Helena Edlund 
Vi må begynne å snakke med barna våre om monstre. Vi må fortelle dem at monstre er ekte, at de er mer bestialske enn noe eventyr kunne ha forestilt seg. Fremfor alt må vi advare barna våre om monstrene som bor blant oss – og som vokser ut av vår taushet.
Husker du hvordan det lød da rapportene fra 7. oktober-pogromen begynte å lekke ut? Når bildene av blodige barnesenger og drepte tenåringer ble sensurert av Facebook og media publiserte apologetenes forklaringer om «fake news»? Når Greta Thunberg fikk beholde helgenens glorie, selv om hun erstattet den med en keffiyeh? Når en svensk universitetslektor kunne beholde jobben etter å ha hevdet at massakren på Supernova-festivalen skyldtes at ungdommen provoserte palestinerne ved å danse?
Siden har det fortsatt i samme spor, uavhengig av hva som er avslørt. Voldtatte tenåringsjenter. Spedbarn myrdet foran foreldrenes øyne. Gravide kvinner med en oppskåret mage. Slaktede pensjonister. Dødelige salver fra automatvåpen og håndgranater mot forsvarsløse ungdommer. De grenseløse og sadistiske overgrepene, begått også av palestinske sivile og av FN-ansatte.
Til tross for historiene, bildene, videoene – bevisene – har media, politikere og aktivister fortsatt å forsvare terroristenes handlinger. Selv i gatene våre har pro-palestinske terrorist-beundrere marsjert, uke etter uke. De har ropt antisemittiske slagord, tatt til orde for folkemord på jøder og oppfordret til væpnet kamp – uten at en eneste person er siktet for hatkriminalitet eller støtte til terroraktivitet.
Overbeviste islamister og godtroende svensker og nordmenn har forent seg i sitt «From the river to the sea», og de politisk korrekte har ønsket å støtte Hamas’ terror ved å boikotte israelske varer. Passiviteten fra samfunnet har vært total.
Det har vært unnskyldninger for alt. Inntil nå.
Hamas overleverte torsdag likene av de yngste gislene, Ariel og Kfir Bibas, henholdsvis fire år og ti måneder gamle, og liket av det eldste gisselet, fredsaktivisten Oded Lifshitz (84). På scenen sto fire svarte kister. Den fjerde skulle være guttenes mor, Shiri (32), men det var ikke tilfelle. Da de låste (!) kistene ble overlevert, sammen med nøkler som ikke passet (!!) i låsene, viste det seg at den fjerde kisten inneholdt en ukjent (!!!), palestinsk kvinne. Shiri Bibas’ kropp ble først løslatt en dag senere, på grunn av «en feil». Du kan tro det hvis du vil.
Til og med overleveringen av likene til myrdede barn ble gjort til et show av Hamas: Palestinere tok med barna sine for å feire, det var bryllupsmusikk på høyttalere og full feststemning. Palestinske barn sang slagord og laget seierstegn foran kistene til myrdede jødiske barn.
Obduksjonen viste at Ariel og Kfir var blitt myrdet ved kvelning. Så ble kroppene deres lemlestet, for å støtte Hamas’ påstand om at familien hadde dødd under et IDF-luftangrep.
Det er nesten umulig å forestille seg hvilken gru guttenes foreldre må ha følt: å bli vekket av terrorister, se guttenes besteforeldre bli myrdet, bli tatt fra hjemmet av sivile palestinere, bli separert, bli tvunget inn i tunnelene (finansiert av våre bistandspenger) under Gaza.
Guttenes far, Yarden, er blitt holdt adskilt fra resten av familien, og først etter at han ble løslatt, ble det klart at han hadde mistet sin kone og sine sønner. Hva guttenes mor ble tvunget til å gå igjennom, og detaljene rundt hennes og sønnenes død, er utenfor enhver normal persons fantasi. Det er for avskyelig. For umenneskelig.
Men det later ikke til å være noen grense for terroristenes ondskap. Jo flere gisler som blir løslatt, og jo flere bisarre opptrinn Hamas regisserer, desto flere fakta blir kjent.
De unge kvinnene er blitt isolert, seksuelt misbrukt og tvunget til å utføre slavearbeid i palestinske familier. De skadde ble nektet legehjelp. De fire israelerne som ble løslatt lørdag, etter 505 dager i fangenskap, ble holdt lenket i mørket i tunnelene under Gaza. En av dem, Omer Shem Tov, hadde vært isolert i en tunnel hele tiden, unntatt de første 50 dagene. Da han skulle løslates, ble han tvunget til å kysse fangevokterne sine som en del av det ydmykende ritualet som også innebærer at alle gisler mottar løslatelsesattester signert av representanter fra Røde Kors.
Lørdag la Hamas ut en propagandavideo som viser hvordan gislene Evyatar David og Guy Gilboa Dalal, sittende i en bil, ble tvunget til å se på mens de fire andre ble løslatt. I videoen sees de to mennene som ber vaktene sine om å bli løslatt – noe som avvises. I bakgrunnen er scenen der «løslatelsesseremonien» finner sted. Når David og Gilboa Dalal blir løslatt, er i skrivende stund uklart.
Det som imidlertid er bevist ut over enhver rimelig tvil, er at alle gisler er blitt utsatt for fysisk og psykisk tortur i en grad som gjør det nesten umulig å forstå hvordan noen kunne ha overlevd.
Det har ikke vært nok for terroristene – og deres sivile støttespillere – å myrde, voldta, kidnappe og utnytte. Nei, alt har blitt gjort på en mest mulig forseggjort og nedverdigende måte og med ett enkelt mål: å forårsake maksimal lidelse for ofrene, for deres slektninger og for nasjonen Israel.
Det er ikke over ennå. Men vi har så mye bevis at vi kan slå fast at de som behandler andre på en slik måte, gjennom sine handlinger har ekskludert seg selv fra menneskeheten. Det samme gjelder for alle som har brukt de siste 500 dagene på å støtte, forsvare eller unnskylde Hamas. De er ikke mennesker – de er monstre. Lys levende monstre.
De gjemmer seg heller ikke under senger eller i skap i våre barns fantasi. I stedet vandrer de rundt, ikke bare i Gaza, men også på våre gatene og plasser – de jobber i kommunene våre, pleier oss når vi blir syke, eller underviser barna våre – med alt det iboende hatet og det alvorlig forstyrrede menneskesynet som har muliggjort det som gislene har opplevd siden 7. oktober 2023.
Disse monstrene tilhører en dødskult hvis hat har vokst og blitt normalisert av samfunnets taushet og nedlatenhet.
Men i alt mørket er det faktisk et glimt av lys: Nå har vi sett monstrenes sanne natur, og jeg er overbevist om at støtten til Hamas og deres kamp har avtatt etter hvert som nye øyne er blitt åpnet.
Derfor er tiden inne nå. Vi må slutte å avfeie barnas frykt for monstre om natten, og i stedet forklare dem at monstre er ekte og må bekjempes. Jo eldre barna blir, jo mer kan vi fortelle dem om monstrenes natur. Men kanskje viktigst av alt: Vi må forklare barna våre at monstrenes makt forsvinner i lyset av sannheten, og at «aldri mer» er nå!
Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
