Macron gjør seg høy og mørk, ser for seg franske styrker i Ukraina

Macron fortsetter å pushe på for en støttestyrke, og understreker at den ikke skal være en fredsstyrke. Russerne sier nei til begge deler og advarer Paris mot å komme i konflikt med Russland.

En internasjonal støttestyrke for Ukraina er under planlegging, sier Frankrikes president Emmanuel Macron etter Ukraina-møtet med representanter fra rundt 30 land.

Ifølge Macron er meningen at styrken skal utplasseres etter at en fredsavtale mellom Ukraina og Russland er på plass. Men det er ikke alle de rundt 30 landene som har uttrykt at de ønsker å være med, sier Macron.

– Den skal ikke ha i oppdrag å være fredsbevarende, den skal ikke være ved fronten, den skal ikke erstatte den ukrainske hæren. Men den skal være en støtte, utplassert i visse strategiske områder, for å vise vedvarende støtte, sa Macron på en pressekonferanse etter torsdagens toppmøte i presidentpalasset i Paris.

– Støttestyrkene er et fransk-britisk forslag. Det er ønsket av Ukraina og notert at flere land har uttrykt vilje til å bli med. Det er ikke enstemmig, men det er kjent. Dessuten trenger vi ikke enstemmighet for å oppnå dette, sa president Macron.

Det er vanskelig å måle hvor stor støtte Macron har. Meloni forsøker seg med at USA må være med neste gang. Det tyder på en viss uro. Macron gjør opp regning uten vert.

Ifølge Macron skal en fransk-britisk delegasjon snart reise til Kyiv for å diskutere planene, som også omfatter diskusjoner om formen på den ukrainske hæren.

– Disse utvekslingene mellom militærledere skal angi beliggenhet og antall soldater, slik at det er pålitelig, sa han.

Tysklands fungerende statsminister Olaf Scholz uttrykker nok en gang forsiktighet knyttet til et eventuelt tysk bidrag til en slik styrke.

– I denne forbindelse konsentrerer vi oss om det som ligger umiddelbart foran oss, sa han.

Det inkluderer å styrke Ukrainas forsvar, ifølge Scholz:

– Tyskland har vært ledende i Europa på dette de siste årene og skal fortsette slik.

Europeiske ledere tror fortsatt at amerikanerne kan overtales til å delta. Ingenting tyder på det.

En grunn til at noen europeiske land er mer komfortable med en slik mulig støttestyrke i Ukraina enn andre, kan være at det er uklart om USAs president Donald Trump vil tillate amerikanske styrker og etterretning å bidra.

– Dette krever innkobling og støtte fra USA. Det er en diskusjon vi har hatt med presidenten ved mange anledninger, sa Storbritannias statsminister Keir Starmer.

Macron antydet at de kanskje må klare seg uten støtte fra USA.

– Vi må håpe på det beste og forberede oss på det verste. Mitt håp er at amerikanerne er på vår side og at de vil gi støtte, og til og med spille en aktiv rolle. Men vi må være forberedt på en situasjon der de kanskje ikke vil være med, sa han.

Espen Barth Eide har tilbrakt dagen i Ukraina sammen med Tonje Brenna. Han sier ukrainerne begynner å bli utålmodige. De hører mye prat, men ser ikke resultater.

Før lederne møttes i luksusen i presidentpalasset i Frankrike, ble over 20 personer såret i et russisk droneangrep mot Kharkiv-regionen i Ukraina.

Torsdag ettermiddag førte kraftige angrep til at minst en person ble drept og elektrisiteten slått ut i deler av Kherson, ifølge ukrainske myndigheter.

USA framforhandlet avtaler i forrige uke og denne uken som skal beskytte skipsfarten i Svartehavet og energiinfrastrukturen ellers, men Ukraina og Russland er uenige om detaljene.

De har også anklaget hverandre for å bryte avtalene.

Zelenskyj

Zelenskyj klager over at USA endrer mineralavtalen ustanselig, slik at den er umulig å forholde seg til. Ambrose Evans Pritchard påstår i Telegraph at USA planlegger tidenes ran av Ukraina: USA vil ha rettighetene til halvparten av olje- og gassforekomster, og alt av gruver og infrastruktur. – Det er et ekspropriasjonsdokument, sier Alan Riley fra the Atlantic Council.

Spørsmålet er hvor mye hold det er i påstandene. The Atlantic Council regnes som en gren av CIA, det er fullt av tidligere CIA-sjefer.

Evans Pritchard mener USAs forhold til Ukraina minner om Molotov-Ribbentrop-pakten som førte frem til annen verdenskrig.

I dette miljøet er det ikke rart at Zelenskyj blir inspirert til å kritisere USA. Spørsmålet er om det er lurt å gjøre det for åpen scene.

USA driver konstant og endrer vilkårene for den foreslåtte mineralavtalen med Ukraina, sier Zelenskyj.

Presidenten la imidlertid til at han ikke vil at USA skal tro at Ukraina er imot avtalen. Han uttaler seg på en pressekonferanse etter det tredje møtet i den såkalte koalisjonen av villige land, som jobber med å finne en fredsløsning for Ukraina, som fant sted i Paris torsdag.

Zelenskyj ønsker seg en tøffere holdning fra USA mot Russland, sier han, og mener Russlands president Vladimir Putin forsøker å så splid.

– Han vil virkelig splitte Europa og USA. Putin vil virkelig dét, sier Zelenskyj.

USA har ikke deltatt på noen av møtene til koalisjonen, men har separate forhandlingsprosesser med Russland og Ukraina.

Zelenskyj kritiserer også signalene om at det kan komme lettelser i sanksjonene mot Russland.

– Signalene vi har hørt fra Saudi-Arabia eller fra den retningen om sanksjonene, om at de kanskje lettes, det er veldig farlige signaler, sier presidenten.

Det er i Saudi-Arabia USA har hatt separate forhandlinger med Russland og Ukraina.(NTB)

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!