Mandag 24. februar startet en straffesak mot to menn med innvandrerbakgrunn på henholdsvis 23 og 32 år, nesten tre år etter et overfallsran som fant sted tirsdag 7. juni 2022 utenfor rådhuset i Oslo, hvor en ung etnisk norsk mann brutalt ble slått og sparket til blods og ranet.

Saken hadde vært utsatt på grunn av vanskeligheter i etterforskingen, blant annet med å spore opp de mistenkte, som hadde gått under jorden. De tiltalte var siktet for ran og medvirkning til ran, altså for brudd på straffelovens § 327, jf. § 15, for med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha øvet vold mot en person og derved bemektiget seg en gjenstand som tilhører en annen.

Foranledningen til voldshandlingen var at de siktede hadde havnet i bråk med en afrikansk gjeng utenfor en bar hvor den fornærmede sies å ha blandet seg inn for å megle. Fornærmede skal ha blitt oppfordret til å fjerne seg og ikke blande seg inn, men ble værende. Da startet volden mot ham i form av spark og slag i ansiktet.

Den unge mannen, som kun var ute for å nyte sommerkvelden med sine venner etter en deilig dag på sjøen, havner plutselig mitt i et mareritt av brutal vold. Han begynner å løpe vekk fra mennene, som jager ham rundt Rådhusplassen, hvor han blir slått og sparket til blods gjentatte ganger mens han ligger nede.

De tar også fra ham et Gucci-belte innen de rolig rusler videre. Den forslåtte mannen ligger forblødd på bakken med brukket nese. Politiet kommer raskt til åstedet og vil ha ham med på politistasjonen, men han insisterer på at han bare vil hjem, og er tydelig i sjokktilstand. Dagen etter oppsøker han lege, hvor det blir konstatert brukket nese og hørselsskade på høyre øre, i tillegg til en mørbanket kropp.

Fornærmede forklarte i retten at han hadde fått problemer med hodet etter overfallet. Han var tydelig traumatisert, men fremstod troverdig, rolig, sårbar og forsiktig. Han sa svært lite og stod der nærmest som en forskremt fugleunge. Han fortalte retten at han holdt seg inne de første seks månedene etter overgrepet, og som et resultat av det, mistet han jobben som snekker. Han søkte hjelp hos DPS, men fikk avslag. Han fremstod høflig og kjente seg ikke igjen i de grove anklagene rettet mot ham av de siktede. De påstod at fornærmede skulle ha sagt at han ville voldta søstrene og mødrene deres. Han insisterte forsiktig men bestemt på at han aldri ville ha sagt noe slikt, ettersom han kommer fra en veloppdragen familie.

De tiltalte påstod at de var for fulle til å huske noe særlig fra gjerningsøyeblikket. Allikevel mente de å huske alle detaljer rundt den fornærmedes opptreden, og påstod at han hadde kommet med trusler og fornærmelser.

De skyldige ankommer rettssalen og utviser veldig arroganse og hovmod. De virker fullstendig ufølsomme overfor den kriminelle handlingen de har begått. To av deres venner sitter som tilhørere i salen. De skuler ofte bort på meg som sitter og tar notater. En av dem kommer faktisk bort til meg i pausen og spør om jeg er presse. Jeg svarer kort «ja» og går videre. Samtlige virker som om de stiller seg komplett likegyldige til situasjonen – ja, de viser nærmest en form for skadefryd. De begynner å le idet videoopptakene av overfallet vises i retten. Det virker som om de koser seg over at en etnisk nordmann er blitt slått ned. Dommeren irettesetter dem og ber dem om å respektere retten eller forlate salen.

Hele kroppsspråket og holdningene deres uttrykker total respektløshet. Både de siktede og deres venner sitter og gjesper. De virker faktisk helt uberørte, og det ser nærmest ut som om de sitter bakerst i et klasserom der det pågår undervisning som kjeder dem. De oser av arroganse overfor både vårt land, vårt rettssystem og vårt folk.

Det forundrer meg også at to av lekdommerne later til å ha lignende innvandrerbakgrunn som de siktede. Hvordan skal vi ha full tiltro til at de da klarer å være hundre prosent objektive?

Begge de siktede har innvandrerbakgrunn og norsk statsborgerskap. En av dem ankommer med politieskorte. Han er allerede varetekstfengslet for andre lovbrudd. Han har ingen utdannelse, er uten inntekt og jobb, og har i tillegg en gjeld på én million kroner. Den andre er familiefar og helsefagarbeider.

For undertegnede virker det uforståelig og skremmende at en tobarnsfar og helsefagarbeider i omsorgstjenesten brutalt kan overfalle og sparke en ung mann som ligger nede og holder seg for hodet for å beskytte seg.

De siktede forteller at de ble kjent med hverandre gjennom fredagsbønnen i moskeen, hvor de møtes regelmessig. Begge erkjenner seg «delvis skyldige» etter tiltalen, som gjelder et voldelig ran, men unnskylder seg og bagatelliserer volden. Det merkes tydelig at de lyver og at de har koordinert hva de skal si og ikke si. Aktor spør den ene siktede hvordan han vil takle fengselsstraff. Siktede ber om en mild samfunnsstraff, da han har både barn og jobb.

Fornærmede stiller i retten uten bistandsadvokat. En nedbrutt ung norsk mann, sårbar og skjør. Han fremstår veloppdragen, men tydelig forskremt og traumatisert, og forklarer seg kortfattet. Han forteller retten med svak stemme om et brutalt overfall, hvor nesen ble knekt, hvor han pådro seg en hørselsskade som følge av slag og spark mot hodet. I livet hans er det et «før og etter» voldsovergrepet.

De tiltalte står frem med en forklaring hvor de nekter på at de har slått ham i hodet. De «pynter» på historiene sine og fremstiller seg selv nærmest som ofre. Men idet aktor viser videoopptakene fra Rådhusplassen og baren hvor hendelsen skjedde, ser de usikkert på hverandre gjennom rettslokalet. De vet jo at de har løyet i retten. De insisterte blant annet på at de ikke hadde sparket fornærmede i hodet, men dette fremkommer tydelig i overvåkningsvideoen.

4. mars har dom falt i saken. 23-åringen, som var mest aktiv under voldsutøvelsen, idømmes åtte måneders fengsel, som inkluderer en tilleggsdom for et tidligere forhold, grovt ran og frihetsberøvelse. 32-åringen frifinnes for ranstiltalen, men kjennes skyldig i grov kroppskrenkelse, og dømmes til – hold deg fast – 75 timers samfunnsstraff.

En vanlig dag i Oslo tingrett, én sak blant mange som ikke interesserer andre reportere. Ute av syne, ute av sinn – men ikke for en nedbrutt ung nordmann, som tilkjennes 27.000 kroner i erstatning.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.