Jeg vet at mange tenker akkurat det motsatte. Kvinner anses for å være så favoriserte i så mange sammenhenger at mange heller ser at den internasjonale kvinnedagen forsvinner.

Men det er bare delvis sant. I dag er det nye trusler mot biologisk og selvinnlysende femininitet.

En av truslene er selvsagt islamismen, som sprer seg mer og mer. Kjønnsdiskriminerende klær blir sett på som «frihet», og venstreorienterte feminister ser med stjerneøyne på at menn som undertrykker kvinner, tar seg stadig større friheter i samfunnet vårt.

En annen trussel er transbevegelsen. Et ekstremt lite mindretall av menn som ønsker eller tror de vil bli kvinner, har fått uforholdsmessig makt når det gjelder å få gjennomslag for sine krav om særbehandling. Kjønnsnøytrale toaletter, muligheten til å konkurrere mot biologiske kvinner i idretten, men også vesentlig verre ting som krav om at helsevesenet ikke lenger skal snakke om «kvinner» i svangerskapssammenheng men om «folk som føder barn».

Vi kvinner forventes derfor å gi fra oss rettighetene våre til å imøtekomme menn som ønsker å være kvinner. Og ikke bare menn som ønsker å bli kvinner – men også menn som dels tilegner seg ytre feminine egenskaper, dels beholder familiejuvelene og som åpenbart ønsker å være begge deler. For dette blir de ofte hyllet som om de var mer feminine enn ekte kvinner.

Ja, jeg skriver om ekte kvinner. Fordi ekte kvinner faktisk eksisterer. Og en mann kan aldri bli kvinne selv om han får gigantiske syntetiske bryster, sminker seg i 18 timer og kler seg som en pornostjerne. Vi kvinner ønsker at toalettene og garderobene våre skal være i fred og vi ønsker å kunne gå på fødesykehuset uten å bli anonymisert som «livmorbærere» eller «folk som føder barn».

I rettferdighetens navn bør stemmen vår – stemmen til ekte kvinner – være høyere enn den til såkalte transkvinner. Men siden store deler av den postmoderne feministiske bevegelsen har omfavnet transtenkning om det kvinnelige kjønn, er det stikk motsatt. Kvinner som beskytter kvinner blir sett på som udemokratiske og «transfobiske» mens transkvinners behov alltid skal dekkes.

Det tar noen ganger helt bisarre former, som når menn som tidligere er dømt for voldtekt kommer ut som transer og plutselig blir overført til kvinnefengsler.

Kvinner som protesterer mot disse syke fenomenene blir raskt avhørt og nærmest stemplet som terrorister. Dette kan blant andre forfatter JK Rowling bekrefte. Hennes protester mot at en dømt voldtektsmann i Skottland fikk sone straffen i et kvinnefengsel ble møtt med massivt hat fra det feministiske etablissementet og fikk de engstelige skuespillerne fra Harry Potter-filmene til å ta avstand fra henne.

At den voldtektsdømte senere ble flyttet tilbake til et mannsfengsel, fordi flere av hans kvinnelige medfanger uttrykte frykt for ham, har ikke bedret situasjonen for Rowling. Hun er fortsatt en paria i det politisk korrekte etablissementets øyne.

Dette er noe vi alle, ikke minst alle kvinner som hevder å være «feminister», bør tenke på i dag på den internasjonale kvinnedagen. Men når jeg blar gjennom utvalget som er tilgjengelig rundt om i Sverige, ser jeg ikke en eneste hendelse som tar for seg verken islamismens fremvekst eller transbevegelsens krav om at biologiske kvinner skal gi fra seg sine rettigheter. Det er bedrøvlig.

Teksten ble opprinnelig publisert på Det goda samhället, og publiseres på nytt her med forfatterens tillatelse.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.