Stigende strømpriser, sammen med strømmonopolets såkalte eloverføringsavgift, rammer også svensk industri.
Det har fått alvorlige konsekvenser for papirfabrikker i Sør-Sverige.
Flere papirfabrikker har sett seg nødt til å stanse produksjonen, foreta omfattende nedskjæringer og permittere ansatte, skriver avisen Näringslivet.
Lessebo Paper stanser papirproduksjonen midlertidig på grunn av de skyhøye strømprisene. Det samme gjelder Klippan papirfabrikk i Skåne.
– Dette er veldig sterke varselsignaler, sier Per Hidesten, administrerende direktør i Industriarbetsgivarna.
Han varsler om oppsigelser og omlokaliseringer i industrien. Dette betyr at man flytter produksjonen til enten et annet sted i Sverige eller at man forlater landet.
Men Lessebo Paper er kanskje ikke helt uskyldige i utviklingen, siden man på deres hjemmeside møtes med følgende slagord:
Vi har produsert papir i mer enn 300 år, en tradisjon som er preget av vår natur. Vårt klimavennlige papir produseres med ansvar for miljøet og kommende generasjoner.
Lessebo Paper arbeider for å begrense klimapåvirkningen og gjennomføre alle sine forretningsaktiviteter på en bærekraftig måte.
Sør-Sverige sliter på grunn av nedleggelsen av flere kjernekraftverk. Som i hele Europa har «det grønne skiftet» rammet industrien hardt. Samtidig har oljekraftverket i Karlshamn gått for fullt i flere perioder.
Lars Turunen, formann i Pappers avdeling 94, forteller at fabrikkens strømutgifter har økt fra 3 millioner euro til 19 millioner euro i året, skriver Fria Tider.
– Det er nesten som å klype seg i armen, sier han i et intervju med Arbetet.
Turunen er dypt bekymret for vinteren, ikke bare for industrien, men for samfunnet som helhet.
– Enslige og folk med lav inntekt, hvordan skal de klare seg?
Kanskje de havner i kø i godt over et år, som norske arbeidere som mister jobben i konkursbølgen som er selvpåført av våre politikere.
Klippans Bruk i Skåne har også blitt hardt rammet. En av bedriftens papirmaskiner legges ned, og rundt en tredjedel av arbeidsstokken har blitt sagt opp.
– Etter pandemien kom denne elendigheten, sier administrerende direktør Olle Grundberg til SVT Nyheter.
Fabrikken produserer nå med omtrent halv kapasitet. I tillegg til de høye strømprisene peker han på naturgass som en annen tung kostnadsbyrde. Til tross for god etterspørsel etter selskapets produkter, er lønnsomheten truet.
I Hyltebruk har Hylte Paper permittert 60 av sine 270 ansatte. Også her oppgis strømprisene som hovedårsaken til oppsigelsene.
– Hvis fabrikken hadde ligget nord for Gävle, ville strømkostnadene våre ha vært 200 millioner svenske kroner lavere per år», sier administrerende direktør Roger Bergström.
Elområdesystemet i Sverige skaper store prisforskjeller mellom landets regioner. I februar var gjennomsnittsprisen i elområde 1 (Nord-Sverige) 12,9 øre per kilowattime, mens den i elområde 4 (Sør-Sverige) var på hele 103,9 øre.
Sør for Gävle er det direkte ulønnsomt å drive visse typer industri. Mange selskaper vurderer nå om det i det hele tatt er bærekraftig å fortsette virksomheten i Sverige. I mitt hjemfylke Rogaland opplever man det samme, skyhøye strømpriser sammenlignet med andre områder i Norge.
Årsaken er ikke mangel på energi, siden Rogaland og området ned mot Kristiansand er den aller største energileverandøren i Norge. Men de foraktede kablene til Tyskland og England er nettopp derfor plassert her.
Per Hidesten, administrerende direktør i Industriarbetsgivarna, mener at situasjonen er akutt. Hele industrikonsern står i fare for å bli lagt ned.
– Bedrifter beskriver at de må vurdere å legge ned produksjonen fordi det er mindre kostbart enn å fortsette», sier han. Dette gjelder både skogindustrien, stålindustrien, byggevaresektoren og verkstedsindustrien.
Industrien etterlyser nå tydelige og raske politiske beslutninger.
– Vi har hatt mange politikere på besøk, men vi vil ha klarhet om fremtiden, sier Göran Fransson, administrerende direktør i Klippans Bruk.
Lars Turunen sier det samme: Bransjen har ikke råd til å vente lenger.
Hvis ikke noe skjer snart, risikerer papirindustrien i Sør-Sverige en langvarig strukturkrise. I verste fall flyttes produksjonen til utlandet – med tapte arbeidsplasser og tapte eksportinntekter som resultat.