Volodymyr Zelenskyj har sent omsider akseptert president Trumps skisse til en fredsavtale.

Og ja, innbyggerne i Ukraina vil trekke et kollektivt lettelsens sukk i håp om at den amerikanske militærhjelpen sannsynligvis vil bli gjenopprettet og at «veikartet for fred» er tilbake på sporet.

Dette skriver Alexander Temerko, en ukrainskfødt britisk forretningsmann, i Daily Mail.

Da Zelenskyj reiste til Washington i forrige uke, håpet Temerko, som alle patriotiske ukrainere, at besøket til en suksess.

Og så fulgte jeg med stigende forferdelse det som utspilte seg under det nå beryktede møtet i Det ovale kontor.

Mens de fleste europeiske kommentatorer har rettet skytset mot Donald Trump og hans visepresident JD Vance, var det for Temerko Zelenskyj som var skurken i dette stykket.

Den første regelen i stormaktsdiplomati er å sørge for at den personlige oppførselen din ikke står i veien for å nå målene dine.

Med sin egenrådighet og uforsonlighet saboterte Zelenskyj en avtale om sjeldne jordartsmetaller som skulle bringe fred til hjemlandet hans og legge grunnlaget for gjenoppbygging etter krigen.

Han forsto ikke at Trump er en forretningsmann og en forhandler. Zelenskyj burde innse hvor delikat og vanskelig det er å tvinge en brutal diktator som Putin til å snakke om fred.

Derfor avviste i første omgang Det hvite hus’ avtale, og etterlyste sikkerhetsgarantier. Her viste den ukrainske presidenten total mangel på forståelse, mener Temerko.

For selv om Trump ikke tilbød F35-fly til å overvåke luftrommet eller marinesoldater til å patruljere bakken, foreslo de noe som kunne være nesten like effektivt.

Ved å plassere amerikanske entreprenører i regionen sa Trump i realiteten til Putin: «Fingrene vekk fra Ukraina; det er min forretningspartner nå, og det er verdt nesten hele ditt BNP.» Tanken på at Kreml noen gang skulle tillate angrep på amerikanske sivile som arbeider i Ukraina, er absurd.

Avtalen var heller ikke dårlig for Kiev økonomisk sett. Som USAs finansminister Scott Bessent har hevdet, var mineralplanen en «vinn-vinn-situasjon». «Vi tjener penger hvis det ukrainske folket tjener penger», sa han på søndag.

Nå som Zelenskyj har kommet til fornuft, kan Ukraina se fremtiden i møte med fornyet selvtillit. Uten USAs militære støtte eller en mineralavtale ville Ukrainas skjebne ha vært overlatt til europeiske allierte som er håpløst dårlig rustet til å ivareta landets sikkerhet.

Selv om kun 20 prosent av Ukrainas militære utstyr kommer fra USA, så anses disse våpnene for å være desidert mest dødelige og banebrytende.

USA har levert GPS-styrte raketter, Himars-missiler og luftvernammunisjon. Uten dette ville Ukraina ha vært fatalt svekket.

Det ville ha tatt minst tre år å utvikle Europas forsvarsindustri til et punkt der den kunne være i stand til å støtte Ukraina uten amerikansk hjelp. I løpet av den tiden kunne russerne ha erobret enorme landområder.

Temerko mener at Zelenskyjs lederskap har blitt en belastning. USAs velvilje har veket plassen for en atmosfære av mistillit og harme.

Jeg sier dette med tungt hjerte – men det er på tide at han går av.

Hans siste tabbe er bare den siste i rekken av feil i det som har blitt et feilfylt presidentskap.

Zelenskyj gjorde en stor tabbe da han i februar i fjor sparket han Ukrainas øverstkommanderende, general Valerij Zaluzjnyj, mener den ukrainske forettningsmannen.

Zaluzhnyi bygde opp en generalstab og et militærvesen i verdensklasse, på Nato-nivå, som var i stand til å stoppe den russiske hæren i dens spor. Selv i dag er den ukrainske hæren, selv om den er i mindretall, bedre enn russerne når det gjelder dyktighet og tapperhet.

Men krangelen mellom militæret og regjeringen tilspisset seg da politisk utnevnte personer i økende grad utnyttet sine posisjoner til å profittere på anskaffelseskontrakter – et sårt tema i Trumps hvite hus.

Dessuten undergravde Zelenskyj undergravde sin legitimitet ved å avlyse presidentvalget som skulle vært avholdt på våren i fjor.

Mange hevder at det er upassende å avholde valg i krigstid, og viser ofte til Storbritannias beslutning om ikke å avholde parlamentsvalg før nazistene var nedkjempet i andre verdenskrig.

Men det var den gang, og dette er nå. I den digitale tidsalderen kan det ikke være umulig å arrangere et valg som til og med kan ta imot de millioner av ukrainske flyktninger som er spredt over hele verden.

De  byråkratiske utfordringer burde være uoverkommelige hvis den politiske viljen er til stede, mener Temerko.

Dette er også Donald Trumps posisjon. Trump ønsker en mineralavtale og en umiddelbar våpenhvile, og så et valg i Ukraina.

Jeg skulle gjerne sett at Zelenskyj gikk av for å gi plass til en nasjonal samlingsregjering.

En ny regjering burde involvere folk som eks-president Petro Porosjenko og Kiev-ordfører Vitali Klitsjko, i tillegg til tidligere parlamentsformann Dmytro Razumkov og eks-premierminister Julia Timosjenko, mener Temerko. Pro-russiske partier bør av naturlige årsaker ikke involveres..

Også høytstående medlemmer av militæret bør inkluderes, ettersom de er det eneste elementet i det ukrainske samfunnet som er hevet over enhver kritikk.

Hvis jeg fikk bestemme, ville presidentposten gå til en tidligere soldat: General Valerij Zaluzjnyj.

For generalen er fortsatt en nasjonalhelt, og siden han nå er Ukrainas ambassadør i London, møter Temerko ham jevnlig.

Jeg er ikke blind for Zelenskyjs talent og prestasjoner. Han viste eksemplarisk tapperhet i begynnelsen av krigen da han på en minneverdig måte avslo tilbudet om et evakueringsfly med det medrivende slagordet: «Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss».

Temerko understreker også at han er ingen venn av Putin, han ble selv tvunget til å flykte fra Russland i 2004, da han var viseformann i Russlands største olje- og gasselskap Yukos, etter at selskapets styreformann ble arrestert.

Styreformannen Mikhail Khodorkovskij, en nær venn av Temerko, tilbrakte ti år bak murene, mye av tiden i en arbeidsleir fra sovjettiden i Øst-Sibir.

Putin forsøkte i 2005  å få Temerko utlevert fra Storbritannia, men mislyktes etter at en dommer slo fast at aksjonen var «politisk motivert».

Siden  Russland gjorde sitt første inntog i Ukraina i 2014, har han jobbet for å fremme britisk og europeisk støtte til landet der jeg er født.

Det positive med Zelenskyjs feilslåtte håndtering av Trump er at det for første gang siden brexit har ført Europas store dyr sammen, og at det har fått Europa til å ruste opp i møte med den russiske trusselen.

Men Temerko mener Ukrainas fremtid står ved et veiskille. Derfor ber han Zelenskyj gå av og gi plass til en ny leder. Til det beste for Ukraina.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.