Omtrent 25 sekunder etter oppskytningen fra Andøya, vippet raketten «Spectrum» over og falt ned.

Hverken personer eller infrastruktur skal være skadet. Men dét er vel det eneste positive man kan si om dette symbolet på norsk fiasko.

Raketten var i luften et drøyt halvminutt, før den traff bakken og eksploderte. Isar Aerospace er det tyske selskapet som står bak oppskytingen av raketten fra Andøya Spaceport.

Det er vanskelig å ikke assosiere en slik hendelse med andre norske og europeiske fiaskoer. Bilder fra VG viser at raketten falt ned og eksploderte. En tysk innblanding var selvsagt heller ingen garanti for suksess. Derfor vi joine EU. Slik er logikken.

– Det er satt krisestab hos Andøya Spaceport og vi samarbeider med nødetatene og Isar Aerospace for å skaffe en fullstendig oversikt over situasjonen.

Andøya Spaceport meldte at det var satt krisestab etter en «hendelse». Krisestab er noe vi europeere kan si å ha ekspertise på.

– I forbindelse med operative aktiviteter på Andøya Spaceport, har det vært en hendelse på vår lokasjon på Nordmela, skriver Andøya Space i en pressemelding.

«Hendelse» er et nymotens ord. I dette tilfellet endte hendelsen uten døde mennesker eller voldtatte unge jenter. Men allikevel blir man sittende med en viss bismak i munnen. For alle disse «hendelsene» pleier å følges opp med – nettopp – krisestab.

I pressemeldingen utdyper ikke Andøya Spaceport hva slags hendelse det er snakk om, men at «sikkerhet ved operative aktiviteter» er deres høyeste prioritet.

«Sikkerhet ved operative aktiviteter» høres ut som et begrep på linje med «streng men rettferdig» innvandringspolitikk.

Heldigvis melder selskapet at de arbeider med å kartlegge eventuelle miljø- og materielle skader. DEI og ESG må opprettholdes, uansett fiasko.

Ordfører Kjell-Are Johansen sier til Aftenposten at han fulgte oppskytingen selv.

– Alt fungerte som det skulle, sier han.

Undergangen var altså planlagt? Norge i et nøtteskall: En planlagt fiasko.

Målet med å skyte opp en rakett var «å overvåke været og kunne forutse naturkatastrofer», sier professor ved UiB og leder av romfysikkgruppen Kjellmar Oksavik til TV 2.

– Det er nesten bare stormakter som USA, Kina, India, Russland som makter å sende ting i rommet. Det er en fordel om Europa klarer dette selv.

Sikkert en god idé for et svekket kontinent som virker å planlegge krig med Russland. Professor Oksavik er fornøyd med en rakett som treffer bakken etter 25 sekunder.

– Jeg vil si at dette var en kjempesuksess, fordi ingenting eksploderte på oppskytingsrampen, og den klarte å komme seg flere hundre meter opp i luften, sier Oksavik.

– For en suksess! Klokken 12.30 skjøt Isar Aerospace sitt oppskytningsfartøy Spectrum vellykket opp fra Andøya Spaceport i Norge. Oppskytningsfartøyet ble avbrutt etter omtrent 30 sekunder i luften, og fartøyet falt rett ned i sjøen. Oppskytningsplattformen ser ut til å være intakt, skriver Isar Aerospace på X.

Noen hundre meter opp i luften beskrives som en kjempesuksess, nesten 56 år etter at amerikanerne klarte å lande på månen og returnere med menneskelig last? Datakraften de hadde til rådighet var mindre enn datakraften i små dingser vi bruker daglig, som f.eks. dingsen vi bruker for å åpne bildører (har jeg i det minste lest et sted). Intelligens og innsatsvilje var derimot på et helt annet nivå den gangen.

– Selv om den eksploderte er det en suksess. Jeg vet at de kommer til å studere dette nøye og finne ut hva som er galt slik at de kommer seg lenger neste gang. Det er slik man kommer seg til rommet.

Dette er selvsagt meget kompliserte operasjoner, og at man feiler underveis er helt forståelig. Men det er noe urnorsk ved å fremheve en fiasko som en suksess.

For min del håper jeg kun at Norge aldri får kontroll over rommet. Da kan man plutselig ikke engang rømme til Mars med Elon Musk for å slippe unna galskapen.

 


Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.