President Trump ønsker en godtgjøring for amerikansk bistand til Ukraina. Europa kritiserer utspillet, men har selv gitt krigshjelpen sin som lån med sikkerhet.

Enorme pengesummer har skiftet hender i løpet av tre år med krig i Ukraina. Både europeere og amerikanere opplever trang økonomi i hverdagen, og krigen nevnes ofte som en statlig utgiftspost som må forsvares både fra et moralsk og et sikkerhetspolitisk ståsted.

President Trump har brukt den første måneden av sin regjeringstid på å forsøke å stanse krigen og ikke minst den amerikanske styrtblødningen av kapital og ressurser til Ukraina. Ifølge Trump beløper USAs bistand seg til rundt 350 milliarder dollar. Ved flere anledninger har han hevdet at Europas bistand til Ukraina er gitt som lån, mens den amerikanske støtten ikke har noen slik sikkerhet. Under CPAC-konferansen i Maryland i forrige uke, sa Trump at USA har krav på en form for kompensasjon for sin bistand.

«Vi skal få tilbake pengene våre, for dette er ikke rettferdig,» fremholdt han. «Jeg vil at de skal gi oss noe tilbake for alle pengene vi har stilt med», sa han under sin tale ved CPAC. «Så vi ber om sjeldne mineraler og olje – alt vi kan få!»

Få dager etter dette skaffet USA seg en avtale med president Zelenskyj om Ukrainas sjeldne jordmineraler. Avtalen sikrer USA femti prosent av inntektene fra utvinningen av disse mineralene som blant annet brukes i produksjon av høyteknologi.

Avtalen betyr en helomvending for president Zelenskyj, som ikke har villet anerkjenne noen gjeld til USA. Under treårs-markeringen for krigen sa han at å anse bistand som en gjeld som skal tilbakebetales ville være som en «Pandoras eske» som skaper presedens om at Kyiv plikter å refundere alle som har støttet dem.

Europeiske medier har ikke vært sene om å kritisere USA for å legge økonomisk press på Ukraina. Det fremstilles som smakløst og griskt, og det argumenteres at Trump tilbød altfor lite i gjengjeld i den foreslåtte mineralavtalen. Det forbigås beleilig å minne lesere og seere om at Trump anser mineralavtalen som en kompensasjon for tjenester allerede ytt fra USAs side. Norske nyhetsoverskrifter har de siste dagene i stedet befattet seg med spekulasjoner om hvorvidt forretningsmannen Trumps ublu krav om 500 milliarder dollar i sjeldne mineraler står i noe som helst forhold til bistanden USA har gitt til Ukraina.

Hovedstrøms-mediene har derimot vist liten interesse for følge pengesporet til den europeiske bistanden. I stedet foretrekker mediene, i likhet med Europas ledere, å insistere på at Europas interesser kun dreier seg om fred og felles sikkerhet i vår verdensdel. EU-kommisjonens Ursula von der Leyen har gjentatte ganger understreket dette. Under ett besøk i Kyiv i fjor høst, annonserte hun samtidig et nytt gigantbeløp, 35 milliarder euro, til Ukraina. (I første omgang ble dog «kun» 160 millioner euro allokert til Ukraina.) Pengene skulle etter sigende brukes både til forsvar og til å hjelpe landet gjennom vinteren.

I samme tale var von der Leyen klinkende klar på at pengene er et lån, «backed by the windfall profits from immobilized Russian assets.»

Også på EU-parlamentets egen nettside beskrives de beslaglagte russiske midlene som «Windfall profits». «Windfall» betegner en plutselig og overraskende pengegave – Såsom en lotteri-gevinst eller uventet arv. EU har hverken vunnet eller arvet pengene, men beslaglagt dem fra russiske bankkontoer. G7-landene fryste midler fra Russlands Sentralbank til en verdi av rundt 300 milliarder dollars, rett etter invasjonen av Ukraina i 2022. Ifølge Reuters hører lånet til en større plan blant G7-landene om å reise støtte ved å høste inntektene fra fryste russiske midler – en sanksjon mot Moskva for å ha invadert nabolandet.

«EU governments decided to set aside the profits from these assets, and use them to support both military efforts and reconstruction in Ukraine.» (News, European Parliament)

Frankrikes president Macron besøkte denne uken Det hvite hus, hvor følgende scene utspilte seg da han svarte på spørsmål om de fryste midlene og Europas bistand:

Reporter: Kommer Frankrike til å oppheve blokkeringen av fryste russiske midler i Belgia? Frankrike har motsatt seg å avfryse pengene for å betale Ukraina og kompensere USA for sin støtte (….)

