Smelteverket i Sauda har investert nesten en halv milliard i grønne tiltak – nå sist i pilotanlegg for karbonfangst.

Men én viktig ting mangler for å fange 70 prosent av utslippet. Og du gjetter helt riktig hvis du tipper statlige subsidier.

Like før jul rullet 11 trailere innover dollarvegen til industribyen Sauda.

De snirklet seg gjennom sentrumsgatene, som var is- og snøfrie takket være varmtvann fra smelteverket som flyter i rør under asfalten, skriver Stavanger Aftenblad.

Smelteverket var et pilotanlegg for karbonfangst, som var endedestinasjonen for trailerne. Aftenbladet snakker om en verdi på 90 millioner kroner. Det er vanskelig å oppdage verdien her.

Nå skriver vi midten av februar. Karbonfangstpiloten vokser fram på kaien foran fabrikkbyggene, takket være lokal og ekstern arbeidskraft, samt 40 prosent Enova-støtte. Før sommeren blir det klart for drift.

Egil Aarebrot, teknisk direktør ved Eramet Norway, står foran anlegget og myser mot vintersolen.

– Dette er veldig kjekt. Vi kan vel si at dette er det grønne skiftet i praksis. Nå må vi bare jobbe for å få myndighetene med på laget. De skryter av oss titt og ofte, men industrien trenger rammevilkår som gjør det mulig å realisere slike kompliserte prosjekt, sier Aarebrot.

Selvsagt smiler direktøren, siden vi skattebetalere tar all risiko, og det åpenbare underskuddet som følger denne galskapen.

Karbonfangst søker frakt

Under Solamøtet i januar snakket statsminister Jonas Gahr Støre varmt om tiltakene Eramet gjør i Sauda, både for å utnytte energien de før har brent bort, og nysatsingen på karbonfangst.

Da klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen gjestet NRKs Politisk kvarter for å diskutere økte klimamål, ble det understreket at norsk næringsliv må omstille seg for å nå målene.

– Vi har doblet Enova-støtten, for at industri, som smelteverket i Sauda, må investere for å omstille seg, utnytte teknologien og sikre arbeidsplasser, sa Eriksen.

Eramet får applaus fra politikerne for tiltakene de gjør for å bli grønnere, men det er én ting som må til for at de skal lykkes med karbonfangst-prosjektet:

– Vi trenger en økonomisk forsvarlig løsning for å frakte og lagre karbondioksidet i Nordsjøen, sier Kåre Bjarte Bjelland, strategi- og kommunikasjonsdirektør hos Eramet Norway.

– Arbeidet med å sikre infrastrukturløsninger for de mindre punktutslippene, spredt over hele landet, må fortsette.

Med andre ord: Mer statsstøtte for en såkalt lønnsom industri.

– Risiko å gå først

Målet er å ha et fullskala karbonfangstanlegg på plass og i drift innen 2030. Det skal kunne fange 260.000 tonn karbondioksid, noe som utgjør 70 prosent av smelteverkets samlede utslipp.

Dette vil koste flere milliarder kroner, og fangsten og håndteringen etterpå vil kreve store, teknologisk avanserte løsninger. Da må selvsagt Norge stå først i køen.

Men om kaien i Sauda vil ha plass til å lagre om lag én ukes karbonfangst, er foreløpig usikkert. Hvis de ikke får på plass en transportløsning ut av fabrikkområdet, vil de ikke bygge noe fullskala karbonfangstanlegg.

– Frykter dere at det ikke vil komme noen god transportløsning på plass?

– Ja, vi er litt nervøse. Vi er trygge på at det finnes tekniske løsninger, men vi må kunne forsvare de store kostnadene. Der har vi mye arbeid internt og sammen med andre bedrifter, industrinettverk og myndigheter foran oss. Vi er ganske tidlig ute med å starte med karbonfangst. Det er en risiko å gå først, svarer Bjelland.

– Hvorfor går dere først, da?

– Vi gjør det for å øke sjansen for at myndighetene støtter prosjektet, både via direkte støtteordninger og videreutvikling av eksisterende klimaregelverk. I tillegg håper vi å få gevinst i markedet for å være tidlig ute. Det at vi er framoverlente kan også bidra til at vi blir mer attraktive i kampen om arbeidskraft og samarbeidspartnere.

CO₂-samkjøring

At det er en utfordring å finne gode løsninger for frakt fra karbonfangstanlegg, er godt kjent, spesielt for små og mellomstore CO₂-utslipp.

