Kirkelig dialogsenter i Trondheim har hatt muslimer ansatt i flere år. Dét er muligens grunnen til at det i minst to år på rad har vært arrangert såkalt iftar i Vår frue kirke. Den islamske festligheten fylte kirkerommet sist fredag, og ble også akkompagnert av arabisk musikk og tyrkisk bespisning.

Vår frue kirke er en middelalderkirke midt i Trondheim sentrum, og den er en av landets største og eldste. Et klenodium fra cirka år 1200, som Kirkens Bymisjon siden 2008 har fått bruke som varmestue og til annen virksomhet, inkludert noen gudstjenester.

Bryter Kirkens egne regler

Vår frue kirke er fortsatt et vigslet kirkerom, og er som sådan underlagt Kirkens egne regler. § 1 sier om formålet: «Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»
§ 4 sier blant annet at «Kirken med tilbehør skal behandles forsvarlig og med respekt. Kirken kan ta all kunst, alle kunstformer og alle kunstuttrykk i bruk i kirkerommet med dets liturgiske inventar og utstyr, så sant det tjener det kristne budskap og lar kirkerommets særlige egenart komme til utfoldelse. Kirken må ikke brukes til politisk møte eller virksomhet.» Og ikke minst:
«Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.»

Ja vel, men likevel aksepterer tydeligvis Nidarosdomen og Vår frue menighet, og biskopen, at dette viktige kulturminnet av en kirke brukes til det som i realiteten er utøvelse av islamsk tro. Vi vet ikke om det var såkalt bønneutrop, der det erklæres at Allah er større enn vår Gud, under dette arrangementet, men musikken som ble fremført, var i hvert fall ikke salmesang, og proklamering av at Allah er størst og den eneste gud som skal anerkjennes, har sannelig foregått i andre norske kirker før, som vi skrev om i 2024.

Sprer islam med koselige samvær

Arrangør i Vår frue var Kirkelig dialogsenter og Ramadangjest. Sistnevnte er en muslimsk organisasjon bestående hovedsakelig av tyrkiske muslimer som nå sprer islam ved å få menigheter, kirker, politikere, næringsliv, kommuner og andre til å feire islam, under dekke av koselig samvær for dialog. Men så langt synes dialogen å gå utelukkende én veg, og det fremføres neppe et eneste Fadervår eller noe som helst som uttrykker eller fremsnakker nasjonens egen religion: kristendommen. Ut fra det som har fremkommet i avisreportasjer og i sosiale medier. Denne metoden å fremme islam på, synes å bre om seg i land der stor islamsk masseinnvandring har pågått. Ikke minst i Storbritannia. Og altså nå også over store deler av Norge.

– Tusen takk til alle som bidro til en uforglemmelig kveld! skriver Kirkelig dialogsenter i Trondheimn om årets islamfest med iftar i Vår frue kirke. Skjermdump.

Etablert av bispedømmet og Kirkelig fellesråd

Kirkelig dialogsenter i Trondheim ble etablert i 2019 av Nidaros bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim og Stiftelsen Areopagos. Sistnevnte handler mest om spiritualitet. Navnet Areopagos er hentet fra en høyde i Aten med et alter for en ukjent gud, står det på organisasjonens nettside. De andre to stifterne er kirkelige, og dialogsenteret «er et verksted for refleksjon og handling i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, forankret i Den norske kirke,» står det på deres egen nettside.

Ansetter tyrkiske muslimer

Forankret i Den norske kirke, altså. Likevel har Kirkelig dialogsenter for andre gang ansatt en muslim. I årsrapporten for 2023 står det: «Kerim Kara ble ansatt som dialogmedarbeider i februar 2020. Kerim er fra Tyrkia og har forankring i muslimsk tro og tradisjon. Han er utdannet lærer og har undervist i Vietnam.»

Kirkelig dialogsenter fikk besøk av pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf i februar, men hun er den eneste som er navngitt. De andre to er de to ansatte, tyrkiske Hasan Sen t.v. og daglig leder og prest Dag Aakre t.h. Skjermdump.

