«Ikke siden 1933 har ytre høyre vært så populære før et tysk valg som de er nå. I dag avgjør velgerne hvor mye makt de får i Tyskland.»

Dette er ingressen til en artikkel i NRK om dagens tyske valg, skrevet av Zofia Paszkiewicz.

AfD, Alternative für Deutschland, er altså de nye nazistene. Dette er en utbredt holdning blant medier og politikere både i Tyskland og Norge.

Men i dag vil trolig over 20 prosent av den tyske befolkningen stemme på partiet som ledes av en såkalt homofob rasist, som selv er lesbisk og gift med en kvinne med filippinsk bakgrunn.

AfD får neppe politisk innflytelse, bortsett fra en advarsel til andre partier. For de er utestengt fra alle former for politisk samarbeid. NRK bidrar med å bruke ord som høyreekstrem og knytte partiet til Hitlers grusomheter.

Er det noen som seriøst tror at AfD vil sette fyr på det tyske parlamentet, slik nazistene gjorde for å øke sin oppslutning?

I stedet ser det ut til at partiet som står bak Tysklands üntergang, Angela Merkels parti CDU/CSU (Kristendemokratenes union) skal få tilbake kontrollen. Same shit, new wrapping, med andre ord.

Den tyske avisen Die Welt ser at nasjonen har et problem.

Tyskland er i ferd med å gli over i dysfunksjonalitet og alvorlige mangler. Hvorfor er det så mye som ble tatt for gitt i flere tiår, som ikke lenger fungerer? Og erosjonsprosessen vil sannsynligvis bli enda verre. Hvilket håp har befolkningen?

NRK fokuserer annerledes. Den tyske befolkningen virker totalt ignorert. Merz er millionær med eget fly, påpeker den polske journalisten med dårlig skjult avsky. Vel, polakker har god grunn til å mislike tyskere, en ting selv jeg vokste opp med, men kanskje man ikke bør hate barnebarna til undertrykkerne?

NRKs journalist kan jo ikke vise støtte til noen som ikke lever av staten, enten som byråkrat, NRK-journalist eller som uføretrygdet i en alder av noen og tyve.

Hver femte tysker sier de vil stemme på ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Partiet lover å stenge tyske grenser og sende alle ulovlige migranter ut av landet. Det har ført til at partiet har doblet sin oppslutning siden sist valg.

Selv om Kristendemokratene og AfD deler synet på asylsøkere og på grensekontroll, vil de mest sannsynlig ikke samarbeide etter valget.

Det er viktigere å utestenge AfD enn å forsøke å redde Tyskland, med andre ord.

For AfD ledes av en kvinne som mener Hitler var kommunist. Dette er jo en god grunn for at artiet overvåkes i flere delstater som høyreekstremt.

Het ikke partiet til Hitler omtrent nasjonalsosialister? Er statstyrt økonomi og industri noe som høyresiden pleier å stå fort? Er den korporative staten høyreekstremt?

Trolig ender Tyskland opp med en såkalt Kenya-regjering, basert på fargene i flagget som også er fargene til CDU (svart partifarge) og Folkepartiet FDP (gule). med sosialdemokratene SDP med sin røde farge.

Det mumles også om en Jamaica-løsning, hvor SPD med brukket rygg erstattes av miljøpartiet Die Grünen. Men De Grønne gjør det nokså dårlig på meningsmålingene.

Uansett valgresultat vil det bli mye snakk om farger og flagg i Tyskland de nærmeste ukene.

Valgkampen handler mest om økonomi og innvandring. Kristendemokratene har sammen med AfD snakket om strengere grensekontroll og om å sende ulovlige innvandrere ut av landet.

Både Sosialdemokratene og De Grønne er tilhengere av en mer liberal innvandringspolitikk. Passkontroll på grensene vil avhenge av valgresultatet på søndag.

Den store forskjellen mellom partiene er likevel den økonomiske politikken. De røde og de grønne ønsker mer sosiale ytelser og høyre beskatning av de rike. De svarte Kristendemokratene vil ha skatteletter og minsking av arbeidsledighetstrygd.

«Flå de rike» er altså også et tema i tysk valgkamp. Sosialismen finnes overalt.

Om noen få timer vet vi litt mer. Det vi allerede vet er at dette er et av de viktigste valgene i etterkrigstiden. Men trolig vil ikke valget ha noen særlig effekt.

 


Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.