Det er en nedtur. Fredag, da Sverige skulle ha feiret et storslagent ettårsjubileum for sitt NATO-medlemskap, er forsvarsalliansen offisielt KIA – killed in action –, og USA er blitt forvandlet fra bestevenn til fiende.

Etter forrige fredags debacle i Det ovale kontor ble den tidligere så massive hyllesten av USAs væpnede dyktighet snudd til en like massiv fordømmelse. «Alle» så ut til å ha en mening (stort sett den samme), men få så ut til å ha sett ordvekslingen mellom Zelenskyj, Trump og Vance – og enda færre så ut til å ha forstått noe av det som faktisk skjedde. Men konklusjonen er enkel: USA er nå vår fiende. Nå må alle være med i koret, og konkurransen handler om å rope høyest, distansere seg lengst, handle raskest og bruke de kraftigste invektivene.

Sist vi så noe lignende, var under covid-hysteriet.

8,8 billioner svenske kroner – pluss «ubegrenset» støtte

Den siste uken har toppmøtene avløst hverandre, og torsdag kveld ble de 27 EU-landene enige om en forsvarsplan som vil frigjøre 800 milliarder euro, tilsvarende 8,8 billioner kroner, til det europeiske forsvaret.

Åtte komma åtte billioner. Åtte komma åtte millioner millioner. 8.800.000.000.000 svenske kroner. Pluss «ubegrenset» bistand til Ukraina. Alt sammen besluttet raskt, uten diskusjon, konsekvensanalyser eller støtte fra de menneskene som skal bære kostnadene gjennom nedskjæringer, forverret levestandard og kostnadsøkninger.

Dette gjelder i høyeste grad Sverige og svenskene, som allerede har bidratt med tilsvarende ca. 73,2 milliarder svenske kroner til Ukraina – for ingen tror vel at Mor Svea har pengene gjemt i madrassen?

Nøyaktig hvor stor byrde som vil bli lagt på de svenske skattebetalernes skuldre, er foreløpig uvisst, men tør vi gjette på at Sverige som vanlig satser på å være best i klassen?

Men på ettårsdagen for det svenske NATO-medlemskapet er det fortsatt noen vanskelige spørsmål som må løses.

USA: Fra BFF til Lede Fi

Nasjonen hoppet inn i NATO med begge beina, fullt klar over at NATO i praksis er USA. Et NATO uten USA mangler både avskrekking og kampkraft. Særlig nå, når Europa har pøst penger og militært utstyr inn i Ukraina i tre år.

Den allerede mangelfulle militære kapasiteten har dermed blitt ytterligere tappet. Prosessen har vært basert på én ting – og nei, det er ikke at «Ukraina kjemper for oss» – men at Europa har vært avhengig av massiv støtte fra USA dersom det skulle oppstå problemer. Men nå har det oppstått problemer. Og når det først oppsto problemer, viste det seg at den massive støtten fra USA uteble. 

Nå har man plutselig ikke bare én fiende, men to. Ja, «det amerikanske sviket» overgår nesten «fullskalainvasjonen», skal man dømme etter de europeiske ledernes indignasjon, og statsminister Kristerssons fornøyde, seierssikre blikk da han poserte sammen med sin daværende bestevenn, USAs tidligere utenriksminister Antony J. Blinken, er 364 dager senere erstattet av et fattet alvor.

– Ensam är inte stark, sa Kristersson til Aftonbladet etter torsdagens europeiske forsvarsavtale.

– När även våra allierade rustar så blir Sverige säkrare.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson, henholdsvis 7. mars 2024 og 6. mars 2025. Foto: Wikimedia Commons.

Men den siste uken har USA ikke blitt regnet som en «alliert», men som en «Lede Fi». Sveriges ettårsfest for NATO er altså avlyst, og antakelig har en rekke informasjonsansvarlige og prosjektledere i Riksdagen, Försvarshögkvarteret og ulike militære avdelinger, måttet bruke de siste dagene på å avlyse kaker og sende e-poster i siste liten om avlyste parader og overflygninger med amerikanske F-16-fly.

Ingen vet i dag nøyaktig hvilket NATO Sverige egentlig er medlem av, hvilke (eller hvem) som er våre fiender, og hvem som vil komme oss til unnsetning nå når USA prioriterer sin egen sikkerhet fremfor LHBTQI- og klimasertifiserte europeeres.

Ikke rart at Kristersson ser ut til å ha svelget både én og tre sitroner.

DCA-avtalen ga USA 17 militærbaser i Sverige

I mellomtiden har Sveriges «fort-og-feil»-mentalitet ikke bare ført til at vi har lenket oss til en forsvarsorganisasjon som viste seg å være en død hest. Vi har også åpnet vårt territorium for (vår nye) Lede Fi: Gjennom den såkalte DCA-avtalen (Defence Cooperation Agreement) har Sverige gitt USA tilgang til 17 militærbaser i landet.

Hva USA gjør på disse basene, hvilke våpensystemer som finnes der og hvilke militære operasjoner som iverksettes fra dem, har Sverige ingen innsikt i. Ifølge avtalen kan USA til og med iverksette militære angrep med atomvåpen mot tredjeland fra Sverige, uten engang å informere den svenske regjeringen.

«Avtalet är ett viktigt steg i ett fördjupat praktiskt militärt samarbete med USA. Avtalet stärker både Sveriges och våra grannländers regionala säkerhet genom att det signalerar USA:s engagemang och faktiska närvaro», skrev regjeringen i sin pressemelding da DCA-avtalen ble presentert for nasjonen i desember 2023.

Et drøyt år senere har «USAs engasjement» gått opp i røyk, og Trump-administrasjonen blir sett på som hele Europas fiende, mens USAs «faktiske tilstedeværelse» i høyeste grad er til stede. Fra Försvarshögskolan i Sverige kommer det forslag om å forsøke å oppheve den tidligere så viktige avtalen.

Ooops.

Vil en krig redde makthaverne?

Her står vi altså i dag, i et mer eller mindre totalt forsvarspolitisk kaos. Hvem er venn og hvem er fiende? Hvem kontrollerer militærbasene våre? Og hvordan vil nasjonen og folket bli påvirket av de beslutningene som nå tas av politikere som flakser rundt som hodeløse høns i et forsøk på å finne quick fixes på de problemene som er et direkte resultat av de siste årenes hodeløse flaksing?

Er det én ting de hodeløse har innsett, så er det at deres makt er truet. Innenfra, av befolkninger som er lei av økt kriminalitet, økt utrygghet, økte levekostnader, økt sensur og økt overvåkning.

NATO, Europa og nasjonene er i ferd med å falle fra hverandre, og det ser ut til at tiden er inne for the oldest trick in the book: Hvis en indre fiende truer deg, må du sørge for å skaffe deg en ytre fiende å rette aggresjonen mot.

Svenske og norske politikere har brukt de siste årene på å forberede sine nasjoner på det som er blitt fremstilt som en uunngåelig krig med Russland. De endrede spillereglene betyr i praksis at Europa i beste fall må forberede seg på en krig der et utarmet Europa møter den russiske bjørnen uten støtte fra USA. I verste fall venter en tofrontskrig – og Europa jubler:

«Krig er fred. Frihet er slaveri. Uvitenhet er styrke.»

Vi befinner oss midt i Orwells «1984» – og når ingenting er sikkert, er alt mulig. Bare én ting er 100 prosent sikkert: Hvor vi befinner oss om et år, er umulig å forutsi. Det kan vi lære av bildene av statsministerens smil.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!  E-boken kan du kjøpe her.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp e-boken her.