Erfaring fra Tyrkia (og Vietnam) er muligens attraktiv bakgrunn for de kirkelige i Trondheim, for nå har de ansatt en ny tyrkisk muslim. I presentasjonen på nettsiden er det meget begrenset informasjon. Det står ikke engang at han er muslim og fra Tyrkia, men det fremkommer jo fra andre kanaler. Hasan Sen har studert likestilling og mangfold ved NTNU og amerikansk kultur ved universitetet i Istanbul, står det på hans Facebook-side, som ellers synes lite åpen for innsyn. Men Sen, og kona, som er iført hijab, er aktive innen hva man kan kalle «mangfold» i Trondheim. Det vil si det miljøet som gjør sitt beste for å gjøre Trondheim mindre norsk og mindre kristent, kan det synes som, ved iherdig satsing på festivaler og organisasjoner for fremmedkultur og islam.

Gülen-tilhengere og ramadanaktivister

Mange av tyrkerne i Norge nå, og ikke minst dem som står bak både Ramadangjest og Mangfoldshusene, tilhører bevegelsen til Fethullah Gülen, islamisten som var kollega med Erdogan i Tyrkia, men som røyk uklar, og som frem til han døde nylig, bodde i eksil i USA. Også daglig leder ved Kirkelig dialogsenter, presten Dag Aakre, er fan av Gülen, og Gülen-tyrkere i Norge deler gjerne videre Aakres minnord da islamlederen døde i høst.

Leder Dag Aakre ved Kirkelig dialogsenter i Trondheim skrev minneord da Fethullah Gülen døde i november 2024, med bilder av at han har hatt audiens hos islamlederen i hans eksil i USA. Skjermdump.

Tidligere KrF-topp feirer ramadan og Gülen

Ramadangjest har lagt ut videoreklame for egen virksomhet, fremført av den tidligere KrF-toppen og journalisten Odd Anders With, som også var på iftar i Vår frue kirke og er en som også hyller Gülen-bevegelsen.

– Jeg håper denne tradisjonen kan fortsette. Vi deler glede, og vi deler kjærlighet, sier With i videoen fra iftar i Vår frue kirke, som deles av Ramadangjest.

Odd Anders With har tidligere vært statssekretær for KrF, vært gruppeleder for KrF i Trondheim og 2. nestleder i KrF, ifølge Wikipedia. Han har også vært journalist i Adresseavisen, Vårt Land og NRK, og er leder for Kirkens bymisjon i Trøndelag, og leder for Kirkelig fellesråd i Trondheim. Og han har hoppet av KrF og var med på å starte trønderavdeling av Partiet Sentrum, et islamofilt parti startet av Lippestad og en rekke pakistanske muslimer, inkludert en moskeleder. Simen Bondevik er også en sentral figur i partiet.

With sørget også da Fethulla Gülen døde

Odd Anders With er i likhet med Dag Aakre begeistret for Fethullah Gülen. 21. oktober 2024 skrev han på Facebook:

«Min venn, brobyggeren, Fethullah Gülen (83) er død. Jeg sender mine dypeste kondolanser til familie og venner og til alle som så og erfarte at Gülen søkte å gi Tyrkia håp gjennom kampen mot ekstremisme, radikalisering og fattigdom gjennom omfattende bidrag til utdanning.
Som leder i Hizmet-bevegelsen, også kalt dialogbevegelsen, spredte han håp i kampen for menneskerettigheter og en mer demokratisk, mer moderne og vestvendt utvikling av islam. Han elsket dialog og satte stor pris på dialogarbeidet som skjer i Norge, særlig i Oslo og Trondheim.
Gülen, som jeg hadde gleden av å gjeste i USA i flere dager, og som støttet meg da jeg var syk, er pasifist og opptatt av familie som samfunnets viktige bærebjelke, sammen med de rettigheter og plikter Verdenserklæringen for menneskerettigheter gir oss, både som samfunnsindivid, bidragsytende fellesskap og troende.»

UDi bremser asylstrømmen fra Tyrkia

With har også skrevet bok om Gülen-tilhengerne som befinner seg i Norge, for dem har det kommet mange av etter kuppet i Tyrkia i 2016, som de fikk skylden for. I 2019 alene fikk 772 asyl fra Nato-landet Tyrkia, og 95 prosent fikk positivt vedtak på søknad. Antallet sank til 106 tyrkere som fikk asyl i 2024, og «bare» 35 % av tyrkerne fikk da ja til asyl, ifølge UDI og Vårt Land.

