Erling Marthinsen 
Volodymyr Zelenskyj har anklaget Donald Trump for «desinformasjon» etter at USAs president tilsynelatende ga Ukraina skylden for å ha startet krigen med Russland.
Forholdet mellom Zelenskyj og Trump er ikke akkurat bedret etter at det ble kjent at Kreml og Washington-representanter diskuterte en fredsavtale som inkluderte et nyvalg i Ukraina, noe som i så fall trolig vil bety at Zelenskyjs tid er over.
Hvor sterk eller svak Zelenskyjs posisjon er, er dog usikkert, siden nyheter fra Ukraina selvsagt ikke er til å stole på i den krigens tåke vi har opplevd de siste årene.
Krigstilstanden i Ukraina gjør det vanskelig, om ikke umulig, å forstå den fulle sannheten i denne saken. Alle opposisjonspartier er forbudt under unntakstilstanden, og enkelte opposisjonspolitikere som er blitt stemplet som «forrædere» og «kollaboratører» av regjeringen, er til og med blitt myrdet i løpet av konflikten.
I tillegg befinner millioner av ukrainere seg i utlandet som flyktninger, og det er vanskelig for meningsmålingsinstitusjonene å få tak i dem.
Trump bemerket at Ukrainas ledelse hadde reagert svært negativt på å bli ekskludert fra de muliggjørende samtalene, og sa at hvis de ønsket å bli inkludert i fremtiden, burde det ukrainske folket selv bli konsultert, skriver Breitbart News.
– Jeg hater å si det … han er nede på fire prosents oppslutning. Det er et land som har blitt sprengt i fillebiter. De fleste byene er ødelagt.
– Jeg vil si at hvis de vil ha en plass ved bordet, må ikke folket i Ukraina si: «Det er lenge siden vi har hatt et valg». Dét er ikke en russisk påstand. Det er noe som kommer fra meg, og fra mange andre land også.
Uansett: Å hevde at Ukraina angrep Russland, virker merkelig.
I et spissformulert angrep på Kiev på tirsdag sa Trump, ifølge The Telegraph:
– Dere har vært der i tre år … Dere skulle aldri ha startet det. Dere kunne ha inngått en avtale.
I dag svarte den ukrainske lederen:
– Dessverre lever president Trump, som vi har stor respekt for som leder for det amerikanske folket, som vi respekterer høyt og som hele tiden støtter oss, i et desinformasjonsrom.
Zelenskyj satt faktisk ved forhandlingsbordet allerede kort tid etter at krigen startet. En avtale om våpenhvile var i stor grad klar allerede i mars/april 2022, etter at Putin trakk et av punktene sine fra kravlista: Putin avsto fra å kreve regimeskifte i Kiev.
Men britenes daværende statsminister Boris Johnson overtalte Kiev til å si nei til avtalen som Kreml kom med, trolig på oppdrag fra Biden-regimet. Det var kanskje dette Trump pekte på, men beklageligvis manglet uttalelsen presisjon.
Zelenskyj karakteriserte også Trumps påstand om at hans oppslutning har sunket til 4 prosent som russisk «desinformasjon», og ba meningsmålerne om å sammenligne hans popularitet med Trumps, Keir Starmers, Polens statsminister Donald Tusks og Tyrkias leder Recep Tayyip Erdoğans.
Zelenskyj sa at han «aldri kommenterer popularitetsmålinger, spesielt ikke mine egne eller andre lederes», men understreket at den siste meningsmålingen viser at 58 prosent av ukrainerne har tillit til ham.
Tidligere onsdag roste den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, Trump for å ha sagt at USAs tidligere støtte til Ukrainas NATO-medlemskap var en viktig årsak til krigen.
–[Trump] er den første, og så langt, etter min mening, den eneste vestlige lederen som offentlig og høylytt har sagt at en av de grunnleggende årsakene til situasjonen i Ukraina var den forrige administrasjonens frekke linje om å trekke Ukraina inn i NATO, sa han.
– Ingen vestlige ledere har noen gang sagt det», sa han, og la til at «dette er utvilsomt et signal om at han forstår vår posisjon».
Trump sa tidligere denne måneden at han ikke kunne se hvordan et land i Russlands posisjon kunne ha tillatt Ukraina å bli medlem av NATO, og klandret Biden-administrasjonen for å ha lansert ideen.
Her kan du selv se Trumps uttalelse. For mine ører lyder det som en litt sleivete kommentar hvor han synes å si at Ukraina burde ha satt seg ved forhandlingsbordet allerede for snart tre år siden, men som president for USA bør man trolig beholde en viss presisjon.
Mediene er i ekstase, selvsagt. NTBs Anna Nesje skriver:
President Donald Trump tirsdag gikk langt i å hevde at Ukraina startet Russlands invasjonskrig. Dette blir blankt avvist av en rekke eksperter og kommentatorer.
Også Nupi-forsker Marianne Riddervold mener folkeretten er krystallklar på dette punktet:
– Et land kan ikke invadere et annet. Det er jo ikke noe spørsmål om hvem som er aggressoren her – da er heller spørsmålet om man skal gi etter for den sterkestes makt. Poenget med folkeretten er nettopp å hindre ren maktbruk, understreker Riddervold overfor NTB.
Riddervold drømmer om folkeretten, som absolutt aldri har hatt noen betydning i en reell krigssituasjon. Folkeretten eksisterer bare på fine kontorer langt fra frontlinjen, slik er krigens brutale virkelighet.
Nesje savner allerede Biden, og later til å glemme hvem som faktisk satt som president da krigen startet.
Mens president Joe Biden la vekt på samarbeid med Europa både økonomisk og militært, går president Donald Trump motsatt vei.
– Russland ble den gang ilagt omfattende sanksjoner, det var en felles fordømmelse, og president Vladimir Putin ble etter hvert etterforsket av Den internasjonale straffedomstolen – han ble en paria, påpeker hun – samme dag som EU godkjente en ny sanksjonspakke mot Russland.
Men nå er det selveste superhelten Zelenskyj som undergraves, og dette er selvsagt ansett som utilgivelig.
– I tillegg til at det stilles en rekke krav til Ukraina – uten at jeg har sett de samme kravene til Russland – ser vi at han undergraver legitimiteten til den folkevalgte lederen i Ukraina. Selv om det er vanskelig med meningsmålinger i Ukraina nå, vet vi at han fortsatt har stor oppslutning, selv om den kan være noe lavere enn da krigen startet, sier Riddervold.
– Mens Russland under Biden ble isolert, tas landet nå inn i varmen igjen.
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole er også kritisk til Trumps versjon, men klarer å beholde vettet og antyder at uttalelsen kan inneholde «snev av nyanser» som kan si noe om årsaken til angrepskrigen.
– Det stemmer ikke spesielt godt at Ukraina har skyld i at denne krigen startet. Men det kan bidra til å nyansere litt når det gjelder å finne årsaken til at Russland angrep Ukraina, sier han til NRK.
Heier peker på at russerne – som en del av sin historiske selvforståelse og identitet – ser på Ukraina som en del av Russland.
– Men det er også andre forhold som spiller inn, som Ukrainas stadige dreining vestover og ønske om Nato-medlemskap. Det at de inviterer inn vestmaktene tettere på de russiske grensene, bidrar til å øke spenningen og dermed også redusere sikkerhetsmarginene, sett med russiske øyne, sier Heier.
Heier har faktisk overrasket positivt ved flere anledninger den siste tiden.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