Macron: Vi snakker om fryste midler. Vi har allerede brukt dem for å sikre lånene som ble fremforhandlet på G7-møtet. Og de er en del av sanksjonen. Så det vil avhenge av den videre diskusjonen. Men vi respekterer selvsagt internasjonal lov. Det er bare fryste midler nå. Man kan ta inntektene fra de fryste midlene, men man kan ikke ta selve midlene fordi det er å ikke respektere internasjonal lov.

(….)

Reporter: Bør USA bli kompensert?

Macron: Så, til syvende og sist, burde de fryste midlene være en del av forhandlingene, alt i alt.

Reporter: Vil Frankrike støtte at USA blir kompensert?

Macron: Jeg støtter ideen om at Ukraina blir kompensert først, fordi det er de som har mistet mange av sine medborgere og blitt ødelagt i disse angrepene. Og for det andre, de som betalte kan bli kompensert. Ikke av Ukraina, men av Russland, som er angriperen.

Trump (bryter inn): Igjen, bare for å gjøre det helt klart, Europa låner bort penger til Ukraina. De får igjen pengene sine.

Macron (smilende): Nei, faktisk, for å være ærlig, øh, så betalte vi. Vi betalte 60 prosent av den totale innsatsen, og det var gjennom – slik som USA – lån, garantier, tilskudd … og vi stilte med reelle penger, bare for å gjøre det helt klart. Vi har 230 milliarder fryste midler i Europa, russiske midler, men dette er ikke som en sikkerhet for lån, fordi det tilhører ikke oss, så de er fryst. Hvis, til syvende og sist, under forhandlingene vi vil ha med Russland, de er klare til å gi oss pengene; supert. Det vil da være et lån [til Ukraina. Red], til syvende og sist, og Russland vil da ha betalt for det.

Trump (smiler og gjør en bob-bob håndbevegelse), sier så til reporter: Hvis du tror på det, er det greit for meg. De får igjen pengene sine, vi gjør det ikke, og nå gjør vi det, men, du vet, det er bare rett og rimelig.

Krigen i Ukraina ser ut til å gå mot en slutt, og de allierte kjekler om hvem som ga hva. Hvorvidt man støtter de europeiske ledernes fremferd eller velger å tro på president Trump, er så sin sak. Man bør imidlertid ikke glemme at også Europa har egeninteresser i denne krigen. Det er et faktum at Europa i dag besitter flere hundre milliarder av midler tilhørende den russiske stat. Dersom Trumps påstand om betinget bistand holder vann, kan det argumenteres for at en del av Europas – inkludert Norges – engasjement i Ukraina også er drevet frem av ønsket om å sikre og beskytte økonomiske investeringer.

Hva vil skje med disse fryste midlene i tiden fremover? Vil Europa oppheve sanksjonen men kreve at midlene brukes til å gjenoppbygge de krigsherjede områdene i Ukraina? Macrons uttalelser tyder på det. Vil de beregne seg rundhåndede lånerenter når de presenterer refunderingskravet? Ikke helt usannsynlig. Og hvem skal tilbakebetale lånet? Zelenskyi eller Putin? Kanhende spiller det liten rolle, så lenge Europa kontrollerer pengene og låner ut penger til en krig uten foreløpig sluttdato og en lånetaker med et enormt behov for lån lenge etter krigens slutt. I så fall er Europa økonomisk tjent med en langvarig konflikt, og Trump får rett igjen.

I disse dager pågår det en dialog mellom den russiske og amerikanske presidenten. Det vakte voldsom storm da hverken Ukraina eller EU var invitert til forhandlingsbordet. Trump har i klare ord begrunnet dette med at han ikke vil forhandle med noen som vil forlenge konflikten og at han anser at EU trenger en langvarig konflikt for å skjule sin egen inkompetanse og stjålne penger.

I lys av Europas annektering av Russlands bankkontoer, kan man lett forstå deres frustrasjon over å ikke få delta i forhandlingene. Russland vil utvilsomt ønske en avklaring om sine egne fryste midler når de samtaler med USA om fremtidig handel og samarbeid. Både Europa og Ukraina kan nå risikere at deres såkalte «windfall» blåser tilbake igjen til Russland som del av en avtale mellom stormaktene.

Reuters    Sky News   EU   Associated Press    VG    TV2    Forbes

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!  Eboken kan du kjøpe her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.