I flere tiår har venstresiden fått definere samfunnet og ytringsrommet gjennom en giftig blanding av woke-politikk, globalisme, klimahysteri og islamisering gjennom sensur, hets og mobbing av meningsmotstandere. Nå har Trump blitt president, Gaza er jevnet med jorden, islam er avslørt, klimakrisen er blitt latterlig, ungdommen går til FrP og Document får pressestøtte.

Det politisk korrekte moralpolitiet i vestlige land er i ferd med å miste makten over fellesskapet, og det er vakkert. Året 2025 vil bli et «annus horribilis» for alle godhetsposører på venstresiden: Alle deres politiske prestisjeprosjekter smuldrer opp, og den kjepphøye moralismen deres har blitt dyppet i et oljefat av vond virkelighet. Og best av alt: Det er ingenting de kan gjøre med det, for alle luftslott punkterer til slutt.

Sosialismen appellerer til selvsentrerte moralister

Venstresiden og sosialismen tiltrekker seg skremmende ofte mennesker som ikke bare setter seg på en høyere moralsk hest enn andre, siden de er fulle av «solidaritet» og «omsorg», men bare for aktører de subjektivt liker. Det er bakgrunnen for at prosjektet med å spre misunnelse (mot «de rike», som de ikke liker), fremstilles som veien til et godt samfunn. Hvis man har et personlighetstrekk for å godte seg over at meningsmotstandere sitter avmektige og tilsidesatt i grøfta, ender man også gjerne opp på venstresiden.

For svake sjeler er det jo lettvint å ønske seg å være med i gjengen av «de gode», og dermed kunne pynte seg med en aura av å være bedre enn alle andre, særlig ved å spytte hat mot tilfeldige «høyreekstreme». Dette har nemlig ingenting med samfunnsengasjement eller «solidaritet» å gjøre. Selv om folk på venstresiden har en tendens til å marinere hverandre i selvgodhet, representerer de egentlig bare simpel egosentrisme kledd i røde og grønne faner for å fremme politikk og løsninger som ikke bare er dysfunksjonelle, men som i tillegg rammer fattigfolk, skaper korrupsjon og har feilet katastrofalt 100 ganger i 100 land gjennom 100 år.

Folk på venstresiden har nemlig skremmende ofte personlighetstrekk som ingen bør hige etter: De er aldri fornøyd med samfunnet som det er. Forholder seg ikke til observerbare fakta. Er mer opptatt av fremtidsvisjoner enn av nåtid. Mener å hate meningsmotstandere er veien til «fellesskap». Lærer aldri av egne feil, og skylder alltid på alle andre. De vil aldri ta skylden for politikk som ikke fungerer, og politikk som har feilet, vil de alltid prøve én gang til – for denne gang vil det virke. Alt er enkle løsninger for enkle mennesker, og det er noe systematisk umodent og barnslig over det hele.

Hvordan skape et destillat av ekstremisme

Problemet med sosialistiske grupper er at man svært ofte skaper en intern pissekonkurranse om hvem som har best moral og er mest «god» og mer «solidarisk». Hvem vil ha inn flest flyktninger og bruke mest penger? Hvem vil skattlegge de rike mest, si ordet «solidaritet» flest ganger og bygge de flotteste sykkelveiene? Og den som er best på «store visjoner og hårete mål» og vil «redde demokratiet» med sensur og menings-enfold, er den som blir kongen på moralhaugen. Makten havner alltid i feil hender. Hver gang.

Denne moralske pissekonkurransen skaper nemlig et destillat av ekstremisme hvor de gærneste gjerne havner på topp – så som Eivind Trædal og Espen Barth Eide. Og de som er mest inkompetente, blir utnevnt til «ledere», fordi de har flest venner, mest penger og størst nettverk – så som anti-arbeiderklasse-politikerne Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre, som begge er kapitalist-millionærer. Det konstant økende moralpresset disse skaper, kombinert med intern selvjustis og konstant maktkamp, sørger for at fanatismen bare øker. Og det ser ut som en suksess – men dét er bare på overflaten.

Alle som ikke stemte på oss, skal hetses, for slik skapes «fellesskap»

Det er nesten ikke måte på hvilken skade venstresiden og globalistene har klart å påføre egne samfunn, og et av grepene for å konsolidere makt, er å dytte kritikere ned i avmakt: Liker du ikke islam? Smak på islamisering, din kristne drittsekk! Gjør innvandringen deg utrygg fysisk og økonomisk? Opphev grensene og kall alle for «flyktninger»! Liker du ikke bompenger? Haha, da skal du få så mye bompenger at du ikke lenger har råd til å kjøre ungene på treninga. For mye skatt? Nå skal du få avgiftssjokk, din egoist! Bekymret for ditt eget land og dets kultur? Nå skal du få mangfold og alternativ kultur i alle kanaler, din nazi-drittsekk!

