Utenriksminister Espen Barth Eide møter pressen for å kommentere situasjonen i Israel og Gaza. den 18. oktober 2023. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

De norske regjeringer har de siste ti årene brukt det meste av tid og krefter på å beile til EU og gi fra seg landets råderett over våre store naturressurser. Rent verbalt har de samme regjeringer, establishment og mediene satt inn absolutt alt på å skape et skremmebilde uten like av Donald Trump. Nå venter julingen fra «Daddy», på toll og andre områder: den sure svie.

Og det er vel fortjent. Norske styresmakter og folkevalgte har konsekvent ført en høyst smakløs, nesten bisarr ryggsleikings-politikk overfor EU, til verste for det norske folk, til beste for dem selv. Hvor vannkraften har gått veien, trenger ikke denne skribent å minne leserne om, og det samme gjelder omkostningene ved bedrageriet «det grønne skiftet».

Varslet «tollkrise»

Og nå står Trumps oppskriftsmessige og høyst forventede tollpolitikk for døren. Norge står her i en merkelig posisjon, tross all den uhørte beilingen: Vi risikerer ikke bare Trumps straffetoll; vi kan i verste fall få den i dobbel dose også fra EU…

Hmmm, tygg litt på den. For all den flaue EU-pettingen» til tross: Norge er ikke medlem av EU, vi har bare tilgang på det indre marked og såkalt frihandel gjennom EØS-avtalen, en ren leilendingskontrakt.

Kniven på strupen?

Nå kan det mer enn godt hende at Norge finner en løsning med EU, men sikkert er det ikke. Kanskje får vi heller kniven på strupen, med krav om å bli medlem, hvem vet? EU vil ikke bare ha vannkraften vår, de vil selvsagt sette kloen i oljen og gassen, ja hele den norske oljeindustrien.

I skrivende stund forhandles det visstnok om tollproblemet, skjønt ingen er helt sikre på når Trump vil sette inn straffetollen på 25 prosent mot EU. Som vanlig er Trump åpen og moden for forhandlinger etter at han som alltid har gått høyt ut.

EU – akterutseilt

Men EU har lite å forhandle med for tiden, fastlåst i sin egen grønne gjørme. Norge har en del, gjennom olje- og gassressursene, skjønt de er også et stykke på vei ringet inn og båndlagt av det håpløse grønne skiftet.

Men skitt au, det er bare et tidsspørsmål før det alle meste av det korthuset raser sammen, og da har Norge fremdeles en liten sjanse, mens EU vil være akterutseilt.

Utskjellingen fortsetter

Så det er faktisk håp, skjønt vi pokker ikke fortjener det etter all Trump-hetsen de siste ti samfulle årene. Og ennå har ikke utskjellingen og demoniseringen av vår nærmeste alliertes president stanset opp, selv om vi aner en noe flauere tone etter Trumps fremgang i Ukraina (krig ble handelsavtale!) og i Midtøsten, der ingen andre land har noe som helst å fare med.

Men hetsen fortsetter, aller verst i NRK og TV 2, med VG, Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten på slep. De opererer alle på maktens premisser, mot folket og deres egne lesere.

Barth Eide og Huitfeldt

Men Norge da, hvordan skal vi redde stumpene med en utenriksminister som «hater» Trump og som selv mottar lite annet enn hånlig skoggerlatter i New York og Washington; Espen Barth Eide, som på toppen av det hele er kastet ut og erklært uønsket av Netanyahu og Israel?

Og – som det ikke var nok – med en norsk ambassadør til USA som har gjort seg bort nesten like mye med sin gjentatte Taliban-sengevarming og Hamas-hylling, krydret med hatske Trump utfall (noe forstummet nå, rimeligvis). Anniken Huitfeldt, ja. Hmmm.

Inn med Stoltenberg

Nei, ironisk nok er vår eneste sjanse for en noen lunde effektiv dialog med Donald Trump å spille ballen over til Jens Stoltenberg. Han hadde en rimelig god tone og et greit forhold til Trump mens han var NATO-sjef, de årene Trump satt ved makten forrige gang. De fant en viss kontakt, dem imellom.

For heller ikke statsminister Jonas Gahr Støre holder mål her. Han har altfor mange svin på skogen overfor Trump, som sistnevnte godt vet om. Kort sagt – «ikke til å stole på», og det gjelder faktisk hele røkla av fremstående norske politikere, kanskje foruten Jens Stoltenberg just nu, som riktignok selv bærer på en tung bør av skyld for at krigen mellom Ukraina/NATO og Russland kom helt ut av kontroll og Stoltenberg befant seg i den totale blodtåka. Men som finansminister og tidligere «buddy» av Trump kan han kanskje holde mål. Tiden vil gi svaret.

Har ikke lest Håvamål

Ja, verden er ofte urimelig, og det skal den åpenbart være for såkalt vanlige folk. Men de fleste som her har fått sitt pass påskrevet, fortjener det.

For, som det står i Håvamål, oversatt fra gammelnorsk: «Kjenn mine venner, så kjenner du meg.» Vi får håpe Donald Trump ikke har fått med seg det evig sanne sitatet, det største i norsk litteratur og et av våre ganske få bidrag til verdenslitteraturen, et sannhetsord som åpenbart ingen i regjeringen har lest. For svaret – hvem vennene er – ville blitt EU, Hamas, FN, WHO, WTO og WEF. Og da trengs det ikke sies stort mer om den saken.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.