Forbrukeropplysning: Ti skjulte kostnader for batteribiler

Før var det abort og ulv man ikke burde diskutere i familieselskap, men fremveksten av globalisme, flerkultur, woke og klimahysteriet har sørget for at antallet følsomme emner har vokst dramatisk. Alle disse selskapelige minefeltene er preget av at folk sitter på absolutte sannheter, og derfor ender ethvert forsøk på debatt med skyttergravskrig og idioterklæringer i alle retninger. Og et av disse nye farlige temaene gjelder spørsmålet om elbil eller drivstoffbil.

Det spesielle i denne debatten er at folk som kjører drivstoffbil, gir blaffen i hva folk velger å kjøre rundt i, men forbeholder seg retten til selv å velge fremdriftssystem etter hva som passer deres behov, livssituasjon, økonomi og preferanser, ikke minst fordi elbiler har sine klare svakheter på flere punkter. Dette er en rød klut for batterifolket, som på sin side vil aldri høre snakk om svakheter. De insisterer ikke bare på at de har både høyere moral og høyere IQ, men også at de har kjørt batteribilen en million kilometer på fire år, og aldri har hatt noen problemer, aldri vært på verksted, og batteriet er bedre enn da det var nytt. Og derfor skal alle kjøpe batteribil. Nå! Hva skal man si til sånt?

Det beste er å nikke taust og imponert og – for å bevare matroen – heller bytte emne til kjendiser, fotball eller hundehold. Batterbil-eiere minner nemlig svært mye om Citroën-eiere på syttitallet, der de alltid sto grøftelangs eller på verksted, men likevel insisterte på at dette var verdens beste biler og at de aldri hadde opplevd noen feil. Og spurte man hvorfor disse rust-inkubatorene var så mye bedre, landet det alltid på fjæringen, som var pneumatisk og uten sidestykke. Litt som elbileiere alltid lander på at bilen deres går fra 0 til 100 på 2,9 sekunder, og «dét gjør’ke dieselkjerra di!» For den slags er jo nyttig i hverdagen.

Mye kjøpepress og reklame, men lite forbrukeropplysning

Siden Document.no ikke er et middagsselskap, kan vi imidlertid publisere tørre fakta om batteribiler og deres ulemper og fallgruver. Ikke fordi vi bryr oss om hva folk kjører, men fordi vi liker at folk får tosidig informasjon – og dét er det skremmende lite av når det gjelder innføringen av batteribiler i Norge. Presset for å kjøpe batteribil er like ensidig som for å kjøpe Trabant i gamle DDR, og antall pressgrupper og organisasjoner som jubler over de enorme fordelene er like mange som antall nye bilmerker du aldri har hørt om. Kjøp-kjøp!!

Men det er altså noen skjær i sjøen for batteribiler. Det er det alltid, uansett hvilken bil du kjøper og uansett om bilen er splitter ny, godt brukt eller veteran. Det er faktisk bruktbiler som er de mest solgte bilene i Norge, særlig fordi vi alle kjører bruktbil – også de som rullet ut fra forhandleren for ti minutter siden. Miljøpolitikere vil at du skal kjøpe elbil fordi det er miljøvennlig, men det er en tvilsom sannhet, og det er ikke derfor folk kjøper dem.

Den største driveren for batteribiler er at de er billige, siden det fortsatt er store fritak fra våre skyhøye og særnorske bilavgifter – som har blitt tilsvarende høyere for nye drivstoffbiler, for aktivt å ødelegge markedet. I tillegg er det priskrig der ute, hvor kinesiske biler som ingen har hørt om, blir kastet etter deg – og som om ikke dét var nok, faller brukverdien på batterbiler fort, mens den går oppover for drivstoffbiler, så det er lett å bli forvirret. La meg derfor rydde opp litt.

Her er 10 skjulte kostnader du bør vite om før du bytter fra bensin til batteri.

1: Svært kostbart drivbatteri: Drivbatteriet på elbiler utgjør mellom 30 og 50 prosent av bilens verdi, og dette er årsaken til at batteribiler er dyrere å produsere enn drivstoffbiler. Batteriet er en lukket pakke på undersiden av bilene, og det tåler ikke mekaniske skader. Det blir også slitt med årene, og når garantien går ut, kan du når som helt måtte bekoste et nytt. Er bilen 8 til 10 år gammel, er det sjelden dette vil lønne seg, og bilen blir heller skrotet.

2: Lang ladetid og dyr hjemmelader: Å lade en batteribil fra en vanlig stikkontakt, er ikke å anbefale, derfor må en elektriker montere hjemmelader hos deg. Hvis du bor i blokk og ikke har egen biloppstillingsplass eller garasje for dette, er det ikke å anbefale å kjøpe elbil. Da blir du nemlig avhengig av offentlige ladere og hurtigladere som mange andre også bruker.

3: Rask avskrivning: Elbiler er forbruksprodukter som avhenger av folks vilje til å kjøpe brukte batterier, og det er vanskelig å fastslå hvordan et batteri har blitt behandlet av forrige eier. Mye hurtiglading vil f.eks. påvirke levetiden. Uten batterigaranti er derfor elbiler i praksis verdiløse. I tillegg lover produsentene at stadig ny og bedre teknologi er rett rundt hjørnet, og defor blir elbiler fort «gammeldagse». Alt dette gjør verditapet på elbiler veldig stort.

