5. mars ble det kjent at Storbritannias strafferåd ville innføre et todelt rettssystem hvor etniske minoriteter og transpersoner slipper unna grov kriminalitet med samfunnsstraff.

Selv «two-tier Keir»-regjeringen kunne ikke akseptere dette. Forskjellsbehandlingen ville blitt for åpenbar.

De nye retningslinjene fra strafferådet (Sentencing Council) skulle tre i kraft fra 1. april, men regjeringen og justisminister Shabana Mahmood sa nei.

Labour-regjeringen snur, det blir ingen redusert straff for minoriteter og transer

I går ble det kjent at strafferådet ikke føyer seg etter regjeringen. Nok en britisk skandale er på vei, og selv statsminister Keir Starmer er sjokkert. Han sier til medier at «Hvite menn kommer til å bli behandlet mye tøffere av dommerne fra tirsdag, sammenlignet med andre grupper».

Samtidig stiller GB News ham spørsmål – to ganger – om  hva slags tiltak Starmer ser for seg.

Svaret er: «Alle alternativer er på bordet».

‘White men are going to be treated a lot tougher by judges from Tuesday, compared to other groups’

Keir Starmer told GB News ‘all options are on the table’ after the Sentencing Council refused to scrap rules criticised over concern they will create differential treatment, pic.twitter.com/jSUY8gUJC7

— GB News (@GBNEWS) March 28, 2025

Problemet til Starmer er at han ikke kan forandre vedtak fra strafferådet. Men han kan legge ned hele etaten.

Sir Keir er klar til å endre loven for å overprøve Sentencing Council, men No 10 har avvist å sette en tidsramme for en eventuell lovgivning. I mellomtiden bør hvite britiske menn være forsiktige.

Retningslinjene – som trer i kraft på tirsdag – har skapt bekymring for at kriminelle med minoritetsbakgrunn kan unngå fengsel med en mildere samfunnsstraff. Det finnes ingen krav om lignende bakgrunnsrapporter for lovbrytere med annen etnisk bakgrunn, skriver The Telegraph.

Dommere skal gi spesialbehandling til kriminelle fra etniske, religiøse og kjønnsmessige minoriteter. Med andre ord: Er du en hvit mann, så har du ingenting å lene deg på, hvis du da ikke erklærer deg som «kvinne».

Striden er det største sammenstøtet mellom staten og rettsvesenet siden Brexit, da dommere ble beskyldt for å gå på akkord med sin uavhengighet når de avsa dommer over regjeringens lovgivning.

Skyggeminister for justis Robert Jenrick har også søkt om rettslig prøving av Sentencing Councils retningslinjer i et forsøk på å blokkere dem på grunnlag av at de er diskriminerende.

– Det beste tidspunktet for å fremme en kriselov var da retningslinjene for todelt rettspleie ble vedtatt, men det nest beste tidspunktet er nå, sa Jenrick.

– Labour har sittet på hendene og tillatt todelt rettspleie. Det er skammelig. Alt de gjør fra nå av, er for lite og for sent.

Justisminister Shabana Mahmood er også «ekstremt skuffet» over strafferådets avgjørelse. Hun skriver på X:

«Jeg har vært tydelig på at jeg mener at disse retningslinjene representerer forskjellsbehandling, der noens utfall kan bli påvirket av deres rase, kultur eller religion. Dette er uakseptabelt, og jeg gjorde formelt rede for mine innvendinger mot dette i et brev til Sentencing Council i forrige uke.

Jeg er svært skuffet over rådets svar. Alle muligheter ligger på bordet, og jeg kommer til å lovfeste dette om nødvendig.»

My comment today in response to the Sentencing Council’s decision not to amend their new guidelines:

“I have been clear in my view that these guidelines represent differential treatment, under which someone’s outcomes may be influenced by their race, culture or religion. This…

— Shabana Mahmood MP (@ShabanaMahmood) March 28, 2025

I et brev advarte Mahmood om at retningslinjene risikerte å «undergrave allmennhetens tillit til rettssystemet vårt». Hun sa at det var opp til regjeringen, og ikke dommerne, å utvikle retningslinjer for å takle forskjellene mellom etniske minoriteter i strafferettssystemet.

– En muslimsk kvinne, som meg, er tryggere i dette landet når hun ikke blir behandlet annerledes enn sine medborgere, uavhengig av hudfarge eller trosretning.

Både i USA og Storbritannia tar dommere en stadig større andel av makten, noe som svekker det tredelte systemet som vi vanligvis tenker på som demokrati (lovgivende, utøvende og dømmende).

Dette er også kjent som «lawfare». Dommere, ofte på oppdrag fra andre ikke-valgte personer som f.eks. George Soros, bruker rettssystemet som et politisk virkemiddel.

I henhold til reglene forventes det at domstolene «normalt vil vurdere» å beordre en forhåndsrapport om en lovbryter hvis vedkommende kommer fra «en etnisk minoritet, kulturell minoritet eller trosminoritet» eller er kjønnsforvirret.

Det skal også tas hensyn hvis den kriminelle har en «vanskelig» bakgrunn. Her kan vi gjenkjenne begreper som «trangboddhet, utenforskap  og sosio-økonomiske forhold», samt mangel på fritidsklubber.

Strafferådet gikk videre med retningslinjene i fjor, til tross for advarsler fra Alex Chalk, den forrige justisministeren, som sa at veiledningen risikerte å gjøre vanskeligstilte til en unnskyldning for folk til å begå kriminalitet.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.