Minst to kirker i Bergen feirer islam under ramadan. I Nykirken sist helg, og i Laksevåg kirke nå lørdag kveld. Imens bygger muslimene stormoské, midt i sentrum.

Fredag 14. mars var det islamsk iftar i Nykirken i Bergen, og lørdag 22. mars blir det iftar i Laksevåg kirke, også den i Bergen. Begge kirkene er del av den ærverdige kirkehistorien i Bjørgvin bispedømme. Nykirken ligger på Nordnes og er fra midt på 1700-tallet. Laksevåg kirke ble innviet 12. mai 1875 av biskop Peter Hersleb Birkeland og Johan Fritzner Greve. Sistnevte i sin tid utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for 50 års virke som prest.

Men nå er det nye tider i Bergens gamle kirker, og kirkene åpner dørene for å feire islam under ramadan, som i fjor. I 2024 var det islamfest både i St. Jakob kirke og i Johanneskirken.

Inviterer til islam i kirkene

I dag inviterer prester og de ansvarlige biskoper, muslimer til sine kirker. For å feire islam, ikke for å høre Kristi ord. Selv om det nødvendigvis bryter med kirkens egne regler. Der heter det blant annet at «kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.»

Iftar i Nykirken er over for denne gang og vi takker alle gjester for gode dialoger og refleksjoner. Det ble en helt nydelig kveld! Vi skal dele mer med dere i neste uke, skriver Kirkelig dialogsenter i Bergen, og muslimene deler gjerne reklamen. Skjermdump.

«Iftar i Nykirken er over for denne gang og vi takker alle gjester for gode dialoger og refleksjoner. Det ble en helt nydelig kveld! Vi skal dele mer med dere i neste uke. Neste lørdag 22.mars er det Iftar i Laksevåg kirke – et ramadanmåltid på tvers av tro og livssyn. Alle er velkommen der også! Vi er nå alle slitne, men hjertene og magene er fulle og vi ser frem til neste helg. For å lese mer om prosjektet Ramadan Gjest gå inn her», skriver Kirkelig dialogsenter Bergen om årets islamske feiring i Nykirken. De lenker til Ramadangjest, tagger både dem og Bergen domkirke menighet, og de tyrkiske muslimene som står bak denne måten å islamsiere på, deler selvsagt den gode reklamen.

Ramadangjest og Fethullah Gülen i kirkene

Du kan lese mer om de tyrkiske Gülen-tilhengerne, som nå får arrangere islamsk feiring i både kirker, kommunehus og hjemme hos folk, i saken om iftar i Vår frue kirke i Trondheim, som Document nettopp skrev om. Dette skjer nå i store deler av landet. Neppe fordi disse tyrkerne, tilhengere av islamisten Fethullah Gülen, reiser rundt, men sannsynligvis heller det at mange hundre Gülen-tilhengere har fått asyl bare de siste få årene, og nå finnes spredt over det meste av landet. Det kan også anbefales å lese om Gülen-bevegelsen i Store norske leksikon, hvis en vil vite hva disse står for. Som selvsagt er en variant av islam. Noe ikke minst kvinnenes hijab taler om.

Iftar er det første måltidet om kvelden som muslimer spiser under ramadan, etter ikke å ha spist på dagtid, og det ledsages gjerne av islamsk bønneutrop, adhan. Ut i fra bildene som Kirkelig dialogsenter har lagt ut fra den islamske festen i Nykirken, så var det islamsk bønneutrop der. Det vil si at en muslim proklamerer «Allahu akbar». Det vil si at Allah er størst (større enn vår Gud), og at «det finnes ingen gud, unntatt Allah.» Altså en ren underkjennelse av alt kristent. Dette er altså en religion som ikke annerkjenner kristendommen, eller hva en kirke står for. Eller: burde stå for.

Dette fremføres selvsagt på arabisk, men en må tro at både kirkens folk, den ansvarlige biskopen, og Kirkelig dialogsenter er kjent med innholdet i det muslimer fremfører i bønnerop og under den såkalte iftar? For dette er i høyeste grad religiøs, islamsk utfoldelse, ifølge Wikipedia:

«Iftar er dypt forankret i islamsk tradisjon. Den sporer sine røtter til den islamske profeten Muhammed på 700-tallet, da han brøt fasten med mat og vann. Iftar er religiøs praksis av det hellige i Ramadan.»

Laksevåg kirke i Bergen har 150-årsjubileum i år, og velger å feire islam. Skjermdump.

