Tyske og nederlandske myndigheter har skjerpet beredskapen efterat islamske propagandakanaler har publisert trusler mot de kommende karnevalsfeiringene i blant annet Nürnberg, Köln og Rotterdam.

I tekst og bilder oppfordres det til angrep på folkemengder. 

– La oss slakte

Et bilde viser kniver, skytevåpen og IS-flagget sammen med hashtaggen #LetsSlaughter. Et annet bilde viser en sjåfør bak rattet med en folkemengde i sikte: 

– Hva venter du på? Gatene er pakket med mål.  

Drapsoppfordringer sprer seg 

Ifølge sikkerhetstjenestene har islamsk mobilisering og radikalisering økt betydelig de siste månedene. En sikkerhetsoffiser sier til avisen Bild:  

– Disse drapsoppfordringene sprer seg raskt. Særlig de siste månedene har vi opplevd en økning i islamsk mobilisering.

Limbojunkie gjengir en av deres «oppbyggelige» plakater:

– Som deres forbilde og imam al-Sarout sa: «Med slakting kom vi til dere.»

كما قدوتهم وإمامهم الساروت الذي قال: «بالذبح جيناكم»#syria #germany #letsslaughter pic.twitter.com/zxgGODukrc

— limbojunkie (@limbojunkie) February 21, 2025

Ekstra sikkerhetstiltak

Politiet, statens sikkerhetstjenester og antiterrorenheter vurderer ekstra sikkerhetstiltak for å beskytte folkemengdene. Selv om spesifikke detaljer holdes hemmelig for ikke å varsle potensielle angripere, erkjenner myndighetene at det er svært utfordrende å sikre store arrangementer fullstendig.  

– På grunn av den generelt høye trusselen mot offentlige arrangementer er vi godt forberedt, operasjonsleder Martin Lotz i Polizei Köln.

En annen sikkerhetsekspert gir ham ikke medhold:  

– Det er ikke mulig å beskytte så store folkeansamlinger hundre prosent.

Terrorhistorikken skaper frykt 

Offentlige arrangementer, samlingssteder, kollektivtransport etc. har tidligere vært mål for muslimske terrorangrep i Europa. Listen kan gjøres lenger:

• Madrid (mars 2004): Al-Qaida detonerte ti bomber på fire pendlertog i morgenrushet. 191 døde, 1800 skadede.
• London (juli 2005): Fire muslimske selvmordsbombere angrep T-bane og buss i rushtiden. 52 døde pluss fire gjerningsmenn, over 700 skadede.
• Paris (november 2015): Koordinerte IS-angrep på konsertarenaen Bataclan, restauranter og Stade de France. 130 drept, over 350 skadet.
• Berlin (2016): Den tunisiske asylsøkeren Anis Amri kapret en lastebil og kjørte den inn i julemarkedet ved Breitscheidplatz. 12 drept og 56 skadet.  
• Brussel (mars 2016): Selvmordsbombere i Brussel lufthavn og på en metrostasjon. Drepte 32 og skadet over 300.
• Nice (juli 2016): IS-sympatisør kjørte en lastebil inn i en folkemengde under feiringen av den franske nasjonaldagen. 86 drept, 434 skadet.
• Julemarkedet i Berlin (desember 2016): Tuniser kapret en lastebil og kjørte inn i et julemarked, drepte 12 og skadet 56.
• Westminster (mars 2017): En jihadist kjørte en bil inn i fotgjengere på Westminster Bridge og knivstakk en politibetjent. Fem drepte, over 40 skadet.
• Manchester Arena (mai 2017): Selvmordsbomber under en Ariana Grande-konsert drepte 22 og skadet 139.
• London Bridge (juni 2017): Tre jihadister kjørte en varebil inn i fotgjengere og knivstakk mennesker. Åtte drept, nesten 50 skadet.
• Barcelona (august 2017): En varebil kjørte inn i folkemengden på La Rambla, drepte 16 og skadet over 130.
• Wien (november 2020): IS-sympatisør skjøt mot folkemengder i det historiske sentrum. Fire drept, 23 skadet.
• Solingen (2023): En 26 år gammel syrisk islamist drepte tre personer med kniv under en mangfoldsfestival, inkludert to aktivister for flyktningrettigheter.  
• Magdeburg (desember 2024): En saudiarabisk mann kjørte en bil inn i folkemengden på et julemarked, drepte seks personer og skadet 299 andre.  
• Augsburg (desember 2024): Iraker arrestert for planlegning av terrorangrep på et julemarked. 
• Mannheim (3. mars 2025): Minst to drept og 25 skadet da en bil kjørte inn i en folkemengde. 

– Vær litt ekstra nervøs

Med historikken in mente er det grunn til å frykte nye angrep – spesielt under store folkefester som det forestående karnevalet. 

Tyske og nederlandske myndigheter oppfordrer publikum til å være ekstra årvåkne og rapportere mistenkelig aktivitet.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.