Erling Marthinsen 
«Nyhetene fra Ukraina har vært skremmende hele uken. Men ingenting forberedte meg på den rystende redselen jeg fikk da jeg leste om de russiske styrkenes behandling av kvinnelige ukrainske krigsfanger.»
Dette skriver Zoe Strimpel i The Telegraph. Document har nevnt påstandene om mishandling av kvinnelige krigsfanger, men det er vanskelig å få bekreftet slike nyheter. Historien viser dog at sannsynligheten for at de er sanne, er nokså høy.
Russlands barbari generelt, og i særdeleshet når det gjelder ukrainske kvinner, er et tema som går tilbake til de systematiske, fullskala gruppevoldtektene som de brukte da de rykket gjennom inn gjennom Tyskland som seierherre i 1945.
Document nevnte også russernes opptreden under invasjonen av Berlin i 1945. Her er krigens brutalitet og fryktelige sannhet tydelig.
Samtidig holder Hamas på med sin uendelige ondskap, og sender feil lik tilbake til Israel, samtidig med at det er blitt kjent at de anser spedbarn som legitime drapsofre. Djevelen kunne ikke opptrådt verre, men feministene har lite å si om dette.
Grusomhetene i det Taliban-styrte Afghanistan, der kvinner ikke kan vise hud offentlig, eller til og med øynene sine gjennom stoffspalter, blir bare tatt som en akseptert realitet nå – til tross for en annen verden, garantert gjennom det amerikanske nærværet der for mindre enn et tiår siden.
Norske myndigheter sender penger til palestinerne og inviterer Taliban for å diskutere kvinners rettigheter. Man lever i en skremmende eventyrverden. Burka er kvinnefrigjøring. Slike argumenter møter man.
Feminismen fått et nytt fokus. Feminismen har begått systematisk selvmord og endt opp som oppslukt av synet av sin egen navle.
De siste ti årene har vestlig feminisme ofte føltes som lite annet enn en pervers vits. Etter å ha gjort narr av sin liberale form – stakkars Sheryl Sandbergs svært fornuftige råd til kvinner om å «lene seg inn» for å få makt og selvtillit, er bare en punchline – nå har den i stedet kastet seg over en transfokusert politikk.
Man kan ikke slåss for kvinners rettigheter hvis man ikke har evnen til å definere hva en kvinne faktisk er!
Resultatet er at vestlig feminisme, i stedet for å forsvare kvinner i de utallige formene for motgang de fortsatt møter her og der rundt om i verden, først og fremst er blitt en forkjemper for biologiske menn som insisterer på å være kvinner.
Ingen feminister prtotesterte mot behandlingen av de ukrainske krigsfangene, eller stilte spørsmål om det som hadde skjedd. Var det noen norske medier som skrev om dette, bortsett fra Document? Raseri, protester, ramaskrik? Nei, det er jo ingen jøder man kan skylde på.
I stedet fokuserer feministene på boken av Sophie Lewis kalt «Enemy Feminisms: TERFs, Policewomen, and Girlbosses Against Liberation», der Lewis argumenterer for at feminister – fra Mary Wollstonecraft til suffragettene – ikke var annet enn håndlangere for andre former for undertrykkelse.
Wollstonecraft var en britisk feminist og filosof. Hun fikk bare leve i litt over 38 år, men rakk flere besøk til Norge, Sverige og Danmark i sin korte tid. Feminismen har plaget oss siden 1960-tallet, og nå angripes kvinnelige helter selv, av de moderne feministene!
Vestlig feminisme er rasistisk, kolonialistisk, transfobisk, kjønnsdiskriminerende og «til og med, hvor rart det enn kan høres ut, kvinnefiendtlig og patriarkalsk». Så hjelpsomt.
Kvinner i Vesten har en enorm frihet sammenlignet med kvinner i resten av verden, men det er oss vestlige menn som angripes, gang på gang. Samtidig beskytter gjerne feministene serievoldtektsforbrytere, for de er jo «trangbodde» og lider av «sosio-økonomisker problemer». Da ofrer man gladelig en haug av 12–13 år gamle jenter, på grunn av mangfold.
Og det er bare – eller rettere sagt: hovedsakelig – i Vesten at feminismen, i hvert fall på diskursnivå, har blitt så bortkastet tid; et sett med luksusoverbevisninger.
Man snakker gjerne om kampen for å få stemmerett, men i Norge fikk kvinner stemmerett bare et lite øyeblikk etter menn.
Det finnes fortsatt kvinner i Vesten som blir slått og drept og mishandlet bare fordi de er kvinner – de er sikkert et bedre fokuspunkt for feministisk handling og tenkning enn TERF-er og «girlbosses».
I Russland og mange land i Afrika og Asia kan det se ut til at det er en sport å knuse kvinner. Men det er selvsagt vi europeere som skal angripes. Hvor lenge gidder vestlige menn å høre på dette? Vi skifter bleier, vi henter og leverer i barnehagen, vi trener fotballaget, går ut med søpla og klipper plenen. Til gjengjeld møtes vi med evig avsky. Men vi skal selvsagt ikke sutre.
Et konservativt tall for antall overgrep mot kvinner på verdensbasis er én av tre, eller 736 millioner – og dette tallet inkluderer ikke engang seksuell trakassering, ifølge UN Women, som har et feministisk mandat.
Seksuelle overgrep (i tillegg til tortur, bortføring og drap) mot israelske kvinner 7. oktober ble derimot ignorert av UN Women.
I mellomtiden var vestlige feminister i den progressive bølgen mer tilbøyelige til, i tråd med de generelt syke påstandene fra ytre venstre, å finne en måte å skylde på Israel, eller fornekte fakta.
Feminismen har gått fullstendig av skaftet. Man angriper sine venner og hyller sine egentlige fiender.
Tiden er forbi da feminister som Catharine MacKinnon regjerte, en formidabel jurist som bidro til at voldtekt ble anerkjent som en krigsforbrytelse i folkeretten på 1990-tallet.
Nå sitter vi igjen med produktene av for mye postkolonial og poststrukturalistisk teori, brutt gjennom TikToks meningsløshet og desinformasjon.
Kvinnene som ble misbrukt av Russland, og de hundrevis av millioner av andre rundt om i verden som utsettes for grusomheter av sine overherrer, må finne seg nye forkjempere.
Jeg kjenner en god del flotte menn som gjerne stiller opp, og vi kan gjerne ledes av flotte kvinnelige generaler. En mann som ikke er villig til å ofre seg for å beskytte kvinner, har ingen verdighet i mine øyne.
En kvinne som hater menn, kan bare få klare seg selv. Alle dere andre skal jeg stille opp for.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
