Erling Marthinsen 
Den samlede gjelden for norske helseforetak steg fra 28,4 milliarder i 2020 til 62,5 milliarder i 2024. Det gir enorme renteutgifter for sykehusene.
Med andre ord: I løpet av fire år har helseforetakene opplevd godt over en dobling av gjelden. Har dette ført til bedre behandling? Neppe, man mistenker at mesteparten av pengene brukes på administrasjon og woke ideer som DEI og ESG.
Problemet er bare at satsingen på DEI (mangfold, utfallslikhet og inkludering) ikke skaper noe av verdi. Det samme gjelder ESG-prosjekter (miljømessig, sosialt og styring). Samtidig bedriver norske helseforetak fortsatt såkalt New Public Management, flere tiår etter at han som skapte ideen, har avvist sin egen idé som ren bullshit.
– Helt meningsløst, og ekstremt alvorlig for norske sykehus og innbyggere, sier Rødt-profilen Mímir Kristjánsson om gjelden til Stavanger Aftenblad.
– Hvis jeg har forstått dette riktig, så venter en real gjeldsbombe i Sykehus-Norge de neste årene. Den kommer fordi man har måttet bygge en rekke nye sykehus som finansieres med lån, og ikke over statsbudsjettet.
Jan Christian Vestre (Ap) ba i februar helseforetakene gi en oversikt over samlet låneopptak og renteutgiftene. Svaret ga ham bakoversveis.
Tallene er brutale.
- Den samlede gjelden i norske helseforetak steg fra 28,4 milliarder i 2020 til 62,5 milliarder i 2024.
- I regionale Helse Vest økte gjelden fra 7,5 til 17 milliarder kroner i samme periode.
- Samtidig steg posten «byggelån» fra 15 til nesten 47 milliarder på landsbasis.
- For Helse Stavanger gikk gjelden fra 3,2 milliarder i 2019 til 11,8 milliarder i 2023.
- Gjelden betyr at Helse Stavanger i 2026 forventer å måtte betale 560 millioner kroner bare i renter.
Det totale budsjettet til Stavanger universitetssjukehus er på om lag 9 milliarder kroner årlig. Fra neste år vil renteutgiftene utgjøre drøyt 6 prosent av dette.
– Det er alarmerende at helseforetakene må bruke en stadig større del av budsjettene sine på å betale renter til staten. Sykehusene kan ikke ta pengene fra noe annet sted enn driftsbudsjettet. Dermed slår det direkte inn på tilbudet til befolkningen, sier Kristjánsson.
Rødt-politikeren ber staten om å gripe inn og gi helseforetakene gjeldsstøtte. Noen vil sikkert mene at ledelsen heller bør sies opp, og at de økonomiske prioriteringene må finne en slags kontakt med virkeligheten.
Men politikere elsker å rive gamle, velfungerende bygg for å erstatte dem med flotte nye bygg som så å si alltid knuser alle budsjetter. Et godt eksempel i Oslo er den planlagte nedleggelsen av Ullevål sykehus. Kostnaden anslås til 50 milliarder kroner, så da kan man vel glatt forvente at 100-tallet passeres.
Økonomidirektør Per Karlsen i Helse Vest sier at gjeldsutviklingen er i tråd med det som er vedtatt av styrene i økonomiske langtidsplaner og årsbudsjetter. Det er altså vedtatt av Helse Vest at gjelden til Helse Stavanger skulle godt over tredobles i løpet av fire år.
– Vi er forberedt på at vi akkurat nå når en topp når det gjelder store investeringer i helseregionen, sier Karlsen.
– Opptak av lån gjør at helseforetakene kan gjennomføre investeringer raskere enn dersom en ikke fikk lån. Når lånene skal betales ned, skjer det over alle de årene bygget skal brukes.
Ja da, Stavanger bygger nytt flott sykehus i nærheten av der jeg bodde i mange år i Stavanger. Pengene forsvinner på grunn av feil valg av dører, men parkeringsplasser tar de seg ikke råd til.
Rogaland Ap krever at finansieringen av det nye Stavanger Universitetssykehus (SUS) prioriteres under Arbeiderpartiets landsmøte i april. Sløsingen skal som vanlig finansieres av skattebetalerne.
– Dagens modell medfører at sykehusene må spare inn på driften og ta opp lån til staten. Dette har over tid ført til dårligere pasientbehandling og arbeidsforhold på sykehusene, inkludert SUS, skriver Lotte Hansgaard, nestleder i Stavanger Ap’s bystyregruppe, i et debattinnlegg i Aftenbladet.
For velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Hva med å sørge for egen helseforsikring, med kraftig redusert skatt? Enkelte ønsker slike løsninger.
Hansgaards løsninger er ikke å forhindre sløsingen, men å sende regningen videre.
- Det er på tide å endre finansieringsmodellen for helseforetakene når det gjelder både drift og investeringer.
- Finansieringen må også dekke kostnadene til vedlikehold, bygg og utstyr.
- Regjeringen bør bidra med ekstrabevilgninger for å dekke mer av byggekostnadene til Nye SUS.
- Det bør ettergis gjeld og kuttes i lånerenten til Nye SUS og lignende sykehusbygg.
Uansett hvilken løsning som velges, er det åpenbart at regningen videresendes til oss skatteslaver.
Kjøp billetter til boklansering her!