4: Varierende rekkevidde: Når reklamen oppgir rekkevidden på en ny batteribil, gjelder det rekkevidden i aller beste fall. I virkeligheten vil rekkevidden bli kortere avhengig av antall passasjerer og bagasje, rullemotstand, motvind, dekktrykk, oppoverbakke, bruk av AC eller varmeapparat, og ikke minst av temperatur. Kuldegrader påvirker både ladetid og kjørelengde negativt – til dels kraftig, uansett hva reklamen og selgeren sier.

5: Høyere forsikringspremier: Verkstedskostnader har eksplodert i Norge for alle typer biler. Men elbiler er ofte dyrere å reparere fordi de har mange digitale systemer, kostbart utstyr, svært høye delepriser, og brukte deler lar seg knapt nok oppdrive. I tillegg har kraftige motorer og digitale storskjermer gjort elbiler mer skadeutsatte. Alt dette fører til høyere forsikringskostnader.

6: Færre verksteder kan betjene elbiler: I hundre år har det eksistert billigere «bakgårdsverksteder» som kan fikse bruktbilen din med brukte deler og kreative løsninger. Ikke alle disse jobber med elbiler, og de vil heller henvise deg til autoriserte verksteder. Dermed blir det mindre konkurranse, noe som igjen kan bety høyere priser og lengre ventetider.

7: Økt slitasje på dekk og understell: Elbiler er vesentlig tyngre enn drivstoffbiler. I tillegg har de langt høyere torsjonskraft og hestekrefter som gir suveren akselerasjon. Dette fører til raskere dekkslitasje og høyere vedlikeholdskostnader, også fordi elbiler gjerne har spesielle dekk som koster vesentlig mer en vanlige dekk.

8: Begrenset tilgang til hurtigladere: Myndighetenes ekstreme økonomiske incentiver gjør at salget av elbiler har gått fortere enn noen så for seg. Derfor har ikke utbyggingen av ladepunkter klart å henge med. Dette gjør det viktig å ha egen ladestasjon hjemme, og legger man ut på langtur, må man være forberedt på at lading kan ta tid, også fordi ladestasjoner ikke alltid leverer det reklamen lover.

9: Ekstra avgifter for programvareoppdateringer: Det blir stadig vanligere at bilkjøpere må betale for oppgraderinger og abonnere på tilgang til bilens digitale funksjoner. Dette er en skjult kostnad som bilkjøperne ikke har kontroll over, og som når som helst kan øke i pris eller termineres hvis bilmerket går konkurs eller det oppstår politiske problemer. Det gjør det også usikkert hvor lenge fabrikken gidder å holde bilen din oppdatert.

10: Avhengighet av strømpriser: Prisen på bensin og diesel har eksplodert de siste årene, og kan variere med flere kroner fra dag til dag. Men strømpriser er langt mer volatile, og i tillegg er kommersielle hurtigladere underlagt den prissettingen som selskapet bestemmer. Det er sjelden eieren av bensinstasjon har noe å si for denne prissettingen, for de eier ikke laderne.

Hva slags bil er best?

Elbil-lobbyistene insisterer på at alle skal være som dem og kjøpe elbil, fordi det er «fremtiden» og «miljøvennlig». Dette er å villede folk. Glem moralisme, miljø, pressgrupper, naboen, motebølger og jåleri. Det aller viktigste når du kjøper bil, er å kjøpe bilen som passer ditt behov, ditt bruksmønster, din livssituasjon og ikke minst din økonomi. Bil er alltid dyrt uansett hva du kjører, og myndighetene vil sørge for at det bare blir dyrere og dyrere.

Hvis du har begrenset økonomi, bor i iskalde nord og bare kjører langturer med tungt lastet bil i øde strøk uten ladestasjoner overalt, er det ganske sprøtt å lease en ny elbil til en million. Hvis du har penger nok og bare bor i varme strøk, og bare driver småkjøring i byen, så kan en liten elbil til 300.000 være den beste løsningen. Bil er nemlig et verktøy som skal gjøre hverdagen enklere, ikke et luksusgode som skal gjøre hverdagen din mer komplisert.

Bil er bil. Det er fire hjul og et ratt, som tar deg dit du trenger på billigst mulig måte. Alle biler har ulemper og fordeler. Alle biler koster penger. Alle biler trenger service, reparasjoner og vedlikehold. Det er i praksis ingenting en elbil gjør bedre enn drivstoffbiler – kanskje bortsett fra å akselerere fra 0 til 100 på tre sekunder og tilsynelatende se billigere ut. Men det kommer også helt an på mange faktorer.

For de fleste med normal økonomi er det viktigste rundt bilkjøp å få mest mulig for pengene og ta minst mulig risiko. Det gjør du ikke ved å lease en kinabil til en halv million. Trust me. Kjøper du et EU-godkjent «vrak» på Finn.no til 30.000 kroner, kan du maksimalt tape 27.000 kroner hvis den ryker i morgen. Det er mindre enn du taper på ti minutter etter å ha rullet din nye Tesla ut fra bilforhandleren. Dét kan det være nyttig å merke seg.

Hvis «vraket» holder i to år uten store kostnader, har du spart veldig, veldig mye penger. Det er et sjansespill, men det er mye du kan gjøre selv, og det finnes massevis av billige brukte deler til kurante drivstoffbiler. Kjøp helst en fra før 2015. Etter dette ble kvaliteten dårligere og digitaliseringen og rensesystemene langt mer kompliserte.

Til slutt: Myndighetenes totalitære klimapolitikk er i praksis helt ødeleggende for bilmarkedet: I stedet for at folk velger den bilen de har behov for, skal alle kjøpe bilene som myndighetene bestemmer – akkurat som med Trabant i DDR. Vi har bare ikke sett alle konsekvensene ennå, for Norge er omgjort til tidenes samferdselseksperiment.