Klimakrisen truer NATOs forsvar, og Sverige kommer til å bli rammet. Dette melder SVT.
Klimaendringer påvirker allerede samfunnet og vil få enda større konsekvenser i framtida, hevder SVT. Når det gjelder militære operasjoner, kan det i betydelig grad svekke evnen til å kjempe. NATO ønsker nå at medlemslandene tilpasser seg.
Mange av Europas militære styrker er tilpasset et klima som vi ikke lenger har. Allerede nå er deler av den militære kapasiteten utsatt for problemer. Det viser en rapport fra NATO som inneholder flere eksempler. Kraftig regn gjør det vanskeligere å operere radarsystemer, varmere luft gjør det vanskeligere for fly å operere, og høyere vanntemperaturer gjør det vanskeligere å spore fiendtlige ubåter.
Ifølge James Appathurai, assisterende generalsekretær i NATO, haster det for NATOs allierte å tilpasse seg. «Vi må se på klimaets innvirkning på den militære effektiviteten», uttaler han til SVT.
Den amerikanske hæren har jobbet med klimatilpasning i flere år. Allerede i 2022 satte den seg som mål å elektrifisere alle militære kjøretøy som ikke brukes i strid, og redusere avhengigheten av fossilt brensel ved å bygge lokale strømnett, i mange tilfeller ved hjelp av fornybar energi som sol og vind.
Selv om dette ofte betyr redusert klimapåvirkning, er det militær effektivitet som er målet, ikke hensynet til miljøet.
Ifølge Appathurai haster det for NATO-medlemslandene å tilpasse seg. Han håper at landene kan gripe muligheten til å samarbeide. Hvis ett land får tilgang til innovativt materiell, kan det spres til hele alliansen, sier han. «Så det er mange fordeler med å være med i NATO, selv på dette området står ingen nasjon aleine».
I 2024 bestemte det svenske forsvaret seg for å sette i gang en studie om hvordan framtidas vær vil påvirke ulike militære operasjoner.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener også NATO må satse mer på klimatiltak. På sikt kan klimatrusselen bli den største for global sikkerhet, hevder han.
«Hvis vi ikke lykkes med våre globale ambisjoner om utslippskutt, vil klimaendringene utvikle seg til å bli vårt største sikkerhetspolitiske problem», uttalte Eide i 2024.
Samtidig har NATO kastet seg over mulighetene som ny klimateknologi tilbyr, ifølge ham.
For eksempel å bytte ut dieselen i militære kjøretøyer med hydrogen som er produsert med vindkraft ute i felt. NATO har forpliktet seg til 45 prosents reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet innen 2030, og netto-null utslipp innen 2050.
«Men man må ha en strategi for å ta i bruk teknologien. Forsvarsmateriell i Norge har allerede prosjekter på hvordan man tenker på fremtidig energibruk», hevder Espen Barth Eide.
Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!
