Tyske politikere i Forbundsdagen og på delstatsnivå lufter tanken på å gjenopplive Nord Stream 2 når krigen i Ukraina er over og sanksjonene kan oppheves. Det danske energidirektoratet har gitt tillatelse til at ledningen kan «korkes», slik at det ikke lekker ut mer gass.
For noen er Nord Stream et symbol på russisk innflytelse i Europa, for andre er de et bevis på nytten av handel med en stor nabo i øst som sitter på ressurser som Europa ikke klarer seg uten.
Det er Berlingske som gir en oversikt som viser at tanken om Nord Stream 2 ikke er død. Ledningen kostet 80 milliarder å bygge, men rakk aldri å bli åpnet. Trump innførte embargo på fullføringen, et vedtak Biden opphevet med en gang han tiltrådte.
Men noe endret seg i Washingtons holdning i takt med opptrappingen i Ukraina. I februar 2022 truet Biden med å sette en stopper for Nord Stream hvis Putin invaderte. Olaf Scholz sto ved hans side da han sa det. Journalist Andrea fra Reuters spurte forbauset: – Men hvordan skal dere klare dét, ledningen er jo tysk? – Tro meg, vi er i stand til det, svarte Biden med et smil.
26. september samme år gikk ledningene i lufta. Dermed forsvant en viktig energitilførsel til Europa. Norsk gass erstattet den russiske, og den norske stat tjente tusenvis av milliarder.
Nå er det tyske politikere som snakker om å gjenopplive Nord Stream.
I januar kom det frem, at Nord Stream 2, som er schweizisk baseret, har fået mulighed for at udskyde en eventuel konkurs.
Og så sent som i januar fik Nord Stream af den danske energistyrelse tilladelse til, at der – groft sagt – kan sættes en slags propper i rørledningen. Det skal sørge for, at der ikke kommer mere gas ud fra rørene.
Mange navn svirrer gjennom luften, blant annet forretningsmannen Stephen Lynch og tidligere Tyskland-ambassadør Richard Grenell. At Trump skulle være interessert i å gjenopprette forbindelsen mellom Tyskland og Russland, vil være fredsbyggende etter en opprivende krig. Opprinnelig var det Trump som advarte Tyskland mot russisk energiavhengighet. Tyskerne lo av ham.
I slutten av forrige uke meldte en av CDUs tungvektere, Michael Kretschmer, ministerpresident i delstaten Sachsen, seg på banen. Han har tidligere tatt til orde for gjenåpning av Nord Stream 2. Denne gangen handlet det om sanksjonene.
«I mellomtiden gjør vi oss selv mer skade enn gagn i dette landet [Russland]», sa han til NTV TV.
Et av de store navnene her er Manuela Schwesig, ministerpresident i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Med penger fra Nord Stream 2 har hun rett og slett opprettet en interesseorganisasjon for å hjelpe Moskva med å unngå sanksjonene. Hun har imidlertid ikke vært involvert i den siste kampanjen.
Det har derimot hennes partikollega Dietmar Woidke, ministerpresident i Brandenburg, som nylig uttalte at han håper at russisk olje igjen kan kjøpes når freden er gjenopprettet i Ukraina.
Støtten til krigen i Ukraina er på retur blant tyskerne. Både Die Linke og AfD er motstandere av fortsatt støtte til Kyiv, de står for 30 prosent av delegatene i Forbundsdagen. CDU/SPD kan ikke gjøre akkurat hva de vil.
De mest krigshisserske er De Grønne, men de er på vei ut. Men ikke før de har sikret flertall for opptak av et gigantisk lån til opprustning, noe som krevde forandring av grunnloven.
Nord Stream er politisk følsomt. Sabotasjen er ikke oppklart, men i en ny bok fra Alf R. Jacobsen sannsynliggjøres det at USA sto bak, med norsk hjelp. Også den tyske, danske og svenske regjering var implisert. Det er lagt fullstendig lokk på saken.
https://www.berlingske.dk/internationalt/alle-troede-putins-fangarme-ind-i-tysk-politik-var-kappet-for