Direktørene er lei av det evige fokuset på «mangfold og inkludering», men personalavdelingene stritter imot.

Under en middag for HR-sjefene i Storbritannias største børsnoterte selskaper nylig var det mye sinne i sving.

Bakrunnen er Trump-administrasjonens angrep på DEI.

USAs nye president har gått til angrep på DEI (mangfold, utfallslikhet og inkludering), som han vil fjerne fra byråkratiet, skolene og også næringslivet.

Under Trump er USA godt på vei, og også britiske selskaper ser muligheter for innsparing ved å avskaffe det som man gjerne kaller bullshit-jobber – arbeidstagere som koster mye, men som ikke innbringer noen form for produksjon eller inntjening.

Nå reagerer HR-sjefer i noen av de største britiske selskapene. De later til å forstå at deres tid snart er over, og dette liker de selvsagt ikke.

Ifølge en av de fremmøtte var den rådende stemningen i rommet: «Vi må ta et standpunkt mot dette. Vi kommer ikke til å bøye oss for Trump og gå i den retningen.»

Dette skriver The Telegraph. Mange britiske HR-sjefer er fast bestemt på ikke å følge USAs eksempel, noe som skaper splittelser mellom den britiske og den amerikanske delen av globale virksomheter.

Et eksempel er Deloitte, hvor amerikanske ansatte har fått beskjed om å slutte med å oppgi sine foretrukne pronomen. I USA er denne trenden så utbredt at selv en über-woke person som Alexandria Ocasio-Cortez har avsluttet dette på sine sosiale medieplattformer.

Men britiske HR-sjefer lever i sin egen verden. Derfor sies det nå at det er splittelser på gang i store globale banker, forsikringsselskaper og teknologibedrifter.

– Jeg har fått bekreftet at det er spenninger mellom den amerikanske og den britiske delen av forsikringsselskapene, sier en «mangfoldsrådgiver».

– Som svar på at den amerikanske avdelingen har lagt ned DEI, har en HR-ansvarlig i City her sagt at hun rett og slett vil omdøpe arbeidet fra DEI til kultur og inkludering hvis det er dét som skal til for å fortsette.

Direktørene i selskapene, som er opptatt av inntjening for aksjonærene (noe som selvsagt er deres eneste hovedmål), er lei av DEI-sirkuset. De ønsker ikke å kaste bort tiden på kjønnsnøytrale toaletter og selvvalgte pronomen.

Naturlig nok ønsker mange slike direktører at de ansatte skal konsentrere seg om arbeid som skaper verdier. Men de møter motstand fra sine HR-avdelinger.

– Mange i min rolle føler seg fanget mellom personen de har ansatt for å lede [DEI-]agendaen, og lederkollegene sine, sier HR-sjefen i et FTSE 100-selskap.

– På den ene siden har du noen [med ansvar for DEI] som sier at vi må gå hardere til verks, lenger. På den andre siden har du et styre som sier at dette ikke er en prioritet for oss akkurat nå, og at dette ikke er noe vi ønsker å bruke like mye tid på i styrerommet.

Men en ny sheriff i USA gir britiske styrer «ly for mørket» til å gjøre endringer de allerede hadde planlagt. Behovet for å kutte kostnader etter budsjettet hadde allerede satt «nice to have»-initiativer som DEI-avdelinger i skuddlinjen for kutt.

– HR-avdelingen må være klar over at styrene kommer til å se på dette med nye øyne, og redusere utgiftene der de kan, sier Heeral Gudka, en konsulent som gir råd til bedrifter om deres mangfoldsstrategier.

– Nå har de en gullbelagt grunn til å gjøre det.

Så 2025 ser virkelig ut til å være året hvor woke møter veggen, som undertegnede antydet i romjulen.

2025 kan bli året da woke møter veggen

Mange toppledere og aksjonærer mener fortsatt at mangfold er bra for virksomheten, men det må ikke sette mertitokratiet i skyggen, og må heller ikke koste mer enn det smaker.

– Hvis folk irriterer seg over et akronym, så er det helt greit – det er ikke slik at ting endrer seg bare fordi ordpolitiet er der ute, sier en aksjonæraktivist fra USA.

Woke-bølgen lot voksne barn med sutrekapital ta store avgjørelser som kun hadde som hensyn å unngå krenkelser, selv om krenkelsene var innbilte.

JP Morgan-sjefen Jamie Dimon er en av dem som har fått nok, og nylig raste han mot det han kalte Generation Zoomers, som ikke viste den minste vilje til å møte opp på jobb igjen.

– Ikke kom med dette tullet om at det fungerer å jobbe hjemmefra på fredager.

– Jeg ringer mange mennesker på fredager, og det er ikke en eneste person du kan få tak i. Jeg har fått nok av slike ting.

Mye av skylden ligger på nedstengningene under covid-hysteriet. Men nå har det gått fem år siden galskapen spredde seg – akkurat – som en pandemi over hele verden.

Noen mener at skylden for at DEI har vært ineffektivt, ligger i hvordan det har blitt praktisert. Nyere mangfolds- og likestillingsprogrammer ble introdusert for å utvide talentpoolen og bli flinkere til å holde på talentene, samtidig som retningslinjene for inkludering ble oppdatert for å håndtere problemer som sexisme og rasisme.

Men i stedet for å løse disse problemene, fokuserte mange team bare på å håndheve retningslinjene i stedet for å måle hvor effektive de var.

Selvsagt endte dette opp med kontraproduktive tiltak. Mangfold endte opp som enfold, inkludering var i realiteten ekskludering. Hele Europa opplever fallende produktivitet, og hvis Europa skal overleve, må de se til USA.

I stedet velger kontinentets politikere å gå i clinch med USA og Trump. Dette er en kamp de garantert kommer til å tape, særlig siden man tror man kan vinne krigen med mer mangfold og flere klimatiltak.

Til tider har det utviklet seg nærmest kultlignende tendenser. Tanya de Grunwald, som gir råd til bedrifter om HR-spørsmål, sier at avdelingene «tillot at det utviklet seg en kultur der det var tabu å utfordre ortodoksien».

– Interne HR-medarbeidere må bestemme seg: Skal vi blindt forsvare alt DEI-arbeidet vi har gjort til nå, og satse enda mer? Eller skal vi benytte anledningen til å gjøre en ærlig vurdering og gjøre endringer der det er nødvendig?

– De som allerede har startet noen av disse samtalene internt, vil være i en bedre posisjon enn dem som fortsatt opplever dette som tabu.

Norge dilter bakerst i køen, og vil trolig reagere senere enn selv sinken Storbritannia. Men håpet finnes, takket være ungdommen, som har gjennomskuet galskapen før de fyller 15 år.

Vår generasjon har dessverre en del å skamme seg over.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.