A man gives his last salute to an Ukrainian officer Pavlo Vedybida aka «Obolonchik» during funeral ceremony on Independence square in Kyiv, Ukraine, Saturday, Nov. 30, 2024. (AP Photo/Evgeniy Maloletka)
USA, og i økende grad også Europa, opplever et dyptgripende brudd med den liberale og progressive konsensus som har dominert Vesten de siste tretti årene. Det kulturelle stemningsskiftet som førte til Trump, er det mest markante uttrykket for dette skiftet.
Mange mainstream-medier og politikere opprettholder illusjonen om at alt vil fortsette som før. For andre er sammenbruddet til å ta og føle på. Derfor blir de rasende når man våger å anerkjenne den konservative vendingen i USA, når partiet Liberal Alliance vil opprette et dansk DOGE og rydde opp i byråkratiet, og når man peker på den feilslåtte strategien i Ukraina-krigen.
Andre er fortvilet, som eurokratene Christoph Heusgen og Nathalie Tocci. Den første var rådgiver for Merkel under «wir schaffen das», den andre for Frederica Mogherini. Det var hun som ønsket at politisk islam skulle være en del av fremtidens Europa.
Vær så god!
Intellektuelle som Christian Egander advarer også mot «postliberalisme». Så hva menes med liberalisme og postliberalisme? Hva er det som står på spill?
Klassisk og progressiv liberalisme
Det er mye verdifullt – ja, uunnværlig – i den klassiske liberalismen med dens vekt på rettsstat og borgerrettigheter. Det som derimot kritiseres og er i ferd med å kollapse, er den progressive liberalismens globalisme og dyrking av menneskerettigheter og overnasjonale konvensjoner.
Denne liberalismen har gått ut over arbeiderklassen og den lavere middelklassen, som har sett lønningene stagnere, mens de globale elitene har akkumulert rikdom uten sidestykke. Den har også brutt ned nasjonalstatene. Resultatet har vært tap av suverenitet, opprettelsen av parallellsamfunn og en dramatisk svekkelse av det sosiale samholdet.
Den progressive liberalismen har til og med arbeidet systematisk for å stenge ned det offentlige ordskiftet gjennom woke-ideologi, sensur og innskrenkninger i ytringsfriheten. I Storbritannia overvåker myndighetene innbyggerne på sosiale medier og arresterer kritiske røster; de bagatelliserer innvandrervold og dekker over terroretterforskning.
Dette gjelder særlig Rotherham-saken, der tusenvis av jenter ble misbrukt av hovedsakelig pakistanere, og den nylige Southport-saken, der tre jenter ble drept av en mann med innvandrerbakgrunn og sannsynlige islamistiske motiver.
Ethvert avvik fra den vedtatte multikulturalistiske linjen har blitt møtt med beskyldninger om rasisme, fremmedfrykt eller populisme. Dette er den progressive liberalismens mest forræderske trekk: Mens den preker åpenhet, praktiserer den lukkethet.
Den progressive liberalismens ødeleggelse av Vesten
Konsekvensene for Europa har vært ødeleggende.
Verdens sterkeste tillitssamfunn har gjennom masseinnvandring blitt forvandlet til utrygge samfunn med alvorlig kriminalitet og hyppige terrorangrep. På universitetene har konservative stemmer blitt marginalisert, og mainstream-mediene har i stor grad blitt til tilhengere av progressiv liberalisme.
Også forsvaret er ødelagt, det grønne skiftet kan ikke levere nok energi, og veksten i Europa har stagnert på grunn av overregulering.
Den progressive liberalismen har ikke minst undergravd folkestyret. Mens demokratiet forutsetter folkets rett til selvbestemmelse, har den progressive liberalismen satt internasjonale konvensjoner, domstoler og overnasjonal styring over folket.
Folkelige krav om å stramme inn innvandringen, kan i stor grad ikke håndheves fordi vi er bundet av internasjonale konvensjoner. I en nylig sak i Danmark ble en jente kidnappet, truet med kniv, mishandlet og ydmyket i 24 timer. Men i likhet med mange andre er det tvilsomt om den siktede i det hele tatt vil bli deportert.
Den konservative måten
Det er avgjørende å forstå at progressiv liberalisme ikke er en nøytral, teknisk tilnærming til politikk, men en ideologi med dype moralske implikasjoner.
Derfor må vi velge en annen vei, basert på konservatisme, supplert med den klassiske liberalismens verdier. Uten orden finnes det ingen frihet. Derfor må rettsstaten og borgerrettighetene forankres i nasjonalstaten, som er det eneste historisk vellykkede rammeverket for et stabilt og velordnet samfunn.
Vi må bygge et Fort Europa med et effektivt grenseforsvar, sikre alliansen av NATO-land, også med Trump som leder, bygge flere kjernekraftverk for å sikre energiuavhengighet, styrke veksten ved å rulle tilbake overregulering, og sikre ytringsfriheten mot det sensurhungrige EU.
Vi må bevare og gjenoppbygge de verdiene og institusjonene som har gjort Vesten sterk: nasjonalstaten, familien, kristendommen, sivilsamfunnet og de kulturelle tradisjonene som gir mening og sammenheng i tilværelsen.
Den progressive liberalismen er på vei ut av historien. Den har skapt en krise den ikke kan løse på egen hånd.
Av Kasper Støvring, ph.d., forfatter
Kjøp billetter til boklansering her!
