Den pågående frykten for en russisk invasjon av Europa har fått stadig mer plass i den offentlige debatten, men bygger den egentlig på logiske og rasjonelle vurderinger?
Etterretningstjenester og medier maler et bilde av en stadig mer aggressiv stormakt som i løpet av få år kan være klar for en invasjon av Europa. “I løpet av omtrent fem år kan Russland forberede seg på en storskala krig i Europa”, sier den danske etteretningstjenesten (FE).
Men hvis vi ser realistisk og historisk på situasjonen, gir det faktisk liten mening at Russland skulle ønske storkrig og invasjon av Europa.
Russland har allerede det de trenger
La oss starte med det mest grunnleggende: ressurser. Russland er verdens største land og har tilgang til en enorm mengde naturressurser. Med omtrent 50 % av verdens kjente gassreserver, 50% av kull- og enorme oljeforekomster, rikelig med metaller og mineraler, samt store landområder med skog og jordbruksareal, er Russland selvforsynt på en måte få andre nasjoner er.
Hva skulle de ønske seg fra Europa som de ikke allerede har? Verken landareal eller ressurser er mangelvare for Kreml.
Geopolitisk logikk tilsier buffersoner, ikke okkupasjon av EU
Dersom vi ser på Russlands historiske strategi, er det tydelig at de søker buffersoner snarere enn territorial ekspansjon inn i Europa. Det har i førti år blitt advart mot NATOs massive ekspansjon østover, men ikke overholdt, og invasjonen av Ukraina var i stor grad motivert av å hindre ytterligere NATO-nærhet til strategiske russiske grenser. Dette er ikke “Putins propaganda”, dette er kjent fra internasjonale eksperter, forsvarssjefer, diplomater og utenriksministre over hele verden.
Selv under Sovjetunionens tid var det ikke snakk om direkte å okkupere Vest-Europa, men snarere å sikre en buffersone av allierte stater i Øst-Europa. Det samme prinsippet gjelder i dag. Russland ønsker ikke å bli omringet av en fiendtlig allianse, men det betyr ikke at de vil sette i gang et katastrofalt felttog for å innta land de ikke har behov for.
Dette sitatet av NATOs Jens Stoltenberg er verdt å merke seg, og bekrefter realiteten av avsnittene ovenfor: “President Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ville at NATO skulle undertegne, for å love ikke mer NATO-utvidelse, og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina.”
Stoltenberg avsluttet sitatet slik: «Selvfølgelig undertegnet vi ikke den avtalen.”
Konsekvensene av den beslutningen har vært fatale, trolig har hundretusener dødd helt unødvendig. Nå er det samme argumentet på forhandlingsbordet, og tas forhåpentligvis på alvor denne gang.
En europeisk invasjon er ikke realistisk fordi det blir katastrofalt for Russland
Dersom Russland virkelig hadde til hensikt å angripe NATO-land, ville det utløse en full militær respons fra alliansen, inkludert muligheten for atomkrig. En slik situasjon ville ikke være en strategisk seier, men en eksistensiell trussel for Russland selv. Putin og den russiske ledelsen er mange ting, men de er ikke suicidale. De vet at et direkte angrep på Europa vil føre til ødeleggelser for dem selv: økonomisk, militært og eksistensielt. Det er derfor totalt urealistisk å påstå at det fins en risiko for russisk invasjon av EU.
Hvem tjener på frykten for invasjon av EU?
Så hvorfor males dette trusselbildet opp gang på gang? Det er verdt å spørre seg hvem som har interesse av å opprettholde frykten for en russisk invasjon av Europa:
– Vestlig våpenindustri tjener enormt på økte forsvarsbudsjetter og militær opprustning i Europa.
– NATO bruker trusselen som en mulighet til å styrke sin politiske og militære makt over medlemslandene.
– EU lefler med egen EU-hær, kaller seg sikkerheten for europeiske land, og nå pågår det et enormt EU-medlemskaps-rush i Norge og i andre land. EU-medlemskap forkynnes som redningen for dem som står utenfor.
– Politiske partier i valgår: Flere partier bruker trusselen om invasjon i sin valgkampstrategi, som Høyres Erna Solberg: “Vi trenger en økonomi som kan bære en krig”.
– Russland selv har også en fordel i at Vesten maler et bilde av dem som en ustoppelig krigsmaskin – det gir dem en viss psykologisk og diplomatisk innflytelse internasjonalt og samler nasjonalfølelsen internt i eget land.
Tid for en mer realistisk tilnærming
Europa bør fokusere på reelle sikkerhetsutfordringer og ikke la seg styre av spekulasjoner om en storskala russisk invasjon som ikke har noen logisk eller strategisk troverdighet. Russland er en stormakt som ønsker innflytelse, men det betyr ikke at de ønsker en krig de ikke kan vinne.
I stedet for å bygge opp en panikkdrevet frykt, bør Europa satse på diplomati, strategisk avskrekking og økonomisk robusthet. En kald, rasjonell tilnærming er langt mer effektiv enn å mate frykten for en invasjon som aldri kommer til å skje.
Kjøp billetter til boklansering her!
