I en oppsiktsvekkende sak som har fått stor oppmerksomhet, ble en 15-åring (A) dømt for drapsforsøk i Borgarting lagmannsrett etter en knivstikking mot en jevnaldrende gutt (B).

Hendelsen fant sted 5. mars 2024, da A stakk B flere ganger med kniv, noe som førte til alvorlige skader.

Tingretten fant, i første omgang, A skyldig i kroppsskade og idømte ham en ungdomsstraff.

Påtalemyndigheten anket imidlertid dommen, og lagmannsretten vurderte både skyldspørsmålet og straffebestemmelsene på nytt. Konklusjonen ble at det forelå drapsforsøk, som beskrevet i straffeloven § 275.

Lagmannsretten idømte A en straff på fengsel i to år og ni måneder, under henvisning til at han handlet med sløret forsett om dødsfølge. Høyesterett ble deretter bedt om å vurdere anken fra A, som gjaldt både lovanvendelsen og straffeutmålingen.

Høyesteretts vurdering av ankerett
I beslutningen fra Høyesterett ble det først vurdert om den konkrete anken fra A kunne fremmes.

Ankeutvalget bemerket at forskjellen mellom domfellelsen i tingretten (kroppsskade) og lagmannsrettens vurdering (drapsforsøk) skapte et problem med ankerett.

Utvalget konkluderte imidlertid med at forskjellen i overtredelsens karakter og strafferamme var tilstrekkelig stor til å gi A ankerett, selv om dette måtte sees som et grensetilfelle.

Vurdering av skyldspørsmålet
Lagmannsretten vurderte A’s intensjoner og kom til at han hadde en bevissthet om at han kunne forårsake døden, med henvisning til stikk mot vitale organer i kroppen.

A’s unge alder ble vurdert, men lagmannsretten konkluderte med at han hadde tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av sin handling til å bli holdt ansvarlig.

Høyesterett støttet lagmannsrettens vurderinger, og ankeutvalget fant at bevisvurderingen var i samsvar med straffeprosessens strenge krav.

Det ble videre understreket at A ikke hadde spesielt grunnlag for å anta at B ville få rask medisinsk behandling, som kunne ha innvirket på forsettet knyttet til dødsfølgen.

Straffeutmålingen
Når det gjaldt straffeutmålingen, pekte A på at han burde idømmes ungdomsstraff i stedet for ubetinget fengsel.

Høyesterett påpekte at lagmannsretten korrekt hadde vurdert forskjellen mellom straff for drapsforsøk og ungdomsstraff.

Retten bemerket at hensynet til straffens formål, både for A selv og for samfunnet, tilsa at fengselsstraff var «særlig påkrevd» i dette tilfellet.

A’s bakgrunn, inkludert tidligere kriminell atferd og omfattende kontakt med barnevern og politi, ble vurdert som vesentlige faktorer som talte imot å idømme ungdomsstraff.

Konklusjon
Høyesteretts ankeutvalg konkluderte enstemmig med at anken ikke ville føre frem, og avviste den.

Beslutningen oppramset viktige rettslige prinsipper i vurderingen av ungdoms straffereaksjoner og bekreftet nødvendigheten av å straffe alvorlige lovbrudd, selv når gjerningspersonen er under 18 år.

Dette utfallet vil ha betydning for framtidige saker hvor unge lovbrytere står til rette for alvorlige forbrytelser, og avklarer den juridiske forståelsen av «sløret forsett» i sammenheng med drapsforsøk.

Det fremkommer ikke av saken hva slags etnisitet den dømte knivstikkeren har.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.