– Den største utfordringen er å få til kostnadseffektive transportløsninger for lavvolumutslipp, som samtidig inkluderes i eksisterende storskala karbonfangst-infrastruktur, sier Audun Aspelund, for karbonfangstanlegget Lyse og IVAR utreder ved søppelforbrenningsanlegget på Forus.

Forus Energigjennvinning er bare én av flere samarbeidspartnere som ser på en «fellesløsning» for frakt av karbondioksid fra fangstanleggene. Griskheten etter statlige subsidier er forståelig, men rent økonomisk – for oss vanlige folk – en ren katastrofe.

– En aktuell løsning vi vurderer, er å frakte karbondioksidet de ulike bedriftene fanger til et knutepunkt, og så blir det fraktet videre derfra til lagring i Nordsjøen. Vi mener dette skal til for å nå klimamålene regjeringen har satt. Derfor bør myndighetene ta medansvar for å etablere slik infrastruktur, mener Bjelland hos Eramet.

Bjelland snakker mye om disse klimamålene, men det er vanskelig å finne noe i denne teksten som handler om inntjening. Overskudd er vel blitt gammeldags.

– Viktig at vi tar ansvar

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) gjentar overfor Aftenbladet at karbonfangst-prosjektet i Sauda er veldig spennende.

– Det er avgjørende at vi lykkes med karbonfangst og -lagring, for å kutte utslipp raskt nok og sikre industriens konkurransekraft, sier han.

– Hvordan kan dere legge til rette for karbontransport fra Eramet i Sauda, og lignende annen industri i vårt langstrakte land, til videre lagring?

– Regjeringen satser stort på CCS, både gjennom støtte til prosjekt og ved å utvikle regelverk. Det er bra og viktig at vi er med på å ta ansvar, begynner Eriksen.

– Å få på plass karbonfangst, -transport og -lagring samtidig kan ikke løses av enkeltaktører alene. I fjor utredet vi hvordan det kan legges til rette for karbonfangst i norsk industri og avfallsforbrenning. Vi følger nå opp og ser på midlertidige virkemidler som reduserer barrierer og markedssvikt i verdikjeden for CO₂-håndtering i Norge, fortsetter Eriksen.

– I hvilken grad ser regjeringen på muligheten for at spredte aktører som vil fange karbondioksid kan samarbeide om frakt til et felles knutepunkt?

– Norske utslippskilder ligger spredt, og dette er én av utfordringene når vi skal etablere infrastruktur for karbonlagring. Gassnova koordinerer en arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan utvikle en norsk CO₂-håndteringskjede i årene framover, svarer Eriksen.

Nok en gang: Disse klimamålene er noe våre myndigheter selv har valgt, det er ikke en matematisk eller fysisk lov som vi behøver å følge som den dummeste nasjonen i hele verden.

Men alt skal ofres for det grønne skiftet.

– Dette er det grønne skiftet

Aftenbladet forsøker å male et vakkert bilde, og babler om sola som varmer en smule, som om februar er en hyggelig periode i Rogaland.

Dessuten skal sløsingen faktisk levere noe tilbake!

Energigjenvinningsanlegget vil produsere 80 til 100 gigawattimer elektrisk energi, noe som dekker mellom 12 og 15 prosent av smelteverkets totale forbruk. For øvrig, dette tilsvarer strømforbruket til om lag 5000 husstander.

I tillegg genererer anlegget store mengder varmtvann, som brukes til å varme opp sentrumsgater, parkeringsplasser, stadionanlegg, idrettshallen og en rekke offentlige bygg i Sauda.

Bellona-sjef Frederic Hauge jubler over satsingene ved smelteverket:

– Dette er et prosjekt vi jubler for. Slik de utnytter og reduserer avgassene i Sauda, er det som må til for å industrialisere miljøkampen, sa Hauge.

Hauge var vel en av de første Tesla-eierne i Norge, og man undres på om han allerede har solgt denne foraktelige bilen. Det skulle heller ikke overraske meg om han har investert i prosjektet han hyller.

Senior prosjektingeniør John Hustveit, som har fulgt gassmotorprosjektet fra starten av, er positiv til det som kunne ha skjedd.

– Dette er det grønne skiftet, sier han smilende.

Norge tok det grønne skiftet for over hundre år siden, men så fikk vi det gale skiftet, bestående av politikere som ser det som et hellig mål å ødelegge livskvaliteten til landets egne borgere.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.