57 mennesker omkom og mange ble skadet da to tog kolliderte i Hellas 1. mars 2023. Nå er det opptøyer i flere greske byer.

Hellas’ samferdselsminister gikk av av etter togulykken, som minner om norgeshistoriens verste togkatastrofe i fredstid, Tretten-ulykken i 1975, hvor undertegnede var passasjer.

Nå har det oppstått opptøyer flere steder i Hellas. Folk vil vite hva som forårsaket ulykken.

Det er åpenbart de klassiske manglene på kontroll med signalanlegg som forårsaket ulykken. Dette burde ikke være mulig i 2023, men fremstår som et symbol på Europes generelle forfall.

Fra NRK den gangen:

– Det var en veldig kraftig kollisjon. Dette er en forferdelig natt. Det er vanskelig å beskrive, sier guvernør i Thessalia, Konstantinos Agorastos, til statlig TV.

Den greske statsminister Kyriakos Mitsotaki la skylden på «tragisk menneskelig svikt». Ulykken var den verste i Hellas siden 1972. Ulykken den gang skjedde i det samme området.

Men hvem har egentlig skylden for slike katastrofer? Hellas’ samferdselsminister Kostas Karamanlis ba om å få gå av etter den voldsomme togulykken, og begrunnet dette med at han tok på seg ansvaret for statens «langvarige feil». Han ga med andre ord den greske staten ansvaret.

Flere personer ble pågrepet av politiet etter ulykken, blant disse stasjonssjefen i Larissa. Var dette menneskelig eller statlig svikt? Dette er et hett tema i Hellas.

Årsaken til at passasjertoget kolliderte med et godstog i høy hastighet, er foreløpig ikke kjent. Et gresk lokførerforbund har opplyst at det ofte er feil med det elektriske signalanlegget på strekningen.

Mange av passasjerene var studenter på vei hjem etter å ha feiret langhelgen med karneval. En stor andel av dem som omkom, var unge studenter.

– Jeg synes så synd på foreldrene til disse ungdommene, sa visehelseminister Mina Gaga.

– Dette er en forferdelig tragedie som det er vanskelig å forstå omfanget av.

Redningsarbeidet var vanskelig, mannskapene måtte jobbe i stummende mørke og i tett røyk, på leting etter fastklemte passasjerer. Overlevende fortalte om panikk blant passasjerene i vognene når ilden begynte å nærme seg, som under Åsta-ulykken i år 2000 her i Norge, hvor man desperat forsøkte å dra passasjerer ut fra brennende vogner, bare med delvis suksess.

Dette var blant annet en av regningene Norge måtte betale for OL-festen i 1994, siden full elektrifisering av banen var utsatt for å bruke pengene på gullmedaljene til Bjørn Dæhlie og Johan Olav Koss, selvsagt uten at de hadde noen skyld i tragedien.

Vitner beskrev ulykken i Hellas som et jordskjelv, og detaljene er ubehagelige.

Øyenvitner forteller at flere personer ble kastet ut av vinduer som ble knust i det kraftige sammenstøtet, mens andre ble sittende fastklemt. En vogn begynte å brenne før passasjerene greide å komme seg ut.

– Vogn én og to eksisterer ikke lenger, og den tredje har sporet av, sier Kostas Agorastos, guvernør i Thessalia-regionen.

– Evakueringsprosessen er pågående og blir utført under veldig vanskelige omstendigheter på grunn av hvor katastrofal kollisjonen var, sier talsperson for brannvesenet Vassilis Varthakoyiannis.

Ulykken inntraff rett utenfor Larissa, 38 mil nord for hovedstaden Athen.

Hæren måtte bidra med evakuering.

Redningsmannskapene brukte hodelykter i tykk røyk for å lete etter mulig fastklemte personer.

Reuters skrev at jernbanen trenger modernisering. Men forfallet innen den europeiske jernbanen er et symbol på noe større. Hellas klarte ikke å håndtere dette på egen hånd, og bad om italiensk hjelp.

Hellas solgte togselskapet TRAINOSE til Italia i 2017, nærmere bestemt til selskapet Ferrovie dello Stato Italiane. Det var forventet at selskapet skulle investere og modernisere den greske jernbanen de neste årene, skriver Reuters.

Nå, to år senere, er det altså opptøyer.

– I dag må vi sende et tydelig budskap for å straffe dem som er ansvarlig for denne tragedien, sier den 20 år gamle arkeologistudenten Nikos Lykomitros.

Fagforeninger og opposisjonspartier anklager regjeringen for å tilsløre hva som skjedde, og mange krever at politikerne tar ansvar. (NTB-DPA-AFP)

I Athen og i Tessaloniki brøt det ut sammenstøt mellom demonstranter og politi. Ungdommer kastet brannbomber og steiner mot politiet, som svarte med tåregass. Det er dramatiske scener.

Politiet mener at det i Athen er mellom 500 og 700 som opptrer voldelig. Det er snakk om en gruppe som er kjent for å benytte store demonstrasjoner til å barke sammen med politiet.

Massemobiliseringen er en av de største i nyere gresk historie, og lammer landet. Skoler, mange butikker, offentlige tjenester, trikker, ferjer og de fleste flygninger er satt på vent. De fleste grekere tror myndighetene skjulte viktige bevis etter ulykken, og at dette har bremset etterforskningen. I en meningsmåling gjort for Alpha TV i februar, svarte 72 prosent at de trodde regjeringen hadde forsøkt å tilsløre hva som skjedde.

– Dette var ingen vanlig ulykke, og det vil komme flere om det ikke innføres sikkerhetstiltak, sier den 44 år gamle smeden Babis Solakidis.

Regjeringen anklager opposisjonen for å bruke katastrofen som et politisk våpen. Opposisjonen svarer med å varsle mistillitsvotering mot regjeringen i neste uke.

En granskning ligger også i opposisjonens ønsker. Når katastrofene skjer, er det best å sitte i opposisjon.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!