Vincent van Gogh (1853–1890), «Såmannen i solnedgang», Kröller-Müller Museum, Otterlo.

²⁴ Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. ²⁵ Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. ²⁶ Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. ²⁷ Slavene gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ²⁸ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Slavene spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ²⁹ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. ³⁰ La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Matteus 13, 24–30

Søndagen i dag har tittelen såmanns­søndag. For de fleste kanskje en noe underlig og uforståelig tittel, men for kirke­gjengere er det et av temaene man nikker gjen­kjennende til. Og den er fortsatt aktuell, og med fare for å bli anklaget for å være tendensiøs: Teksten har også et budskap inn i dagens politiske konflikter.

Himlenes rike kan ifølge vers 24 sammen­lignes med «en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin». Såmannen har hoved­rollen teksten og er et bilde på Jesus.

Såkornet er et bilde på Herrens ord og dem som hører Herrens ord og blir frelst: «Det gode kornet er rikets barn», og åkeren er et bilde på verden. Såmannen Jesus er kommet til verden og har forkynt ordet sitt slik at menneskene i verden hører det og blir rikets barn.

Men så sier Jesus at han ikke er alene om å komme med et budskap. I versene 25 og 26 står det:

Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne.

«Fienden» er ifølge vers 39 bilde på djevelen. Den andre rollefiguren er «ugresset». Det er ifølge vers 38 bilde på «den ondes barn». «Folkene som sov» i vers 25 er såmannens hjelpere. I vers 27 kalles de «tjenerne», og i vers 30 «høst­folkene». I vers 39 står det at de er bilde på englene.

Den sentrale hendelsen i vers 25 og 26 er djevelens planting av ugresset – og etter hvert den synlige observasjonen av ugresset i åkeren: Satan har fått mulighet til å forkynne for menneskene i verden et annet evangelium enn det Jesus forkynner. Det fører til at mange ikke tar Jesu ord til seg, og når denne verdens nåværende tidsalder nærmer seg enden, vil det bli mer og mer synlig at menneskene er av to motsatte slag: Guds rikes barn og Satans rikes barn.

Senere i teksten blir vi introdusert for en svært interessant problem­stilling. Det handler om hvordan vi skal forholde oss til ugresset. Såmannen sier nei til luking fordi man da vil skade de gode korn­vekstene. Jesus advarer englene (og dermed oss alle) mot å prøve å sortere mellom troende og vantro i form av endelige kjennelser før verdens ende kommer. Og Jesus sier:

La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

Vi lever i en tid der sterke krefter gjør hva de kan for å under­trykke kristen­dommens lære. Utdannings­direktoratet (Udir) har for eksempel nylig advart kristne friskoler mot å undervise i tråd med Bibelen, og de sier:

«Skolen kan ikke undervise om hva som er ‘rett eller galt’ når det gjelder homofili eller samlivs­former, da det strider mot kravet om jevngod opplæring og formåls­bestemmelsens verdi­grunnlag om like­stilling og likeverd.»

Et annet eksempel er at vår egen regjering i sin tid forsvarte innføring av kjønns­nøytrale person­nummer med at

«Den menneske­rettslige utviklingen går raskt når det gjelder personer som ikke passer inn i tokjønn­modellen».

På overordnet politisk nivå reagerer Europa med vantro når USAs vise­president J.D. Vance uttrykker bekymring for ytrings­friheten hos USAs gamle allierte og peker på hvordan abort­motstandere blir forfulgt i Stor­britannia uten at noen reagerer, samtidig som EU mer enn gjerne applauderer at valg i Romania blir annullert, og mange ønsker at AfD blir forbudt.

Hos den som vil se og høre, bør det ikke være tvil om hvem det er som sår ugress i åkeren. De påstått liberale tåler ikke at noen tenker annerledes om demokratiet enn dem selv. Og de forfører befolkningen.

Men J.D. Vance forstår hva som truer folkestyret. Han ser at de som mener at det ikke finnes noe «rett eller galt» knyttet til religion, samliv og kjønn, er villig til å oppløse folkestyret dersom folket misliker det liberale demokratiets nye lære. Han forstår at frie samfunn forutsetter troen på en sannhet om mennesket, at det finnes noe som er rett og galt og at menneske­rettig­het­er ikke kan utvikle seg.

Det er i lyset av en slik erkjennelse vi må forstå de kraftige reaksjonene på talen hans i München. Europas «liberale» politikere har nemlig avskaffet kristen­dommen, opphøyd seg til forvaltere av sannhet og korrekt moral, og de tåler ikke å bli kritisert eller krenket.