Finansminister Rachel Reeves får ikke fart på britisk økonomi. Nå varsles kutt i velferdsordninger.
Reeves sa i morges at hun var «helt sikker på» at folk ikke vil bli presset ut i fattigdom som følge av velferdsreformene. Statsminister Keir Starmer er enig i Rachel Reeves’ påstand, skriver The Telegraph.
Starmers talsperson sa det slik:
– Statsministeren deler selvsagt den oppfatningen som finansministeren ga uttrykk for i morges.
– Hele poenget med denne regjeringens agenda er å øke levestandarden og få folk tilbake i arbeid, slik at det blir mindre sannsynlig at folk lever i fattigdom.
Men ifølge myndighetenes egen konsekvensanalyse vil kuttene føre til at en kvart million flere mennesker havner i fattigdom, deriblant 50.000 barn.
Labour-regjeringen har påpekt at konsekvensanalysen ikke tok hensyn til en ny innsats på 1 milliard pund i året for å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid.
Lederen for Det konservative parti, Kemi Badenoch, er kritisk, og skriver på X:
– Rachel Reeves’ «smoke and mirror» har feilet. Alle kan se dette kaotiske krisebudsjettet for hva det er.
Rachel Reeves’ smoke and mirrors have failed. Everyone can see this chaotic emergency budget for what it is
pic.twitter.com/Zf2VD9vPGt
— Kemi Badenoch (@KemiBadenoch) March 27, 2025
Danny Kruger, Tory-partiets skyggesminister for arbeid og pensjon, beskyldte Rachel Reeves for å ha forhastet regjeringens velferdsreformer fordi hun hadde «krasjet økonomien».
– Så de har hatt et krisebudsjett med kutt i ytelsene til funksjonshemmede. Hvis de ikke hadde hatt det så travelt, ville de kanskje ha innsett at disse grove reformene også rammer pleiere – 150.000 mennesker, som har gitt avkall på inntekt for å ta seg av en kjær, er avhengige av pleiepenger for å få endene til å møtes, og som nå kommer til å miste dem.
– Så de balanserer regnskapet på ryggen til dem som er minst i stand til å bære byrden, og det er Labour, som lar andre betale for fiaskoen med budsjettet sitt.
Reeves får også kritikk fra egne partimedlemmer. Rachael Maskell sitter i Underhuset for Labour. Hun har presset regjeringen til å trekke tilbake kuttene i velferden, da hun sa at ministrene hadde «misforstått» reformene.
– Nå som vi har fått konsekvensanalysen, har vi sett at nesten 400.000 funksjonshemmede kommer til å bli skjøvet lenger ut i fattigdom, 50.000 av dem er barn, og 150.000 omsorgspersoner kommer til å miste livlinen i å yte denne omsorgen. Vi har ikke et sosialt omsorgssystem som kan erstatte det. Dessuten er det dyrere.
– I dag vil jeg bare snakke sannhet til makten, noen ganger tar regjeringer feil, og jeg ber regjeringen om å reflektere alvorlig over denne politikken. Den første halvdelen av arbeidstiltakene er bra, den andre halvdelen kommer til å svikte mange mennesker. Vær så snill å reflektere over dette og trekk tilbake denne politikken.
I går ble det kjent at Reeves halverer den forventede økonomiske veksten i år, fra 2 til 1 prosent.
Anslaget kommer fra The Office for Budget Responsibility. Reeves sa hun ikke var fornøyd med tallene og lovte å ta grep for å sikre økonomisk vekst. Men så sent som i slutten av januar lovte finansministeren en britisk «kickstart» for økonomisk vekst.
En slik kickstart ser ut til å la vente på seg. Det britene nok kan forvente, er enda flere skatteøkninger. Ifølge The Times har finansministeren lite finanspolitisk handlingsrom, mener Institute for Fiscal Studies, etter at president Trump kunngjorde bil-toll.
Reeves sa at regjeringen sitter i «intense forhandlinger» med USA som også omfattet andre tollsatser, blant annet på stål.
USA er det nest største eksportmarkedet for biler produsert i Storbritannia, og står for 16,9 prosent av eksporten i 2024, eller rundt 100.000 kjøretøy, ifølge bransjeorganisasjonen Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT).
USAs internasjonale handelskommisjon spådde at en importtoll på 25 prosent ville redusere importen med nesten 75 prosent. Bare biltollen vil redusere salget med 5,7 milliarder pund, som utgjør 78 milliarder norske kroner.
Dette vil ha en negativ effekt på Storbritannias økonomi, særlig på noen av landets viktige produksjonssentre.