Den klimahysteriske Høyre-lederen Erna Solberg har vært i Finnmark for å forsvare norgeshistoriens kanskje dummeste og mest ulogiske politiske beslutning: å bytte ut gasskraftverket på Melkøya-anlegget med strøm som ikke finnes fra land, så gassen kan sendes til tyske gasskraftverk og brennes der. Da kan nemlig det tohodede klimatrollet Støre-Solberg redde sitt politiske ettermæle ved å hevde at de oppnådde «klimamål» – som har null betydning for noe annet enn deres jålete selvbilde.
Siden det aldri har eksistert noen logiske argumenter for å forsvare dette corny prosjektet, som egentlig stammer fra pikerommet til MDG-ere, og absolutt alt rundt beslutningen ikke henger sammen hverken faktuelt, realfaglig, logisk eller økonomisk, så har ikke Erna Solberg noe annet i verktøykassa enn barnslig trass: «Vi kan ikke snu». Og dét er naturligvis fullstendig feil. Selvfølgelig kan man snu en så vanvittig beslutning. Sannheten er at Erna ikke vil snu. Og da trenger man terapi mot tvangstanker og kortslutninger, ikke en statsministerstol.
Mainstream-media kaller Melkøya-prosjektet for «elektrifisering» etter politikernes vilje, men dette er villedende. Melkøya er elektrifisert. Alt går på strøm fra før. Melkøya tar i land naturgass fra Snøhvit i Barentshavet og omdanner den til nedkjølt, flytende naturgass (LNG), som selges til EU for milliarder av kroner. Denne prosessen er svært kraftkrevende, men drives naturligvis av et gasskraftverk som går på litt av naturgassen som strømmer inn. Hva ellers, liksom?
Alt som fungerer, skal ødelegges, i klimaets navn
Melkøya-anlegget er enkelt, effektivt, logisk, lønnsomt, stabilt og trygt, og er derfor en genial pengemaskin for både regionen og Norge. Alt fungerer som det skal, derfor må klimapolitikere som ikke kan noe som helst om industri eller realfag, ødelegge det med sine «store visjoner og hårete mål». Årsaken er at anlegget slipper ut rundt en million tonn plantenæring i året, som i global sammenheng er ingenting.
Denne omleggingen til «utslippsfri produksjon» er alltid drevet av innfallspolitikk, hastverk og null risikovurdering, og årsaken er at politikerne bak er drevet av panikk. Klimapanikk. For som alle vet: Hastverk er en styringsmodell som aldri kan slå feil (ironivarsel). Klimapolitikerne så et gasskraftverk i Norge, og gjennom innfallsmetoden fant de ut at «det må bort!». Og så diktet de opp kraft som kunne erstatte strømmen fra gasskraftverket, også dét ved bruk av innfallsmetoden.
Denne psykologien avslører at Erna Solberg er helt uegnet for å styre noe som helst. Men statsminister Støre lider av de samme tvangstankene: Så sent som den 8. februar 2023 lanserte han en grandios plan hvor Melkøya skulle få strøm fra overføringskabler og vindturbiner på hav og land. Senterpartiet var logrende med på dette, i bytte mot å være storkar med sjåfør – fordi makt korrumperer. Nå vil Sp plutselig stanse elektrifiseringen, fordi regjeringen ikke klarer å oppfylle løftene om mer strøm. Dette luftslottet har imidlertid vært teknologisk og økonomisk umulig lenge før 2023. Regnestykket går ikke opp.
Liksom-argumenter, kortslutninger og kringlelogikk
Hvor dypt denne psykologien stikker, finner man i Erna Solbergs uttalelser til VG, hvor hun argumenterer med et helt perlekjede av kortslutninger. Det er derfor disse politikerne nekter å møte kunnskapsrike kritikere til debatt, og ingen kan dessverre tvinge dem for å avsløre tankerotet som ligger bak klimahysteriet. Erna sier:
– Hva tenker fremtidige investorer som vurderer å gå inn i prosjekter i landet vårt når de ser at myndighetene plutselig tar tilbake en tillatelse hvor det allerede er investert fem milliarder kroner, og hvor det er inngått kontrakter for 13 milliarder kroner?
