Gunnar Kagge: nok en rablende Aftenposten-journalist

Aftenposten har Christina Pletten, som skriver historie med sine karakteristikker av Trump. Slik avisen blir husket for sin forståelse for fascismen i tredveårene, vil den bli husket for fremstillingen av Den amerikanske revolusjon 2.0. Det er et stykke svart propaganda, uten kontakt med virkeligheten.

Aftenposten er del av mediene som forsvarer ødeleggelsen av Amerika. Nå taper de i USA, men det gjelder å forsvare at revolusjonen sprer seg til Europa. De slåss for at Europa skal bli ødelagt før redningen kommer.

Gunnar Kagge er en annen journalist som er blitt radikalisert med årene. Han gir en profil på Stephen Miller som alle som kjenner Miller må le høyt av.

Miller er en mann som passer best i bakgrunnen og i de lukkede rom. Han har bare drevet valgkamp for seg selv én gang. Det var for å komme inn i elevrådet på videregående. Den gang lovet han at elevene skulle slippe å plukke søppel. Det kunne de overlate til vaktmesteren.

Man skal lete lenge etter avisartikler som beskriver noe sjarmerende ved Miller. Medelevene hans husker en ung gutt som nærmest virket født til å være i opposisjon mot alt som var vanlig i liberale Santa Monica i California.

Vanity Fair beskriver hvordan den høye pannen hans «glir over i et langt, blekt ansikt, skeptisk og uten sjel i øynene, en trassig underleppe. Det er ikke ofte et ansikt sier så mye om personen på innsiden».

Miller er i dag en erfaren, vennlig, humoristisk politiker. Beskrivelsen ovenfor viser at Kagge ikke aner hvem Miller er. Miller gjør et sympatisk inntrykk. Han fremstår ærlig og sier hva han mener.

Men det gjør ham til en hatfigur for de radikaliserte journalistene.

Den andre perioden er ikke som den første. Det som virket i 2016–2020, virker ikke denne gang. Journalistene gjør seg selv til latter. Kagge og Aftenposten merker det ikke.

En annen avis skriver at når han står på talerstolen, krummer han alltid nakken som om han gjør seg klar til en fysisk kamp.

Kagge gjør en utilgivelig feil. Han sjekker ikke historiene han kolporterer, han kan ingenting hverken om Miller eller Trump. Alt dreier seg om å svine til den han skriver om.

Han skriver om voldtektssaken kjent som La Crosse.

Miller kom i medienes søkelys mens han studerte ved prestisjetunge Duke University. Universitetet ble rystet av en voldtektssak. To «eksotiske dansere» ble leid inn av lacrosse-laget. Én av dem hevdet dagen etter at hun ble utsatt for gjengvoldtekt.

Det ble en nasjonal skandale. De mistenkte ble hengt ut i hele landet. På universitetet markerte Miller seg som en forsvarer av de tiltalte. Han fikk stor oppmerksomhet i nasjonale medier.

Etter at voldtektssaken ble henlagt, fikk Miller jobbtilbud fra erkekonservative republikanere i Washington D.C.

Naturligvis. «Erkekonservative», hint-hint.

Det Kagge ikke har fått med seg, er at kvinnen for noen måneder siden sto frem og erkjente at hun løy. Hun sendte unge hvite gutter i fengsel og ødela deres karrierer fordi journalister som Gunnar Kagge sto klar til å tro henne.

USA har gått videre. De har lært. Demokratenes bruk av tilsvining har gitt en backlash, som med Christine Blasey-Fords anklager mot Brett Kavanaugh.

De er ikke kognitivt i stand til å erkjenne at noen bruker anklager politisk.

Men norsk elite har ikke beveget seg. De tror fortsatt på Blasey-Ford og La Crosse-anklageren.

Fordi de liker det, det passer inn i deres politiske kram.

Atten år etter at hun sa at Duke LaCrosse-spillerne voldtok henne, innrømmet Crystal Mangum at hun løy og ba mennene om tilgivelse. Mangum soner i fengsel for drapet på sin daværende kjæreste i 2013.

Hun beskyldte David Evans, Collin Finnerty og Reade Seligmann for å ha voldtatt henne i 2006. Mennene ble frikjent.

Hun sitter i fengsel for drap på kjæresten.

Men hvis Kagge skulle ta inn virkeligheten, ville det bli vanskelig for ham å fortsette krigen mot Trump og Maga.

Som ledd i denne kampen brukes elementer som de låner fra kommunister og nazisters verktøykasse: De demoniserer motstanderen.

Innvandringspolitikk er det som opptar ham sterkest. Interesseorganisasjonen Southern Poverty Law Center (SPLC) kartlegger rasisme og diskriminering. De mener at Miller bruker en blanding av «skremsler og fremmedfrykt» for å stanse all innvandring til USA.

Da mediene viste bilder av gråtende barn som var skilt fra sine foreldre på grensen, skal Miller ha syntes at det var helt greit. Det var hans idé å splitte familiene.

SPLC er radikalisert og er i Soros-stallen. Dette er krefter som bruker betegnelser som rasisme og nazisme helt bevisst.

Det var Obama som skilte familier og oppfant «burene».

Det blir ikke noe igjen av Kagges anklager. De er en ren hit piece.

Men hvordan kjennes det å se seg selv i speilet etter å ha karaktermyrdet en anerkjent og respektert politiker?

Hvis man lurer på hvorfor Kagge bruker slegge, er det nok å se alle klippene der Miller forsvarer deportasjonen av medlemmer av det venezuelanske kartellet Tren de Aragua. En Obama-dommer forsøkte å stanse flyene mens de var i lufta. Det er invasjonen av USA som Biden sto for som nå er truet, og liberale dommere gjør alt de kan for å torpedere utsendelsene.

Men Trump har kategorisert kartellene som terrororganisasjoner. Det gir ham vide fullmakter.

Demokratene satser derimot på de kriminelle og illegale. Det samme gjør Aftenposten.