Jeg leser om innsettelsen av Sunniva Gylver som ny biskop av Oslo. Ett ord fra krigens dager rinner meg i hu: – Vi tåler alt.

Når vi måtte, så gjorde vi det. Men det kan også stå som motto over hippie-tidsalderen: Vi tåler alt. Vi kan fylle på med alt, og det blir fargerikt. Men finnes det ingen grenser for hvor mye «vi tåler»?

For det er vel ikke vi som er målestokken?

Jeg leser Sunniva Gylvers innsettelsespreken. Det er mye fint i den. Jeg har ikke problem med å si dét. Hun er begavet og veltalende.

Men det er hun som er sentrum. Derfor kan hun også si at Gud kanskje har en Plan B for de ikke-troende. Dermed setter hun seg over Gud, for det finnes ikke noe belegg for en slik påstand.

Dette er hybris: overmot. Mennesket setter seg selv i sentrum. Woke-kirken vil gjerne dra alle med, inkludere alle. Men ender med å ekskludere Gud. Dét er i kortform hippiekulturen.

Det sier seg selv at den er som skapt for flerkultursamfunnet.

Men hvem er det som skal «tåle alt»? Det er tradisjonen. Men ingen tradisjon «tåler alt». På et eller annet tidspunkt går den i stykker.

Sunniva Gylver arrangerer yogaøvelser i kirken. Det fremstår som krenking av det hellige. Kirkerommet er ingen gymsal, og jeg har vanskelig for å se at en prest ikke er klar over det. Handlingen fremstår som bevisst.

Mennesket i sentrum og over alt betyr at Gud skyves til side.

I 2025 ser vi klart at tradisjonen, hvis den skal bestå, ikke tåler alt. Den må tas vare på, på sine egne premisser og da er det faktisk ikke menneskenes luner og lyster som står i sentrum: Det er fellesskapet, det nasjonale, generasjonene, de som har vært og de som kommer.

Det er ikke hopp og sprell som varer. Pendelen har svingt tilbake til det som var og skal bli.

Når Gylver sier at Gud er større, så får jeg en følelse av at hun like gjerne kunne si: Allahu akbar.

Tør hun si at Gud ikke er Allah? At vår tro bygger på Loven, og at det er en annen lov enn sharia?

Synkretisme er en vederstyggelighet. Tør hun si at det står klare advarsler i Bibelen mot dem som fører flokken vill?

Gylver så ut til å komme godt ut av det med kong Harald. Det kan jeg levende forestille meg. Men han viste den samme grenseløse tåle-alt-holdning da han sa at nordmenn kom fra Afghanistan. Tenk, dét sa han, barnebarnet av kongen Haakon VII, som valgte seg mottoet «Alt for Norge».

Tradisjonen bærer, men det grenseløse går under.

Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!