Investorer tenker som alle andre mennesker, i vater: Politikere skulle aldri startet dette vanvittige prestisjeprosjektet (som er ett av uhyggelig mange). Investorer dropper i økende grad Norge, ikke fordi politikere tar til vettet, men nettopp fordi de nekter å ta fakta, resultater og fiaskoer inn over seg. Norge er drevet av klimahysteriske tullinger som ikke kan forklare hvordan en enkel brødrister fungerer, men likevel føler seg fullt kompetente til å skape fremtidens energiforsyning. Alle skjønner at dét ender med ruin. Videre:
– Ja, det er et dyrt prosjekt, men det blir enda dyrere for samfunnet å avslutte dette halvveis. Klimakvotene for utslipp kommer også til å bli dyrere, og etter 2040 kan man ikke kjøpe seg fri lenger. Det er i det lange perspektivet man må se store investeringer.
Alle over 18 år vet at å kaste gode penger etter dårlige er en veldig dårlig måte å skape suksess på. De vil også påpeke at det er Erna Solberg selv som har påført Norge det unødvendige regimet av kostbare klimakvoter og CO2-avgifter. Så i ethvert perspektiv må man se utenfor den selvpåførte tvangstrøyen som Erna og Jonas har stroppet seg selv og Norge inn i. Eller hva med denne perlen:
– Det sier seg selv at det ikke går an (å snu nå) i demokratier hvor forutsigbarhet er avgjørende for tillit.
At klimapolitikere snakker om «forutsigbarhet», burde bare avstedkomme latter, for sannheten er at Erna og Støre ikke gjør annet enn å påføre samfunnet totalt uforutsigelige reformer, omstillinger og tiltak på løpende bånd. Annenhver uke innføres nye absurde «satsninger» og direktiver fra både regjering og EU. Omstillingskarusellen snurrer så fort at selv ikke politikerne klarer å henge med.
Total mangel på realfaglige og økonomiske hensyn
Det finnes ingen rammebetingelser for næringslivet i Norge. Det eneste som er helt sikkert, er at reglene du driver bedriften din etter i dag, ikke er de samme i morgen. Du må ansette en byråkrat for å holde deg innenfor loven, og da går du konk. Det finnes heller ingen forutsigelighet i norsk politikk. Ingenting ligger fast, all politikk gjøres etter innfallsmetoden eller kopiering av EU. Det er nettopp derfor norske og utenlandske investorer flykter skrikende fra landet og krona faller i verdi som Concorde – fordi ingen med vett i skallen har tro på fremtiden til et så vanvittig vanstyrt land, hvor høyere skatter og avgifter alltid er løsningen på alt.
Erna og Jonas bare overser alle slike problemstillinger som om de ikke eksisterer. De overser også at klimaprosjektene de åpner med brask og bram for et logrende pressekorps, kollapser noen år etterpå. De later som om problemene i Europa skyldes alt annet enn dem selv, litt som femåringer. Og når de lager «store visjoner og hårete mål» for Melkøya, så overser de realfag og matte og tyr heller til tryllekunster: Magiske ord og talekunster vil skape mengder av strøm.
Nå roper ordførere i Finnmarks-kommunene Vadsø og Sør-Varanger om hjelp, fordi det allerede er kraftkrise i Øst-Finnmark, og ifølge dem selv «ikke nok strøm til en ny pølsebod». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at saksbehandlingen av en ny kraftlinje fra områder som heller ikke har strøm, tar ett til to år, med byggetid attåt.
Bygger man vindmøllene til Støres profittkompiser, kan de på papiret drive Melkøya, slik reklamen fra vindkraftselgerne sier – forutsatt at det blåser jevnt og akkurat passe året igjennom. Selv barn på Østlandet vet at det ikke er tilfelle. Forsvaret avviser imidlertid bygging av vindturbinanlegg til lands og havvind i Øst-Finnmark fordi det truer funksjonaliteten på Forsvarets installasjoner – som i disse tider er viktigere enn noengang.
