USAs utenriksminister Marco Rubio har iverksatt sanksjoner mot den tidligere presidenten i Argentina, Cristina Fernández de Kirchner.

Sanksjonene gjør at hun og familiemedlemmene hennes blir nektet innreise til USA.

Også den tidligere ministeren for føderal planlegging,  Julio de Vido, har fått med seg en slik hilsen hjem fra Trump-administrasjonen.

– Fernández og de Vido misbrukte stillingene sine til å organisere og skaffe seg økonomisk gevinst av korrupsjonsopplegg for offentlige bygge- og anleggskontrakter, noe som resulterte i at millioner av dollar ble stjålet fra den argentinske regjeringen, sa Rubio i en uttalelse fra Det hvite hus.

Skandaleombrust

Rubio kunne tatt hardere i. Saken han refererer til, gjelder ikke bare millioner av dollar, men en milliard.

Sammen med sin nå avdøde ektemann, Néstor Kirchner, styrte Fernández Argentina sammenhengende i 12 år. Først ble Néstor Kirchner valgt fra 2003 til 2007, før konen tok over frem til 2015. Fra 2019 til 2023 var hun visepresident.

Mens det meste gikk på tverke for Argentina under de to radikaliserte peronistenes styre, sørget de selv for å skumme fløten. Rekken av korrupsjonsskandaler har vært lang, og knytter seg til blant annet narkokarteller, mafia og iranske terrorister, som var med på sprengingen av det jødiske senteret i Buenos Aires i 1994.

I desember 2022 ble Fernández dømt til seks års fengsel og livslangt forbud mot å stille til valg, for å ha underslått rundt en milliard dollar i løpet av presidentskapet sitt. Det er 10,5 milliarder kroner etter dagens kurs.

Saken fikk stor politisk betydning og var trolig sterkt medvirkende til at Javier Milei ble valgt.

Fernández tapte nylig ankesaken, men er så langt på frifot fordi hun har anket på nytt, til høyesterett. Også riksadvokaten har anket til topps, og ber om at dommen økes til 12 års fengsel.

Bager med pengesedler

Tiltalen gjelder kontrakter på 51 store, offentlige byggeprosjekter i perioden 2005–2015. Kontraktene gikk til et selskap tilhørende entreprenøren Lázaro Báez, en av ekteparet Kirchners tidlige støttespillere. Påtalemyndigheten mener selskapet ble opprettet kun med tanke på korrupsjon. Så snart Fernández flyttet ut fra presidentkontoret, ble det lagt ned.

Saken havnet i rettsvesenet etter at avisen La Nación kjørte sin egen etterforskning og blant annet kom over en privatsjåfør som førte en detaljert loggbok over veskene med kontanter han hadde kjørt rundt til tidligere offentlige ansatte. Pengene ble gitt i bytte mot at oppdragsgiveren fikk offentlige byggekontrakter.

Kirchner har nektet for alt. Men det er også flere andre saker mot henne på gang i rettsapparatet, blant annet en sak om hvitvasking som involverer barna hennes.

– USA vil fortsette å fremme ansvarliggjøring av dem som misbruker offentlig makt for personlig vinning. Sanksjonene bekrefter at vi forplikter oss til å bekjempe global korrupsjon, sa Rubio i kunngjøringen.

Fallitt og investorflukt

Samtidig som ekteparet Kirchner spiste av lasset, kjørte de Argentinas økonomi i grøften og nasjonaliserte en rekke store foretak og private pensjonsfond.

Pensjoner verdt over 30 milliarder dollar ble plutselig en del av staten. Det store energiselskapet YPF ble regelrett ekspropriert i 2012, sannsynligvis sterkt inspirert av Hugo Chavez’ privatiseringsraid mot utenlandske selskaper i Venezuela mellom 2006 og 2010.

Inflasjonen var på nesten 40 prosent årlig det siste året av Fernández’ embedsperiode. Landet hadde alvorlige gjeldsproblemer, investorflukt, og svartebørshandelen med «blå dollar» blomstret.

30. juli 2014 misligholdt den argentinske stat ved Cristina Fernández sine finansielle forpliktelser for åttende gang i historien.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!