Dessverre finnes det skremmende mange i politikken som liker denne formen «gni-det-inn-politikk». Før var det normalt å beherske seg når man fikk makt, fordi man faktisk leder hele samfunnet og har et ansvar også for borgere som ikke er egne velgere. Særlig de grønne fanatikerne i MDG endret denne praksisen med respekt for opposisjonen til å ramme opposisjonen så hardt som mulig.

Grønne sosialister elsker at kritikere blir kneblet, tilsidesatt, ignorert, mobbet og fjernet. Det er til alles beste for å bygge «en bedre fremtid», og ikke minst er sensur nødvendig for «å redde demokratiet og fellesskapet». Viljen til å omfavne totalitær politikk som rammer dissidenter og kritikere, er alltid til stede i ethvert samfunn, men slike krefter overtok makten i Norge. De har elsket å gjøre livet så jævlig som mulig for alle som stemte på noe annet, og Lan Berg og Røde Raymond var de verste av dem alle.

Mikrominoriteter, ekstremister og perversiteter får definere demokratiet. 

Det sosialistisk/globalistiske kjøret de siste 30 årene har derfor vært et økende skrekkvelde for folk på høyresiden. Fornuft, logikk, argumenter, advarsler og protester har vært fullstendig nytteløse og bortkastet. Man har advart om alarmerende resultater med ropert i skogen, uten å få svar.

For vettuge motstandere av venstresidens selvskading har det bare vært å bøye nakken og ta det. Et enormt flertall er imot EU-tilpasning, islamisering, CO₂-avgifter, bompenger, fjerning av parkeringsplasser, woke-moralisme, klimahysteri og ødeleggende politikk som ikke virker, men de eneste som har kommet til orde, er de som vil ha mer ekstremisme og mer politikk som ikke virker.

Transer er en sær mikrominoritet selv i den lille minoriteten som Pride-sirkuset utgjør, og transer er totalt uinteressante og irrelevante for folk flest – men likevel har transer fått en plass i offentligheten som er helt frakoblet deres antall, og hvor man fullstendig ignorerer hvor ofte folk med denslags hobbyer også har mentale problemer. Det er et blindspor, for det er ingenting å lære, ingenting å interessere seg for og ingenting godt å høste av dette tøvet – mens viktige samfunnsproblemer har fått eskalere uadressert. Det kunne ikke vare.

Til slutt ble det for ekstremt, for dumt og slemt, og dytter du en pendel for langt den ene veien, skaper du bare energi for den andre siden. Hovmot står for fall, og før eller senere får moralister akkurat det de fortjener. Akkurat som etter hippie-tiden. Venstresidens ekstremister trodde nemlig de var usårlige, hadde makten og kunne definere fremtiden. Alt gikk jo så bra!

De rødgrønne moralismens voktere er i ferd med å oppleve hva «karma» betyr

Nå står venstresiden måpende og ser vennene i terrororganisasjonen Hamas bli utryddet mens deres favorittsamfunn på Gaza-stripen blir pulverisert. Og selv om de mobiliserer alt de har av styrker foran den israelske ambassaden og helt opp til FN, så har det ingen som helst virkning. Ingen bryr seg om dem lenger. De kunne like gjerne tatt et kurs i hekling.

Venstresiden har beskyttet islam som om de selv var medlemmer av denne sprø sekten, og gjort Muhammeds kvinnehatende voldsbudskap til opium for seg selv og egen fornuft. Men problemene med islam kan ikke skjules i det lange løp. Det er ikke «islamofobe rasister» og «høyreekstreme» som skaper motstand og antipati mot denne importerte, unorske og utdaterte macho-overtroen fra oldtiden. Det klarer de troende helt selv. Jo mer folk ser av islam, jo mer skrekkslagne blir de. Ingen utvalg og rapporter om «islamofobi» fra brorskapets manipulatorer kan stoppe det.

Mens BLM, Pride, klima og globalisme nådde slike høyder at det i praksis definerte de vestlige samfunnene, har alt ramlet sammen i en sky av overmot, negative resultater og motstand fra folk som er blitt drittlei, og det på utrolig kort tid. Folk flest har fått mer enn nok av denne ekstremismen, aktivismen og fanatismen, og folk bare ler av hele surret, mens de raskt reorienterer seg mot mer fornuft, forsiktighet, moderasjon og inkluderende orden.

Derfor vokser Trump, FrP og mange andre «høyreekstreme» krefter i Europa. Heller ikke dette skjellsordet virker lenger. «Høyreekstrem» er like oppbrukt og kraftløst som «rasist» og «nazi». Dere gikk for langt i mobbingen av andre, og ble så ondskapsfulle at alle oppdaget det.

