Den såkalte høyresiden i Stavanger klarer ikke å komme til enighet om hvor mange flyktninger byen skal ta imot i 2025.

Fremskrittspartiet sier til Stavanger Aftenblad at oljebyen trenger en flyktningpause, og vil begrense mottaket til maks 50 flyktninger.

Kristoffer Sivertsen i FrP mener at Stavanger har hatt tre år med rekordhøyt antall bosatte flyktninger, og at byen trenger en pause.

– Vi er bekymret for at vi om ti år ser tilbake på at vi ikke tok integreringsutfordringene i Stavanger på alvor og at vi ser mer av de bildene vi allerede har sett i Sverige med svenske tilstander. Det som tidligere bare var et problem i Oslo, har spredt seg over hele landet, sier han.

– Vi har nådd et metningspunkt hvor vi begynner å se konsekvensene av en naiv innvandringspolitikk selv i Stavanger.

Men Venstre og KrF vil fortsette å være rause med skattebetalernes penger, og mener Stavanger bør ta imot 415 flyktninger, slik Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt om. Men kommunedirektør Per Kristian Vareide mener Stavanger bør ta imot 275 flyktninger.

Høyre med ordfører Tormod Losnedal står i midten, og ønsker å følge Vareides anbefalinger. Losnedal mener at Stavanger ikke har ressursene som skal til for å ta imot flere.

– Tilbakemeldingen fra de ansatte i kommunen er at de står i vanskelige etiske vurderinger hver dag, og det er det faktisk vi politikere som skal ta ansvaret for. Ikke de ansatte, sier han.

– Det er snakk om kø til bolig, hjelp, språk og fastlege. Alle rettigheter vi som kommune skal gi, men ikke har ressurser til å håndtere akkurat nå. Dét er det vi politikere som må håndtere.

Høyres Tormod Losnedal. Foto: Stavanger kommune

Dermed har det oppstått full splittelse på «høyresiden» i Stavanger, som består av Høyre, Venstre, KrF, Pensjonistpartiet, Senterpartiet og FrP. Denne splittelsen forsterkes av at kommuneøkonomien i Stavanger er under hardt press.

2024 var det verste økonomiske året i byen siden oljekrisen inntraff i 2014. Mye av årsaken til dette er en sterk økning av sosialhjelp til særlig flyktninger fra Ukraina.

Nå ser det ut til at venstresiden får det som de vil, og trolig vil IMDIs forslag få flertall. Dette vil selvsagt svekke kommunens økonomi ytterligere, og det vil vedvare, siden de aller fleste flyktningene fra Ukraina ikke har noen som helst plan om å returnere til hjemlandet, selv etter en eventuell fredsavtale.

– Det skal vi forholde oss til, og vi får bare brette opp ermene og integrere de 415 på en god måte, sier Losnedal.

– Hvor skal pengene komme fra om vi egentlig ikke har råd til 415?

– Det er ikke alltid snakk om penger, men kapasitet. Vi har frivillige og andre måter å gjøre ting på. Vi kan og bør tenke mer kreativt.

– Det er vanskelig å si hva de ekstra flyktningene vil koste oss i kroner og øre. Det må vi jobbe med å få så lavt som mulig.

Et forsiktig anslag er at kostnadene for 415 flyktninger vil koste et sted mellom 150 og 250 millioner kroner årlig. Dette er penger som kommunen ikke har, så da er valget enkelt: Enten må de kutte i andre tjenester, øke skattene, eller utsette problemet ved å øke gjelden ytterligere.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!