Ghana inviterte i 2019, gjennom en «Year of Return»-kampanje, afroamerikanere til å flytte «tilbake» til sine forfedres land – på jakt efter «røtter, identitet og fravær av rasisme».

Kampanjen som markerte at det er 400 år siden de første afrikanske slavene ankom Jamestown, Virginia, lokket titusener til å besøke – og tusener til bosette seg i – Ghana, som en gang var en viktig hub i transatlantisk slavehandel. Kampanjen tilførte Ghanas økonomi mer enn 1,9 milliarder dollar. 

En dypt personlig reise

«Hjemkomsten» symboliseres gjennom nyoppfundne ritualer som fremstilles som eldgamle. I «navneseremonier» blir afroamerikanere tildelt afrikanske navn – gjerne i en landsby med slavehistorie – eller ved et gammelt slavefort. 

Det anslås at det totale antall afroamerikanere som nu bor i Ghana, ligger mellom ti og femten tusen. Artisten Stevie Wonder ble ghanesisk statsborger på sin 74-årsdag.

For mange er flyttingen en dypt personlig reise, men det viser seg at det er mye å bryne seg på både på det personlige og ikke minst det kulturelle plan – og kanskje er det sånn at rasismen man tror man flytter fra, like mye ligger i kulturforskjeller som i hudfarve. 

Afrikas konge

Neue Zürcher Zeitung forteller om Rashad McCrorey, som ville oppfylle sin fars drøm om å vende tilbake til Afrika som «konge» – han ble turistsjef, «Chief of Tourism», i landsbyen Iture. 

McCrorey har skrevet boken «De ti bud for hjemvendte», lærdommer fra en emigrant til dem som ønsker å emigrere, en samling historier om å mislykkes, om amerikanere som trodde de kunne emigrere med 20.000 dollar i lommen og som vendte tilbake konkurs.

– De mislykkes – og ingen snakker om det.

Gratis land

Kommersialiserte hjemkomstseremonier kan gi en følelse av tilknytning, men fordelsprogrammer for de nyankomne skaper ikke bare fordeler. 

Ghana tilbyr gratis tomter til «kvalifiserte innflyttere» hvor de kan bygge (luksus)boliger og etablere bedrifter. Dette er blitt en kilde til lokal bitterhet.

Pan-African Village er et prosjekt som skal skape en «ny hjemstavn for afroamerikanere på afrikansk jord». For å bygge prosjekter som dette, er afroamerikanere blitt gitt land som er tatt fra lokalbefolkningen. Lokale bønder hevder at landområdene tilhører dem.

Lokal motstand

Steve Cokely, sønn av afroamerikanske aktivister i USA og tidligere byråkrat fra Chicago, etablerte «Black Think Tank» i «Year of Return»-underprosjektet Pan-African Village. 

Cokely ville skape «nye visjoner for sorte menneskers fremtid». Han ville gjøre Pan-African Village til en afrikansk by med den amerikanske sivilisasjons bekvemmeligheter. Men også idealistiske visjoner som Cokelys, ble møtt av lokal motstand.

– Det lyder rasistisk

Jeff Sanders, en pensjonert ergoterapeut som flyttet på grunn av kjærlighet til en ghanesisk kvinne, er forbløffet over sin egen erfaring: 

– Den gjennomsnittlige ghaneser er mer utspekulert enn den gjennomsnittlige amerikaner. Det lyder rasistisk, men samme hudfarve har ingen ting med tilhørighet å gjøre. De ser på meg som en hvit mann i sort kropp.

Klassetreff i en klasse de aldri gikk i

De søker tilhørighet, men møter kulturelle barrièrer og isolasjon. McCrorey beskriver hvordan «fraværet av rasisme» tvinger ham til å konfrontere sin egen identitet, mens Cokely føler han er på «klassetreff i en klasse han aldri gikk i».

De betraktes som «rike amerikanere», ikke som afrikanere, noe som skaper avstand og undergraver følelsen av tilhørighet – men for Ghana har «Year of Return»-kampanjen styrket landets rolle som et kulturelt knutepunkt for afrikansk diaspora og bidratt til økt turisme og investeringer:

Ghana’s tourism industry has been booming for years.

1.1 million tourists visited Ghana in 2023.

The Year of Return initiative encouraged a lot of African Americans to visit the country in 2019.

The Detty December celebrations also attracts a lot of tourists. pic.twitter.com/1lDgjnwL0h

— Africa Facts Zone (@AfricaFactsZone) February 12, 2025

Kjøp Alf R. Jacobsens bok
«Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen»!