Flåtestyrker, luftforsvar og innsatsstyrker: Alt kan bli en del av den nye innsatsen for Ukraina som Europa prøver å samle seg om.

Rundt 30 europeiske forsvarssjefer samlet seg tirsdag i Paris, blant dem Norges Eirik Kristoffersen.

Der sto én ting på dagsordenen: Hva som kan og bør gjøres for Ukraina på både kort og lang sikt. (NTB-Bibiana Piene)

Ved 18.30-tiden tirsdag var møtet ennå ikke ferdig. Om det blir nevnt at Russland gjentatte ganger har sagt klart og tydelig nei til europeiske fredsbevarende styrker i Ukraina er ukjent. Man må jo anta at forsvarssjefene følger med.

Det har vært en flom av møter, skriver NTB.

– Møtet handler om hvordan vi skal støtte Ukraina i den kampen de står i, og hvordan vi eventuelt skal støtte Ukraina hvis det blir slutt på kamphandlingene, sier forsvarssjef Kristoffersen.

De siste ukene har vært pepret med tunge møter som alle har handlet om hvordan Europa kan trappe opp innsatsen for Ukraina. Bakteppet er USA og Donald Trumps kuvending når det gjelder Russlands invasjon av Ukraina.

Frankrike og Storbritannia har forsøkt å ta ledelsen for den europeiske innsatsen Den franske presidenten Emmanuel Macron var selv til stede på hovedkvarteret til den franske militærhøyskolen for å hilse forsvarssjefene.

Onsdag skal Macron også ta imot forsvarssjefene fra Storbritannia, Tyskland, Polen og Italia i Paris.

Enige om grep

Målet med tirsdagens møte er å oppnå en felles situasjonsforståelse og bli enige om hvilke grep som skal tas ved ulike scenarioer.

– Alt avhenger av hvilken avtale som kommer på plass, sier Kristoffersen.

Planene som diskuteres handler først og fremst om å overvåke frontlinjen ved hjelp av droner og annen teknikk. Styrker på opptil 30.000 mann kan utplasseres lenger inne i Ukraina, for eksempel for å styrke vaktholdet rundt kjernekraftverk. Det er dog umulig for en så liten styrke å beskytte den enormt lange grensen mellom Ukraina og Russland, og Zelenskyj har sagt at det er nødvendig med en styrke på mellom 100-200.000 soldater.

I tillegg skal Svartehavet patruljeres med vestlige fartøy fra baser i naboland sóm Polen og Romania. Om Polen vil akseptere dette er usikkert. De har sagt klart nei til å stille med soldater i Ukraina. Dessuten har ikke Polen noen kystlinje ved Svartehavet. Dét har dog Romania.

Flere av landene som deltar på møtet i Paris gir uttrykk for at de åpner for å bli en del av den såkalte «koalisjonen av villige», blant annet ved å bidra med soldater på bakken i Ukraina.

Så langt har kun Frankrike, Storbritannia og Danmark kunngjort offentlig at de vil sende soldater, men ifølge den britiske statsministeren Keir Starmer har rundt 20 land kommet med likelydende signaler.

Norge er så langt ikke blant dem.

To kriterier

Vår forsvarssjef Kristoffersen kan dog skryte av Norges ferske vedtak om å øke støtten til Ukraina i år med 50 milliarder kroner, til 85 milliarder.

Forsvarssjefen har tidligere uttalt at det er en politisk beslutning om Norge skal bidra med soldater i en Ukraina-styrke.

– Kommer du til å være noe nærmere et militært råd i denne saken etter dette møtet?

– Jeg mener at en styrke må være basert på to ting. For det første: Hva situasjonen er på bakken når en fredsavtale eller våpenhvileavtale er inngått. Er det en avtale som er veldig ustabil? Det vil jo ha betydning for hvordan en slik eventuell styrke skal se ut.

– For det andre er det Ukraina som må få komme med sine behov, hvor de trenger støtte, og hvordan den støtten skal se ut for at man kan sikre at avtalen overholdes.

Ny våpenpakke

Frankrike kunngjorde i helgen at de forbereder en ny våpenpakke til Ukraina verdt nærmere 200 millioner euro, rundt 2,3 milliarder kroner.

USA har også gitt signaler om at de vil gjenoppta sin støtte til Ukraina, som ble pauset 3. mars.

– Europa kan ikke på noen måte erstatte USA. Så vi får bare håpe den beslutningen om ikke å støtte Ukraina blir gjort om på, sier Kristoffersen.

USA skal også ha gjenopptatt deling av etterretningsinformasjon med Ukraina.

– Du har sagt at du stoler 100 prosent på USA, hva begrunner du det med?

– Det er først og fremst på grunn av alle samtalene jeg har hatt med mine amerikanske kolleger. Jeg opplever at på militær side har vi gjort det USA forventer av oss. Og det har vært tydelig fra Nato-møtet at sikkerhetsgarantien fra USA ligger fast, sier Kristoffersen.

Ukrainske forslag til våpenhviler

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte amerikanske tjenestepersoner i Saudi-Arabia tirsdag. Ukraina har lagt fram et forslag til en våpenhvile i lufta og til havs i Svartehavet.

– Disse to tingene er lette å implementere og monitorere, sier en ukrainsk tjenesteperson.

USAs utenriksminister Marco Rubio gjorde det klart at Ukraina må gi fra seg landområder som er beslaglagt av Russland, for å oppnå en våpenhvile og fredsavtale, ifølge The Times.

– Begge sider må komme til en forståelse av at det ikke finnes noen militær løsning på denne situasjonen. Russerne kan ikke erobre hele Ukraina, og det vil åpenbart være svært vanskelig for Ukraina å tvinge russerne tilbake til der de var i 2014 innenfor en rimelig tidsperiode, sa Rubio.

Dette har Zelenskyj nektet kategorisk på siden februar 2022. Nå har den ukrainske presidenten neppe noe valg.

Zelenskij sa at Ukrainas posisjon i samtalene ville være «fullt ut konstruktiv», og han håpet på «praktiske resultater» for å få slutt på krigen.

Europeiske soldater på ukrainsk jord er ikke så enkelt å implementere, og de vil uansett være helt avhengig av støtte fra USA. Men Trump-administrasjonen avviser amerikanske boots on the ground i Ukraina.

Hele møtet mellom forsvarssjefene virker derfor som bortkastet tid og et rent spill for galleriet.

Kjøp billetter til boklansering her!