Iftar også i Laksevåg kirke

Denne helgen er det igjen iftar i en Bergens-kirke. For første gang åpner Laksevåg kirke dørene for iftar – kveldsmåltidet som bryter fasten under Ramadan, skriver kirken på Facebook. Og videre:

«Denne kvelden er spesielt tilrettelagt for familier, slik at både barn og voksne kan oppleve fellesskapet, gleden og den gode maten sammen. Lekerommet er åpent for barna denne kvelden.
Ramadan handler ikke bare om å faste fra soloppgang til solnedgang, men også om takknemlighet, fellesskap og omsorg for andre. Kristne har også en lang tradisjon for faste, og i år sammenfaller den kristne fastetiden og Ramadan i hele 3,5 uke. Hva betyr faste for oss, og hva kan vi lære av hverandre?
At flere kirker åpner dørene for iftar viser at dialog, respekt og gjestfrihet er verdier vi har til felles. Vi håper denne kvelden blir starten på en fin tradisjon i Laksevåg – en møteplass for både voksne og barn på tvers av tro og livssyn. Arrangementet er gratis, men vi trenger påmelding for å beregne nok mat», skriver Laksevåg kirke, og reklamen er stemplet med logoen til Den norske kirke, det vil si våpenskjoldet med kløverbladkorset og øksa som Olav den hellige ble drept med, også kalt Olavsmerket.

Bygger ny moske midt i Bergen

Imens vil en av moskeene i Bergen, Bergen Moské bygge ny stormoske, og det midt i sentrum. Moskeen skal være på 2500 kvadratmeter og er tegnet av norske arkitekter.

«Moskeens ledelse fikk ja til planer i 2021, og firmaet En til En arkitekter fikk oppdraget med å utforme mosképlanene. Mye av det 2.500 kvm store bygget skal legges under bakken, som det store bønnerommet, med en høyde under taket som tilsvarer tre etasjer. På taket av bønnerommet blir det offentlig tilgjengelig parkareal. Som erstatning for annet tapt grøntareal. Bergenserne skal altså kunne ligge og sole seg på taket av bønnerommet og grille pølser, kan man levende se for seg. Her blir det benker, vannspeil og planter. Arkitektene ser også for seg et flerbruksrom ut mot parken som kan brukes til kafé og arrangementer. «Dette kan skape sporadisk aktivitet og bli en lokal møteplass», skriver Rights.no. Og videre:

«For ytterligere å markere moskeen som signalbygg er det åpnet for å sette opp en søyle eller smalt tårn i parken. Det skal symbolisere en minaret, men ikke ha den samme funksjonen med bønneinnkalling. I planen er denne søylen tenkt å rage ti meter høyere enn selve bygget. «Høyden er inspirert av kirketårnene i byen og vil kunne være en identitetsmarkør i den nye bydelen på Dokken på samme måte som Johanneskirken er det for Nygårdshøyden», skriver arkitektene.»

Aktivitetene ved Bergen moske er kanskje ikke så dialogvennlig? Skjermdump fra en av de utallige bønnene de legger ut som video.

Det er registret noe motstand mot den nye stormoskeen i Bergen, men det synes kun å dreie seg om at gigantprosjektet vil gå ut over noen trær, og det lille som finnes av grøntområde i området. Noe som uansett synes å være et tilbakelagt stadium. Bergen Moské synes å få sine planer om å vokse, oppfylt.

SV ville stoppe bygging av kirke

Annerledes da med motstand mot bygging av kirker. Noe som har skjedd rett som det er rundt om i det ganske land. SV i Stjørdal hadde attpåtil på valgprogrammet å få satt en stopper for bygging av kirke i Stjørdal i Trøndelag. Kirken skulle bli den aller første i sentrum, og som attpåtil bygd bortgjemt inne i et kulturhus, Kimen. Byen hadde fra før bare en middelalderkirke langt ute på landet.

«Stjørdal SV klarte ikke å forhindre byggingen av kirken, men de har ikke gitt opp kampen for å fjerne korset fra kulturhuset. En av partiets fem kampsaker i lokalvalget denne høsten er å gjøre om kirken til et livssynsnøytralt rom.
– Vi vil ta bort korset fra ­fasaden, avvigsle kirkerommet, fjerne de kristne symbolene og innrede lokalet nøytralt. Man kan heller henge opp de symbolene man trenger fra gang til gang, enten det er kristne eller humanetikere som samles, sier Morten Harper i Stjørdal SV.» Skrev Vårt Land i 2015.

Den bittelille kirken ble bygd, men korset må du lete lenge for å se, på baksiden av bygget.

 

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.