Elektrifisering av Melkøya er umulig, og varslere sa ifra på forhånd
Men la oss si at Støres gigantiske grønne vindkraftplan ble gjennomført, og man øker strømbruken kolossalt i Nord-Norge, så må man også bygge ekte kraftverk i nærheten som kan levere «backup-strøm» rundt 70 % av tiden, når det ikke blåser akkurat passe. Og det har man ikke planlagt eller tenkt å gjøre – og derfor skaper vindkraft stadig større kraftmangel. Vindkraft løser ingen problemer, den skaper problemer. Det Melkøya egentlig trenger, er altså et gasskraftverk. Vent: Det er nettopp dét som driver Melkøya nå. Au da …
Og her kommer selve essensen av denne artikkelen: Alt jeg har påpekt av problemer her, har vært påpekt i over ti år. Alt av fakta og problemer forelå lenge før planen om «elektrifisering» av Melkøya ble vedtatt. Ja, selv før denne idiotiske tanken ble klekket ut av folk som kan ingenting. Sånn er det med alt av klimatiltak. Og likevel vedtok politikere det, og brukte dine penger for å gjennomføre det. Og det gjør de fortsatt, fordi de kan så lite om teknologi at de tror det er en slags magi som kan kjøpes for penger.
Et åpenbart psykologisk sammenbrudd
Dette kan bare skje når politikken er overtatt av mennesker med få kunnskaper og små evner, men som likevel har ufattelig høye tanker om seg selv. Så høye tanker at de renser vekk alle kritikere, varslere og bekymrede stemmer, så deres geniale «visjoner og hårete mål» kan gjennomføres uten motstand. Helt til dumskapen altså møter virkeligheten.
Når normalt fungerende mennesker møter virkeligheten, innser de at de har tatt feil og dropper selvbedraget og løgnene. Mennesker med tvangstanker og stormannsgalskap gjør ikke det. De lider av psykologiske forstyrrelser og klarer rett og slett ikke å tenke seg ut av egne selvbedrag og løgner. Det er dessverre en menneskelig svakhet som kan ramme alle, fra konge til konkursrytter.
Virkelighetsbrist gjør at folk fortsetter å piske en død hest til den blir frisk og fungerer igjen. De vil lukke seg stadig tettere inn i egen virkelighetsboble, og intensivere jakten på kritikere og «negative krefter» som står imot deres geniale politikk, revolusjon og deres femårsplaner, som ikke kan gå galt. Og farligst av alt: De nekter å innse at de lider av høyst menneskelige tankefeil, og at de selv er problemet. For bare mentalt friske mennesker evner å lure på om de er gale.
Ifølge nettstedet Helsenorge.no kan tvangslidelser (OCD, obsessive-compulsive disorder) behandles, og for å sitere: «Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går ut over hverdagen (til folk flest), og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende.» Eller for innbyggerne i et helt land.
Det er dette som gjør at boken min «Klima Antiklimaks» er så viktig: Det er den eneste boken om klimasaken som er skrevet ut fra en sosiologisk, psykologisk og politisk synsvinkel, og ikke ut fra en vitenskapelig synsvinkel. Det var derfor en stiftelse ga et eksemplar til samtlige stortingsrepresentanter – som alle nektet å lese. Det er ubehagelig å få servert fakta som bryter med både konsensus og egen virkelighetsoppfatning.
Selvbekreftelse er en av menneskers viktigste drivkrefter, og er det totalt uvitenskapelige grunnlaget for klimahysteriet. Det hadde vært hjelp å få for klimahysterikere, som opplever stadig større kognitiv dissonans. Dessverre har Erna og Jonas systematisk bygget ned psykiatrien i Norge – for å få enda mer penger til egne «store visjoner og hårete mål» og det grønne paradiset de skal skape innen 2050. Men før eller senere går ikke selvbedraget lenger.
Det er forhåpentligvis grenser hvor lenge elitister kan bruke et land som personlig lekestue.
Red.: Forfatteren er utdannet markedsfører og tekstforfatter og er ekspert på massepsykolgi, massepåvirkning, reklame og propaganda, med over 20 års erfaring fra reklamebransjen og over 15 års fartstid fra politikken.