En reorientering mot vett og forstand, som på 1980-tallet 

Det var rundt 1980 at hele den vestlige verden ble grepet av en lignende «høyreekstrem bølge», og politiske bautaer som Ronald Reagan og Margaret Thatcher satte en stopper for to tiår med økende ekstremisme fra kommunister, hippier og dumme, selvhøytidelige egoister med stadig mer ekstremistisk politikk. Det røde samfunnsprosjektet kollapset i en sky av raseri, narkotika, mismot og venstreekstrem terrorisme. For voldsbruk er alltid ekstremistenes go-to når de mister makt og myndighet over massene.

Det er imidlertid en veldig sunn lærepenge som venstresiden nå er i ferd med å gå inn i. Det er en hestekur som hele samfunnet trenger for å bli mer samlet igjen. Problemet er som sagt at sosialismen tiltrekker seg mennesker som aldri vil innrømme at de kan ta feil, og derfor må alle problemer skyldes noen andre. Og det gir dem rett til å gå til «aksjoner mot de negative kreftene». Men nå hjelper ikke protestene, fakkeltogene og hatpratet om «rasisme» lenger.

Man kan bare oppheve virkeligheten en stund, før den biter tilbake i et demokrati. Og Norge er fortsatt et demokrati – for venstreekstremistene rakk aldri å «redde demokratiet» ved å avvikle det med sensur og hatprat-lover. Nok nå.

De skriker for klima og roper på vegne av «utsatte grupper». De aksjonerer for mer woke og LGBT-alfabetsuppe, men folk ser hvor skrullete det hele er. De aksjonerer for mer klimapolitikk, men folk ser jo at dette bare er en profittsvindel og gir blaffen. NRK pumper ut stoff om globalismens og EUs velsignelser, men det virker ikke lenger. Folk ser og opplever sannheten. Nå er det stopp. «Your 15 minutes of fame is over.»

Lærer venstresiden å bli mer siviliserte nå, eller blir det mer voldsbruk?

Alle fakkeltogene, protestmarsjene og markeringene foran Stortinget som høyresiden har arrangert til fordel for mer fornuft og økonomisk ansvarlighet, og mindre vindkraft, mindre import av kriminalitet, mindre stat, mindre skatter og avgifter, har blitt tiet i hjel, tilsidesatt og latterliggjort i alle medier – til høyresidens enorme frustrasjon. Ingen vil lytte, ingen får komme til i media, og ingenting nytter.

Nå er det venstresiden sin tur til å få smake avmakten de selv har elsket å påføre andre. Fremover vil de få føle hvordan det er å skrike seg hes uten at noen lytter eller bryr seg. Det er karma, og ja … det er litt deilig. Det er lov å godte seg litt over dette, for det er en viktig leksjon i å «tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Pendelen svinger, og nå er det venstreekstremistenes tur til å stå på sidelinjen og bli ignorert. La oss håpe de lærer noe av det? Eller ikke …

Nå som voldsvillige venstreekstremister har slått seg sammen med voldselskende islamister om å gå til motaksjon mot «nazistene» (altså vanlige, fornuftige folk som har får nok av selvgodheten, moralismen og ekstremismen deres), så er det ikke umulig at frustrasjonen over å bli ignorert og latterliggjort flyter over – for ikke alle er gode mennesker, så la oss håpe de ikke reagerer som på 1980-tallet:

Da sosialismen kollapset og fornuften tok over, opplevde vestlige land en bølge av vold, terror, kidnappinger og revolusjons-iver, som jo AKP-ml og Rote Arme Fraktion gikk i bresjen for på 1980-tallet. Det er forhåpentligvis ingen som ønsker en repetisjon av den ekstremismen, men fanatikere er fanatikere. Du vet aldri hvor langt de vil gå, og vi har nok av dem i samfunnet. Vi har til og med importert dem, ønsket dem velkommen og belønnet utenforskapet deres med statsborgerskap.

Skulle vi ende opp med flere terroraksjoner i sosialismens, flerkulturens, globalismens, wokeismens eller islamismens navn, så kommer ikke det heller til å virke. Folk vil bare avsky disse kreftene enda mer, så nasjonale krefter kan gjenoppbygge vestlige land med funksjonell, logisk og økonomisk ansvarlig politikk. Politikk som forholder seg til hvordan virkeligheten er, i stedet for hvordan virkeligheten burde være.

Og så kommer venstresiden tilbake for å ødelegge igjen. For de vil alltid prøve sosialisme en gang til. Og islamistene har jo ikke noe valg for å komme til sine 70 jomfruer. Vi «må» omstille oss, sier de. Men vi må faktisk ikke det.