Norden har teknologien og pengene til å etablere en selvstendig atomvåpenverdikjede. Derfor bør Norden vurdere å anskaffe egne atomvåpen, mener norsk major.
Vi opplever nå et strategisk paradigmeskifte. USAs sikkerhetsgaranti har vært et helt fundamentalt element i vår sikkerhetspolitiske virkelighetsforståelse siden andre verdenskrig.
Dette skriver major og hovedlærer ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen Johannes Kibsgaard i en kronikk i Aftenposten. Han peker på at allerede under Obama ble det klart at USA ikke kunne klare mer enn én krig av gangen.
Ukrainakrigen understreker at dette er riktig. Skal USA garantere fred i Europa, øker dermed risikoen for krig i Asia. En slik krig vil øke prisen på både strøm og tacotilbehør.
Det er selvsagt begrenset hvor mange fronter USA kan engasjere seg i. Men Europa er ikke i stand til å engasjere seg i en eneste reell krig. Faktisk klarer ikke Europa å beskytte sine egne grenser, ei heller å sikre trygghet for borgerne inne i sitt eget land.
Prisen på tacotilbehør er i vår situasjon nokså uvesentlig. Prisen på strøm har europeiske politikere klart å sende til værs helt uten hjelp fra andre.
Kibsgaard mener vi ikke lenger kan satse alt på én hest, USA. Derfor må vi rette oppmerksomheten mot Europa. Dette har vi hørt før.
Europa er en viktig hest, og Frankrike tar på seg ledertrøyen. Men hvem blir jockey etter hvert? Blir det den franske politikeren Marine Le Pen, Alice Weidel fra Alternativ für Deutschland, den polske politikeren Jarosław Kaczyński eller Ungarns statsminister Viktor Orbán?
Hvis det er Macron (eller Starmer) som innehar ledertrøyen, er Europa ferdig.
Jeg tror Norden er en sikrere hest for det lange løp. Geografi, historie og kultur binder oss sammen, selv om det også er forskjeller i fokusområder – og språk.
Norden har nesten ikke noe forsvar. Sverige er et katastrofeområde, og Norge jobber hardt for å havne i den samme situasjonen.
Løsningen er å starte en debatt om atomvåpen, mener majoren.
Strategiske atomvåpen utsletter byer, og evnen til å svare på dette er staters ultimate livsforsikring. Taktiske atomvåpen har et annet formål. De gjør det mulig å trenge igjennom en fastlåst frontlinje og rydde himmelen for «Stealth»-fly som konvensjonelle missiler ikke klarer å låse seg på.
Problemet er at Europa mangler taktiske atomvåpen, mens Russland antas å ha rundt 1500 slike. Denne asymmetrien gir russerne en stor fordel, mener Kibsgaard. Hans løsningsforslag er at Norden skal forsterke avskrekkingen ved å samarbeide og anskaffe seg taktiske atomvåpen.
Norden har teknologien og pengene til å etablere en selvstendig atomvåpenverdikjede à la den franske.
Det største problemet blir derimot for våre nordiske freds- og fordragelighetselskende folkeslag å ta denne debatten og eventuelt slå seg til ro med at dette er nødvendig.
Problemet er: Vil Norge og Norden virkelig være villig til å bruke taktiske atomvåpen i en krisesituasjon, mot f.eks. russiske styrker?
Vil ikke russerne besvare et atomangrep? Tror majoren at russerne vil spille fair og tenke at taktiske atomvåpen kun skal besvares med samme mynt?
Dette er i det minste det vi kan kalle a slippery slope. Dessuten: Selv om taktiske atomvåpen har en rekkevidde på maks 500 kilometer, kan de avfyres fra fly og krigsskip, inkludert ubåter. Dermed er hele Norden et mulig mål for et motangrep.
Med kraft opp mot 50 kilotonn kan slike våpen gjøre voldsom skade i byer som Oslo, Stockholm og København, som alle vil være innenfor rekkevidde.
En bedre løsning er å slutte å gjøre USA til en paria, og heller samarbeide med Trump i forsøket på å skape fred i Ukraina.