Forfatter og eks-KrF’er Odd Anders With takkes for innsatsen han gjør for Gülen-tyrkere i Norge. Han har blant annet skrevet bok om dem. Skjermdump.

Odd Anders With må nærmest sies å være aktivist for at Gülen-tilhengere fortsatt skal få strømme inn i Norge. Han har skrevet boka «Tyrkiske tårer», der Gülen-tilhengere «forteller sine sterke historier om flukten fra hjemlandet til kalde nord for å slippe unna det de kaller president Erdogans ‘lange armer'», heter det i omtalen. Og 11. februar skrev With på Facebook at han hadde «vitnet for advokathuset Elden i retten, til fordel for noen tyrkiske familier som er blitt nektet oppholdstillatelse». Og så feirer han altså ramadan i Vår frue kirke.

Hvem er så denne Fethullah Gülen, som visse kirkelige er så begeistret for, og som har fått sine folk plassert i organisasjoner som Ramadangjest og Mangfoldshusene i Norge? Er det nærmest en sekulær variant av kristendom? Nei, det er fortsatt snakk om islam, skriver forskeren Kjetil Fosshagen om Gülen-bevegelsen i Store Norske leksikon:

Gülen-bevegelsen infiltrerer ifølge forsker

«Gülen tar altså ikke til orde for en islamistisk revolusjon uten parlamentarisk demokrati, men for et samfunn der moderne vitenskapelig rasjonalitet og teknologi skal tas i bruk på en måte som er forankret i islamske verdier og moral.
Bevegelsen skal gradvis ha infiltrert og tatt uformell kontroll over deler av politiet, justisapparatet og deler av militæret (i Tyrkia). Det finnes ulike tolkninger av hva som kunne være målet for denne gradvise dominansen innenfor statsapparatet, fra en islamistisk overtakelse til simpelthen et mer moralsk samfunn uten noen systemomveltning.»

Og videre:

«Tyrkiske journalister som har prøvd å kartlegge bevegelsen, har møtt stor motstand. Journalisten Ahmet Şık ble i 2011 arrestert like før han skulle publisere en bok om Gülen og bevegelsen hans («Imamens hær», «Imamin Ordusu»). Boken hevder at Gülens tilhengere ble systematisk forfremmet innen byråkratiet i staten og politiet, og beskriver hvordan bevegelsen har brukt media til å fremme sin sak.
Bevegelsen har vært spesielt aktiv innenfor utdanning, og det hevdes at den driver eller dominerer et titalls universiteter i Tyrkia, Europa og USA, i tillegg til over tusen skoler i flere verdensdeler. Det er hevet over enhver tvil at bevegelsen direkte har drevet et betydelig antall skoler i og utenfor Tyrkia. Det hevdes også at mange friskoler i USA i praksis er kontrollert av bevegelsen.»

Driver Montessori-skoler i Norge

Gülen-tilhengere driver også Montessori-skoler i Norge. Morgenbladet har laget en serie om fenomenet, og i 2016 fortalte de om Fatma Demirel Ünlü, som selv har tyrkisk bakgrunn. Plutselig var hun blitt en del av sekten til Fethullah Gülen, til tross for farens protester.

«Hun tilpasset seg, fulgte anbefalingene. Ta klokken din på den andre armen, sa de. Hun hadde gått med klokken på samme arm i 15 år, nå skiftet hun. Plutselig gikk hun i lange kåper og skjørt, «Allah likte det». Mennene ble kalt «abi», brødre. Kvinnene het «abla», søstre. Over dem stod lederne, kalt «imamer». De kalte bevegelsen «hizmet», ­tjenesten. Om Gülen sa at røyking var ille, sluttet de. Anbefalte han menn å ha bart, så grodde mennene bart. De forkynte, gikk til familier og fortalte om hjelpeprosjektene. De donerte penger, til stadig nye prosjekter», skriver Morgenbladet.

