vært overdrivelser fra eventyrere som ikke lot sannheten komme i veien for en god historie.  

Hodejakt: Krigføring med stil

Hodejakt var en reell praksis i deler av Stillehavet, inkludert Papua Ny-Guinea. I mange stammer trodde de at å ta fiendens hode ga dem makt og styrke, og på den måten «fanget» de fiendens sjel.  

Menneskespisning hadde også religiøse og rituelle formål. For noen stammer symboliserte det å spise deler av den avdøde, en måte å «absorbere» den dødes ånd på. 

Kugalskap 

En spesiell type kannibalisme innebar at man spiste deler av egne familiemedlemmer for å hedre dem efter deres død. Dette medførte en sykdom kalt «kuru», også kjent som «lattersyke», fordi de smittede utviklet ukontrollerbare latteranfall. 

Kuru viste seg å være en sykdom av samme type som kugalskap. Praksisen tok slutt på 1950-tallet.

Kjendiser kokt i gryte

En av de mest kjente historiene om kannibalisme handler om den britiske oppdageren James Chalmers som i 1901 besøkte en stamme på Goaribari-øya. Da han og hans følge forsvant, ble den britiske offentlighet servert en «sjokkerende» fortelling om at de ble angrepet, drept og spist. 

I 1961 forsvant den amerikanske milliardærsønnen Michael Rockefeller sporløst mens han var på ekspedisjon. Han døde offisielt av drukning efter et forlis, men godt hjulpet av mytene om hodejegere og menneskeetere er den ikke-offisielle årsaken at han ble drept og spist av Asmat-folket som hevn for tidligere tiders overgrep utført av europeere.

Fremdeles idag?

Idag trenger ikke besøkende på Papua Ny-Guinea frykte at de havner i en gryte. Kristningen av landet har ført med seg helt andre skikker – selv om det fra tid til annen dukker opp rykter og anklager om at gamle skikker lever videre i det skjulte.

I 2012 ble en kult i provinsen Madang beskyldt for å ha spist hekseanklagede ofre, og i 2016 ble det påstått at noen mennesker hadde praktisert rituell kannibalisme.

Carl Emil Pettersson, svensken som ble kannibalenes konge