Ukrainske kvinner som er tatt som krigsfanger, blir torturert og ydmyket av russiske soldater i en systematisk mishandlingskampanje.

Dette hevder kilder som har opplevd dette til The Telegraph. Det er selvsagt umulig å få bekreftelse for uttalelsenes sannhetsgehalt, men man vet jo fra historien at krigen brutaliserer.

Russiske tropper har heller ikke en historie som er så mye å skryte av når det gjelder behandlingen av sivile og kvinner, noe man blant annet kan lese om i Anthony Beevors skrekkelig brutale bok The Fall of Berlin 1945, om invasjonen av Tyskland i 2. verdenskrig. PS: Jeg advarer mot sjokkerende informasjon.

Noen av kvinnene hevder at de har blitt utsatt for grusomme fornedrelser, blant annet har de blitt tvunget til å marsjere nakne i snøen og blotte seg for sine fangevoktere.

The Telegraph har snakket med fire kvinner som har måneder, og i noen tilfeller år, i russisk fangenskap.

Deres vitnesbyrd avslører hvor brutalt Moskvas styrker behandler ukrainerne de har tatt til fange, og gir bevis på det som nesten med sikkerhet er krigsforbrytelser, skriver den britiske avisen.

– De førte oss til dusjene med poser over hodet, der vi ble tvunget til å kle av oss. Vi måtte gå nakne foran mennene og alle andre, foroverbøyde, gjennom iskaldt vann, sier Larysa Kycherenko (53), som tjenestegjorde i Ukrainas nasjonalgarde.

– Etterpå ble vi tvunget til å synge den russiske hymnen mens vi var nakne. Vi kom tilbake til cellene i tårer, fullstendig fortvilet, gråtende og i en tilstand av hysteri … Det var umenneskelig. For dem var vi ingenting.

Kvinner som Kycherenko sier at truslene de ble utsatt for, var annerledes enn for mennene som satt fengslet sammen med dem.

– Hvis det er vanskelig for menn, er det enda vanskeligere for kvinner – mange av kvinnene var ikke krigere, sier hun.

I løpet av fangenskapet ble Kycherenko tvunget til å stå oppreist i over 12 timer om dagen, hun ble slått og utsatt for psykisk tortur – noe som åpenbart var i strid med Genève-konvensjonene.

Hun beskrev hvordan hun ble «slengt» mot veggen av en vakt og slått med en metallstang, og at hun deretter ble nektet medisinsk behandling for det åpne såret hun hadde fått på beinet.

– Vi ble hele tiden fortalt at vi var fascister, og at hvis vi ikke ble skutt av våre egne under en utveksling, ville noen andre drepe oss. Trusselen om døden var alltid til stede.

Siden Russland invaderte Ukraina, har landet gjentatte ganger blitt beskyldt for å mishandle krigsfanger og ukrainske sivile. FN har identifisert minst 48 interneringssentre, og Ukrainas riksadvokat har rapportert at minst ni av ti krigsfanger som ble returnert til landet, ble utsatt for fysisk og psykisk tortur.

– Jeg var forberedt på at jeg kunne komme til å dø. Jeg hadde innfunnet meg med det. Men da jeg fikk høre om fangenskapet, var det første gang jeg gråt, sier Valentyna Zubko, en 30 år gammel militærlege som ble tatt til fange på Illich stålverk under beleiringen av Mariupol.

Hun tilbrakte fem og en halv måned i fangenskap i fire forskjellige fengsler, og beskrev hvordan hun ble stuet sammen med femten andre i en celle beregnet for to personer, med bare et hull midt på gulvet som toalett.

– Hver vakt prøvde å slå oss mens vi gikk. Vi hadde hodet ned, og de tvang oss ned enda lavere. Vi ble slått hardt, og vaktene så ut til å nyte det. Det var ingen grunn til det – de slo oss bare for moro skyld.

Dette er kanskje eksempler på hva europeiske politikere ønsker skal videreføres så lenge som mulig, selv om det må understrekes at disse påstandene ikke kan bekreftes.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.