Det skulle etableres Gülen-skole, og plutselig var 24-åringen utpekt til styreleder, selv om hun ikke hadde noen relevant bakgrunn:

«Hun gikk til sin mor, som hadde solgt huset, lånte 300.000 kroner og leverte til dem. En dag ble hun kalt inn på et møte. Der satt de styrende gülenistene i Norge. De hadde forsøkt å starte en skole, men lyktes ikke. Nå fikk hun overlevert alle papirer, og fikk oppdraget med å starte skolen. De hadde forsøkt med et egendefinert pedagogisk tilbud først, uten å lykkes. – Til slutt måtte de komme med noe ferdiglaget, Steiner eller Montessori. Da valgte de montessori, siden steinerskolen har en kristen bakgrunn.»

Altså kristent, det måtte man unngå. De starter ikke moskeer, de sier at moskeer finnes det nok av, hvorfor starte en til, sier Fatma Demirel Ünlü til Morgenbladet.

«De visste dessuten at nordmenn er forsiktige med å sende barna til moskeer, at de heller vil sende barna til godkjente skoler drevet etter lovverket.
– Hvorfor ville de komme inn på nordmenn?
– De skulle bli venner med flest mulig nordmenn for å få dem inn i bevegelsen.»

Tilsvarende miljø driver også Northern Lights International School i Oslo. Styreleder er tyrkiske Emrah Durak. Daglig leder er tyrkiske Kamil Koc, ifølge Proff.no. Selv oppgir de ingenting slikt på skolens nettsider, hvor ingenting synes å være på norsk. Koc sitter ellers i styret til Norlights Montessoriskole Drammen AS, Norlights Montessoriskole Stavanger AS, og Norlights Montessoribarnehage Drammen AS. De fire virksomhetene synes ifølge Proff.no å ha hatt vel 80 millioner kroner i inntekter i 2023. Skolene får statssøtte.

Gülen skal ha sponset Clinton og Obama

En religiøs bevegelse kan ha gitt hundretusenvis av dollar i uriktige donasjoner til kongress- og presidentkandidater. Alle donorene ser ut til å ha bånd til en tyrkisk, religiøs bevegelse oppkalt etter sin grunnlegger, Fethullah Gülen, skrev USA Today i 2015.

Politikere også fra andre partier deltok på årets iftar i Vår frue kirke. Karim Tahir, irakeren fra Syria som søkte asyl i 2016, og alt er Ap-politiker i Trondheim, og som uten resultat anmeldte Document til både politiet og Pressens faglige utvalg i fjor, har lagt ut bilde av seg selv, der han blant annet er omgitt av Geirmund Lykke, leder av Trøndelag Kristelig Folkeparti, Høyre-mannen Kjetil Utne, Latifa Nasser fra Tanzania, som er SV-politiker i Trondheim, og Kerim Kara, tidligere ansatt ved Kirkelig dialogsenter, og som er Gülen-disippel, og tidligere hedret som mangfoldsaktivist av mangfolds-NGO-er, og som har drevet mangfoldsfestival, sammen med nåværende muslimsk ansatt ved Kirkelig dialogsenter, Hasan Sen. «En stor takk fra meg til alle som gjorde Språk- og Kulturfestivalen i Trondheim til en uforglemmelig dag!» skrev Kara på Facebook, med bilde av blant andre sin kompis Hasan Sen.

Flere politikere i Trondheim deltok på årets ramadanfeiring i Vår frue kirke. Skjermdump.

Mange fargerike moskeer i Trondheim

Kirkelig dialogsenter i Trondheim har kontakt med andre religiøse, inkludert moskeene i Trondheim, skriver de på egne sider: «Det muslimske samfunnet i Trondheim (MSiT), Det Afghanske Forente Samfunnet, Det Islamske felleskap Bosnia Herzegovina, Mevlana Kultur Senter, Dar El Eman Islamic Center, Ahlebait-senter Trondheim og Ahmadiyya-menigheten.
De har kontakt med to buddhistiske fellesskap, et indisk tempel, og med jødene, og har hatt dialog-kafé under Olavsfest. Det meste synes å være for å fremme religion og kultur fra andre verdensdeler, mer enn vår egen.
En skulle tro det var mer enn nok moskeer å feire islam og ramadan i?

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp billetter til boklansering her!