Kathrine Jebsen Moore 
Den siste tiden har det vært tumulter i Reform UK. Partiets eneveldige leder, Nigel Farage, har kvittet seg med nok en konkurrent. Mye tyder på at partiet vil tape på behandlingen Rupert Lowe har fått av ledelsen i Reform, men det er ikke det eneste problemet partiet har. Kritikere mener også at Reform har beveget seg mot sentrum og ikke lenger er et troverdig konservativt alternativ.
Dramaet som har preget det britiske nyhetsbildet, begynte for noen uker siden, da Rupert Lowe, som er en av fem folkevalgte representanter for Reform UK, ble intervjuet i The Daily Mail. Nigel Farage oppfører seg som en messias og må lære seg å delegere, fortalte han til avisen. Det fikk han svi for. I dagene som fulgte, gikk det slag i slag: Nigel Farage uttalte at det var kommet klager på Lowes oppførsel, Lowe ble suspendert fra partiet, og politiet ble underrettet om Lowe, eller rettere sagt, kontoret til Lowe, ikke ham personlig, når man undersøkte saken nærmere. Rykter ble også satt ut om at Lowe led av demens.
Beskyldningene gikk begge veier, og kommentatorer i sosiale og konvensjonelle medier valgte side: for eller imot. Dan Wootton, som tidligere har jobbet for The Daily Mail og The Sun og etter hvert for GB News før han ble suspendert, og nå driver sin egen podcastvirksomhet, er på Team Lowe, som mange andre uavhengige aktører. De mener kritikken mot Farage var berettiget, ikke bare på måten han oppfører seg på – suspenderingen av Lowe er bare én av mange –, men også fordi Farage har beveget seg (og dermed partiet) mot sentrum.
Farage møtte tidligere rådgiver til Boris Johnson, Dominic Cummings, før jul for å diskutere hvordan Reform kan erstatte Det konservative parti som det største partiet på høyresiden, og dermed danne regjering ved neste valg. Da må partiet bli et parti for sentrum-høyre, ikke ytterkantene, mener mange. Mens Farage før snakket på inn- og utpust om ulovlige båtmigranter, har han myket opp retorikken og mener nå blant annet at Storbritannia ikke kan kaste ut store grupper av ulovlige innvandrere. Lowe mener han ble forsøkt stilnet over voldtektsgjeng-skandalene som har rystet Storbritannia.
Anklager om rasisme
«Da jeg holdt en tale i Essex, ble jeg instruert til å fjerne mitt krav om å deportere alle utenlandske gjengmedlemmer og familiene deres. Jeg ignorerte dem», sa Lowe på X. «Det har vært gjentatte forsøk fra Reform, inkludert ledelsen, å få meg til å tie om de pakistanske voldtektsgjengene.» Farage påstår også at Lowe har truet og vært rasistisk mot Zia Yusuf, Reforms styreformann. Ikke bare dét: Han ønsker å erstatte ham og selv bli statsminister! Det siste sies å være Farages livslange drøm. Da er det ikke så rart at Lowe måtte fjernes.
Etter dette sa Farage at det var «ingen vei tilbake» for Lowe. Det er tydelig at det har skjedd et linjeskifte i Reform, og at Farage ønsker å være mer moderat for å bli mer spiselig for velgere som ikke bare er opptatt av innvandring og integrering, men også andre, viktigere saker.
Det er mulig Farage undervurderer velgerne sine, for reaksjonene etter «Lowe-gate» har ikke latt vente på seg. Minst to tusen medlemmer sa opp sitt medlemskap i protest, og det koker i sosiale medier. Det ryktes at Lowe, Ben Habib – den tidligere nestlederen som ble vraket fra gjenvalg og deretter meldte seg ut – og andre misfornøyde eks-reform-medlemmer – vil danne et alternativ til Reform. Elon Musk har støttet Lowe på sosiale medier, og dette har gitt Lowe og hans side ny giv til å fortsette.
Reforms velgere holder med Lowe
Mens Matt Goodwin, tidligere professor ved University of Kent og nå politisk kommentator for GB News, mener Farage gjør det riktige ved å holde en stram linje og kvitte seg med Lowe, viser meningsmålinger at 99 prosent (!) av Reforms velgere er enige i at kriminelle innvandrere og deres familier bør sendes ut av landet. I et land som nå har en så sprengt kapasitet ved fengslene at cellene på politistasjoner må brukes for å huse kriminelle, og vi daglig ser sosiale problemer som følge av innvandring kringkastet på sosiale medier, er det lite overraskende.
Reform UK er nå Storbritannias største parti og ligger foran både Labour og toryene på meningsmålingene. Men utsiktene til et regjeringsskifte er usikre så lenge intriger og skittkasting tar oppmerksomheten fra politikken. En bekjent, som har feriehus like ved Farages feriebolig i Frankrike, fortalte meg at Farage er mislikt i landsbyen. En anekdote gjør ingen sommer, men det er en gjengs oppfatning at for Farage er det ham selv som er viktigst – å bygge allianser og et sterkt team kommer lenger ned på listen. Et lite protestparti kan kanskje klare seg som et enmannsparti, men om man vil ha makt, må man klare å delegere. Det gjenstår å se om dét er noe Farage er villig til å lære seg.
Kjøp billetter til boklansering her!
