Danmarks statsminister Mette Frederiksen og tidligere NATO-sjef Jens Stoltenberg fremstår som ivrige pådrivere for en langvarig krig i Ukraina, uten tegn til vilje til å søke fredelige løsninger.

Deres uttalelser om å fjerne «alle røde linjer» i støtten til Ukraina, virker mer som en oppskrift på eskalering enn en plan for å bringe lidelsen til en ende.

– Nå må vi fjerne alle røde linjer i støtten til Ukraina, sa Frederiksen i samtale med Stoltenberg da dokumentarfilmen om Jens Stoltenbergs år i Nato, «Facing War», hadde premiere i København onsdag kveld, skriver VG.

Hva innebærer egentlig dette? Skal vi sende enda tyngre våpen? Skal vi risikere en direkte konfrontasjon med Russland? Det virker som om disse lederne er mer opptatt av å piske opp en krigsstemning enn å tenke på konsekvensene for det ukrainske folk og for Europa som helhet.

Frederiksen viser til Putins bombing av Ukraina etter en telefonsamtale med Trump som bevis på at det ikke finnes noen vilje til fred fra russisk side:

– Tirsdag snakket Putin og Trump sammen. Men så snart samtalen var over, sendte Russland nye missiler og droner mot Ukraina.

Men er det virkelig så svart-hvitt? Er det ikke nettopp i slike situasjoner at diplomati og forsøk på dialog er viktigere enn noen gang? Å avfeie enhver mulighet for forhandlinger virker arrogant og farlig.

Stoltenberg, som har en lang karriere i NATO bak seg, gjentar sitt mantra om at Europa ikke har støttet Ukraina nok.

– Vi forsto ikke hvor mye det ville kreve å støtte Ukraina fullt ut, sa han.

Kanskje det er på tide å spørre seg om det finnes en grense for hvor mye støtte som kan gis uten at det får uoverskuelige følger. Hvor lenge skal denne krigen pågå? Hvor mange flere liv skal gå tapt?

Stoltenberg antyder også at Ukraina var nærmere NATO-medlemskap for en tid tilbake, men at USA nå er imot. Likevel mener han at den beste sikkerheten for Ukraina er NATO-medlemskap og at de i mellomtiden må få «langt mer våpen».

– De var nærmere medlemskap for et år eller to siden. Nå er dét noe som USA ikke vil støtte. I mellomtiden må vi gi dem langt mer våpen, slik at de kan forsvare seg selv, sa Stoltenberg.

Dette fremstår som en ensidig tilnærming som ignorerer de komplekse geopolitiske realitetene. Stadig å pøse på med våpen, uten en klar plan for hvordan konflikten skal avsluttes, virker som en oppskrift på en endeløs krig.

Både Frederiksen og Stoltenberg maler et bilde av Russland som en konstant trussel, og Frederiksen utelukker ikke at Russland i fremtiden kan angripe flere europeiske land. Dette skaper frykt og bidrar til en ytterligere polarisering.

Stoltenberg åpner til og med for at krigen kunne vært forhindret om man hadde gitt mer støtte til Ukraina allerede i 2014. Dette er en spekulativ påstand som ikke tar hensyn til de mange andre faktorene som spilte inn.

Mens vanlige folk i Europa sliter med økende priser og en usikker fremtid, virker det som om visse politiske ledere er mer opptatt av å trappe opp en konflikt enn å søke fred. Når skal sunn fornuft seire, og når skal man begynne å snakke om diplomati fremfor enda mer krig?

Det er vel heller på høy tid å trekke noen røde linjer for denne farlige eskaleringen.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.