Den siste tiden har påstandene haglet mot Rørosmeieriet og deres bruk av det naturlige og økologiske produktet Agolin for kyrne. – Hensikten til Agolin er å øke fôrkvaliteten og gi fôret bedre smak, sier Kristin Bendixvold i Rørosmeieriet til Document. 

Nylig kom Nationen med en artikkel med overskriften «Rørosmeieriet bruker en type metanhemmer i økologisk fôr».

Avisen har markert seg på kommentarplass som sterk tilhenger av den helt nye metanhemmeren Bovaer, som har ført til sterke protester over hele Europa. Det syntetiske middelet tilsettes fôret til drøvtyggere for å redusere deres metanutslipp ved at kyrne raper mindre.

Dermed skal klimaplanen til landbruket oppfylles, ved at de kutter metanutslippene fra de drøyt 300.000 drøvtyggerne i Norge.

Først ute har vært melkekyrne. Som har skapt en voldsom debatt i Norge, og Document har dekket saken nøye.

Du kan se flere av sakene under, som ligger helt åpent:

• Voldsom vekst for Rørosmeieriet: – I 2024 gjorde vi et skikkelig byks
• Rørosmeieriet: – Ingen kunstige metanhemmere i vår melk
• Bovaer til 100 gårder: TINE truer med dyrere økologisk melk
• Økologisk bonde Øystein (55) ut mot kunstige metanhemmere: – Ikke bra hverken for kua eller mennesket

Feil inntrykk

Flere lesere har fått inntrykket av at produktet økologisk Agolin, som brukes i økologisk melkeproduksjon, og dermed melkekyrne Rørosmeieriet benytter, er en metanhemmer på lik linje med Bovaer.

Men ifølge både Debio, som setter retningslinjer og merker produkter ut fra hvorvidt de fyller økologiske krav, og Rørosmeieriet som er heløkologisk, er dette feil inntrykk.

Økologisk Agolin består av koriander, kryddernellik og vill gulrot. Og den har som hensikt å sikre best mulig fordøyelse, og bedre fôrkvaliteten for kyrne.

– Økologisk Agolin er en naturlig tilsetning utvunnet fra økologiske planter og urter som tilsettes kraftfôret. Hensikten til Agolin er å øke fôrkvaliteten og gi fôret bedre smak. Den naturlige tilsetningen kan i tillegg redusere kuas metanproduksjon, uten at det er hovedformålet, sier kommersiell leder Kristin Bendixvold hos Rørosmeieriet til Document.

Hun påpeker at beiting også har en positiv effekt på kuas metanutslipp, uten at det er hovedformålet med beiting.

– Når kyrne beiter, får de tilgang til et variert kosthold med ulike planter og urter, forklarer hun.

Syntetisk vs. naturlig

Til sammenligning er Bovaer et syntetisk fremstilt stoff, med formålet om å redusere metanutslipp for drøvtyggere.

Det består av:

• 3-nitrooksypropanol (3-NOP)
• Propylenglykol
• Kiselsyre (silisiumdioksid)

Ingrediensene blandes til en hvit, finkornet pulverform, kjent som Bovaer. Den aktive ingrediensen er 3-NOP, og som kan være skadelig når den skal håndteres før tilsetning i fôret. Derfor er det tydelig beskjed om å bruke både vernehansker, vernebriller, åndedrettsvern som maske for å redusere risikoen.

Bendixvold i Rørosmeieriet presiserer at de ikke vil ta i bruk syntetiske stoffer, eller bruke noen kunstige metanhemmere i deres produkter.

– På Rørosmeieriet bruker vi utelukkende økologisk råvare i våre produkter. For oss er økologisk råvare det beste utgangspunktet for å lage kvalitetsprodukter, sier hun til Document.

Støtt Norges eneste frie, uavhengige mediehus i kampen for usensurerte nyheter. Bli abonnent.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.