I en pressemelding meddeler Norsk Kjernekraft AS at de har sendt formelle henvendelser til Statnett for å starte prosessen med å utrede nettilknytning for tre kjernekraftverk. Disse er foreslått plassert i Halden, Øygarden og på kommunegrensen mellom Aure og Heim. Henvendelsen er det første steget i en prosess som omfatter veiledning før eventuell videre utredning, planlegging og utbygging av nettinfrastrukturen som trengs for å koble kjernekraftverkene til kraftnettet.

Selskapet har også sendt en henvendelse til det regionale nettselskapet i Øst-Finnmark, Barents Nett, i forbindelse med et kjernekraftverk i Vardø. De regionale kraftselskapene har ansvaret for å håndtere forespørsler om tilknytning av kraftverk på opptil 300 megawatt (MW), mens Statnett håndterer kraftverk som er større enn dette. Styreleder Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS uttaler i pressemeldingen:

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet vårt med å levere stabil og miljøvennlig strøm og varme til norsk industri. Over hele landet opplever næringslivet at de ikke får strømmen de trenger til nyetableringer eller klimatiltak, fordi det ikke er nok kapasitet i kraftnettet når det er vindstille. Kjernekraft kan være en del av løsningen på dette.

Kjernekraft skal løse kraftkrisen

På grunn av begrenset nettkapasitet i Øst-Finnmark, vurderer Norsk Kjernekraft å bygge et kjernekraftverk med en kapasitet på mindre enn 300 megawatt i Vardø. Et slikt kjernekraftverk i Vardø kan bidra til å elektrifisere oljebransjen, gruvedrift og annen industri, samt legge til rette for ny næringsutvikling i en del av landet som er sikkerhetspolitisk viktig, men som sliter med fraflytting og utfordringer med næringsutvikling.

Kraftverkene i Øygarden og på grensen mellom Aure og Heim skal plasseres strategisk i nærheten av olje- og gassinstallasjoner som behøver store mengder strøm for å kunne elektrifiseres. Dette gjelder olje- og gassfeltene Troll, Oseberg og Haltenbanken, samt landanleggene Kollsnes og Tjeldbergodden. Det påtenkte kraftverket i Halden ligger midt mellom Oslo og Göteborg, hvor det er et stort behov for datasentre for kunstig intelligens og andre formål.

Samtidig fortsetter selskapet å utrede mulighetene for å bygge kjernekraftverk uten tilknytning til kraftnettet, og heller levere strømmen direkte til industrielle kunder som oljeplattformer og datasentre, såkalt «off-grid». Her bør naturligvis kraftslukerne selv betale for nye kraftverk, og ikke lempe kostnaden over på borgerne gjennom enda mer «nettleie» – men det blir neppe et krav fra myndighetene. Hesthammer sier:

– Ved å gå off-grid vil vi spare på utbyggingskostnader og nettleie, samtidig som oljeplattformer, datasentre og annen industri kan få strømmen de trenger uten at det driver opp kostnadene for alle andre forbrukere. Men før vi kan ta en beslutning om dette, må vi gå i dialog med nettselskapene for å få alle fakta på bordet, og det er denne jobben vi har startet på nå.

Ser mot små modulære reaktorer (SMR)

I pressemeldingen opplyser selskapet at en aktuell reaktorleverandør kan bli svenske Blykalla, som utvikler en avansert reaktorteknologi som bruker smeltet bly som kjølemiddel i stedet for vann. Norsk Kjernekraft og Blykalla har nylig inngått en avtale om å samarbeide om å undersøke mulighetene for å bruke Blykallas teknologi i arktiske strøk. Ifølge Bykallas nettsider håper de at reaktorene skal være klar i 2029. Styrelederen for Norsk Kjernekraft AS påpeker i pressemeldingen at:

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det stadig viktigere å hevde norsk suverenitet i Nordområdene og å samarbeide med våre naboland. Prosjektet vårt i Finnmark gir oss muligheten til å gjøre begge disse tingene, samtidig som vi kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Det er et kinderegg som vi håper at regjeringen og Stortinget vil stille seg bak etter valget til høsten.

Flere skjær i sjøen

Det politiske klimahysteriet i Norge representerer den største overføringen av offentlige penger til private aksjeselskap i historien. Pengestrømmen kommer i form av subsidier for å «redde kloden» og skape CO2-kuttene som kan redde politikernes selvpåførte «klimamål» – selv om disse aldri har vært oppnåelige. Det er først og fremst sol- og vindkraftindstrien som har høstet av disse pengene, men nå hiver altså kjernekraft-lobbyen seg inn – også for å få en del av klimakaken. Det er imidlertid en rekke skjær i den sjøen.

Norge har vedtatt å kvitte seg med sine to gamle prøvereaktorer nettopp fordi kjernekraft er fysjom. I tillegg har politikerne satset hele sin prestisje på vindkraft, fordi vindkraftselgerne sa det var lurt – og alt tyder på at det finnes tette og «uheldige» koblinger i dette offentlig/private samarbeidet som har løpt løpsk. Vindkraftlobbyen har null interesse av at kjernekraft-lobbyen undergraver deres livsgrunnlag, og krigen om «sannheten» er i gang for lenge siden.

En annen kompliserende faktor er at Norge ikke har uran, men folk og politikere er likevel på gli mot kjernekraft fordi vi lever i en tid hvor plantenæringen CO2 er erklært farligere for miljøet enn atomavfall – noe som jo sier det meste om kortslutningen i hodet på klimahysterikere. I tillegg kan naturligvis strømmangelen oppheves ved at politikerne slutter å sløse den bort på sine personlige klima-prestisjeprosjekter og overføringskabler til EU-kameratene sine.

Norge har nemlig ingen kraftmangel. Det er en myte. Problemet er heller at vi har byttet ut energipolitikken med klimapolitikk, og mangler fornuftige politikere med et fnugg av realfaglig innsikt som kunne vedta og bygge gasskraftverk. Dét er nemlig billigere, bedre, raskere, renere og mer fleksibelt, og Tyskland satser på gasskraftverk for å bøte på sin egenpåførte energimangel, så hvorfor ikke vi? Gassen kommer tross alt fra Norge uansett.

Sist, men ikke minst, finnes det altså heller ingen operative, kommersielle SMR-er. De er også foreløpig en myte, akkurat som thoriumkraftverk. Det finnes definitvit en hel bukett av planer, visjoner, eksperimenter og prøvereaktorer. Per i dag er det imidlertid ingen som kan si med sikkerhet at disse vil lykkes kommersielt, eller at de vil bli godkjent etter de strenge reglene som gjelder for kjernekraft.

Nå kjenner du i hvert fall kjernepunktene.