Pressens selvpålagte regel om respekt for «menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn» er ifølge statsviter Kjersti Thorbjørnsrud moden for revurdering.

– Jeg mener Vær varsom-plakatens paragraf 4.3 er moden for en debatt om hvordan den virker på mange felter i journalistikken. Ikke fordi jeg ønsker flere rasistiske ytringer i mediene, men vi må se på virkningen innenfor for eksempel kriminalitetsjournalistikken.

Thorbjørnsrud uttalte dette i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i går, i kraft av vervet som varamedlem.

– Når er det man for eksempel skal kunne opplyse om kjennetegn ved en lovbryter, spurte hun.

Dette er Vær varsom-plakatens paragraf 4.3:

Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Anledningen var PFUs vurdering av Documents kommentarartikkel om en muslimsk ansatt ved det kristne arrangementet Olavsfest. Utvalget skulle ta stilling til en klage fra Karim Tahir, den syriske mannen som artikkelen omtaler.

– Hele 4.3 er både viktig og vanskelig, og blir ikke noe mindre vanskelig i den tiden vi lever i nå, med et stadig mer sammensatt og flerkulturelt samfunn. Hvem er utsatte grupper? Hvem trenger beskyttelse, og hvilke grupper kan man kritisere og eventuelt også bruke harde beskyldninger mot. Jeg tenker at dette er verdt å drøfte på generelt grunnlag i pressekretser, sa Thorbjørnsrud.

Hun er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning og er statsviter med PhD i medievitenskap. Hun har tidligere vært postdoktor ved NTNU, prosjektleder ved Universitetet i Oslo og nestleder i Kringkastingsrådet.

Hennes personlige oppfatning er at Documents artikkel er «en ubehagelig tekst» og at ett av innleggene i kommentarfeltet er veldig nær ved å være straffbar som hatytring.

Politiet henla Tahirs anmeldelse uten nærmere etterforskning.

– Gitt punktet om at man skal vise respekt for menneskers egenart og så videre, er det problematisk at artikkelen går rett på personens identitet som muslim, uten å gi opplysninger om for eksempel hvilken innflytelse han har hatt på programmet, eller lignende, sa Thorbjørnsrud, og la til at hun heller mot at artikkelen isolert sett ikke bryter med Vær varsom-plakaten.

Flertallet landet til slutt på å ikke felle Document.

Debatten kan sees i videospilleren under.

Thorbjørnsrud er selv spaltist i Morgenbladet og Aftenposten og deltar nå i et EU-finansiert prosjekt om migrasjon. Flere europeiske forskere har blant annet intervjuet migranter i Karthoum i Sudan, for å finne ut hvordan narrativer og fortellinger om migrasjon kan påvirke beslutningen deres om å reise videre i retning av Europa.

Thorbjørnsrud har også analysert såkalte alternative medier i lys av innvandringsspørsmål. Artikkelen The Alarmed Citizen: Fear, Mistrust, and Alternative Media er skrevet sammen med Tine Ustad Figenschou ved Oslo Met.

Her problematiseres folks økende mistillit til de «etablerte medier»:

For å belyse bredere tendenser til mistillit og uengasjement analyserer artikkelen hvordan borgere som ser dagens innvandringsmønster som en stor trussel, evaluerer etablerte og alternative nyhetsmedier, navigerer i nyhetslandskapet og skaper personlige og selektive nyhetsrepertoarer. Med utgangspunkt i en abduktiv metodisk tilnærming ble 24 kvalitative dybdeintervjuer analysert i kontinuerlig dialog med teorier om tillit, offentlig tilknytning og borgernes demokratiske rolle for å konseptualisere den alarmerte borgeren […].

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!