Durham, North Carolina. Norske utenrikspolitikere skjønner lite av Trumps fredsplaner. Trump-administrasjonens realpolitiske tilnærming til både Ukraina-krigen og krigen på Gaza-stripen er dem helt fremmed.

Og ikke minst skjønner de lite av det faktum at den største fienden mot Vesten ikke kommer utenfra, men innenfra, fra en politisk elite som ikke lenger respekterer ytringsfriheten og elementære demokratiske rettigheter. En elite som viser åpen forakt for sin egen befolkning.

Under åpningen av sikkerhetskonferansen i München fredag ga visepresident J.D. Vance europeiske statsledere og norske utenrikspolitikere en lekse de gjør klokt i å huske.

Talen representerer et vendepunkt i euro-atlantiske relasjoner, og har forhåpentligvis lagt grunnlag for en grundig europeisk selvransakelse både når det gjelder europeisk sikkerhet og det europeiske demokratiet.

Det var en utrolig tale av en selvsikker amerikansk visepresident og statsmann, av en visepresident som antakelig kommer til å bli USAs neste president.

Det var en tale som ikke først og fremst dreide seg om krigen i Ukraina, men om nødvendigheten av å ta vare på demokratiet i Europa.

Det var en klar advarsel om at Europa vil bli stående alene, uten USAs støtte, dersom europeiske ledere ikke tar seg sammen og ivaretar de elementære demokratiske verdiene som det atlantiske sikkerhetsfellesskapet bygger på.

Det var i klare ordelag en advarsel om at USA ikke vil stille seg som garantist for europeisk sikkerhet dersom ikke Europa selv er villig til å ta ansvar for sin egen forsvarsevne.

Og det var en implisitt reprimande til naive norske politikere, som har avviklet det nasjonale forsvaret og latt være å lytte til sine egne innbyggere når det gjelder de enorme utfordringene som migrasjonen til Europa representerer.

Talen må oppleves som en kraftig ørefik både til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og leder for utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), som begge var til stede, og som begge har et stort medansvar både for nedbyggingen av Forsvaret og for den destruktive innvandringspolitikken.

Ingen av de to står særlig høyt i kurs i Trump-administrasjonen. Barth Eide blander seg stadig inn i ting han ikke har noe med, blant annet ved å gå i bresjen for å anerkjenne Palestina og kreve at Ukraina må være en del av fredsforhandlingene med Russland.

Det samme gjelder Ine Eriksen Søreide (H), som går enda lenger, og hevder at det må være opp til Ukraina selv, og ikke til USA, å avgjøre om det skal innledes fredsforhandlinger.

De blottlegger begge at de ikke har skjønt at krigen i Ukraina i realiteten er en stedfortrederkrig mellom Russland og USA som Trump ønsker å få en slutt på, noe ingen andre enn USA og Russland har forutsetninger for å oppnå.

Denne totale mangelen på realitetsorientering er kanskje ikke mer enn man må forvente fra utenrikspolitikere som har tatt mål av seg til å gjøre Norge til en humanitær stormakt, som fredsmekler og verdens ledende bistandsnasjon gjennom den såkalte engasjementspolitikken til Arbeiderpartiet og Høyre.

Resultatene av denne politikken har vært magre. Den norske fredsmeklingen har ført til lite annet enn å forlenge krigen og øke de humanitære lidelsene og de materielle ødeleggelsene i Midtøsten. Og samtidig med at Forsvaret er redusert til en brøkdel, er vi for alle praktiske formål i krig med vår stormaktsnabo i øst.

Både Espen Barth Eide og Ine Eriksen Søreide bør foreta en grundig realitetssjekk både når det gjelder forsvarspolitikken og krigen i Ukraina, innvandringspolitikken og bistandspolitikken.

Velgerne i USA har gjort opprør, og Donald Trump er ikke lenger villig til å opprettholde den selvdestruktive og ødeleggende utenrikspolitikken som er i ferd med å tvinge Vesten i kne.

Når det gjelder krigen i Ukraina, er det på høy tid å stikke fingeren i jorda og kople norsk utenrikspolitikk tilbake til realitetenes verden:

• Russlands invasjon av Ukraina var folkerettsstridig. Den kan verken bortforklares eller unnskyldes. Men folkerettsstridig var også USA og NATOs bombing i Kosovo og invasjonen av Irak. De hadde ikke noe FN-mandat.
• Krigen i Ukraina er en stedfortrederkrig mellom Russland og USA. Det har lenge vært klart at USA og NATO går på et tap i Ukraina, slik USA har gjort i så godt som alle kriger siden andre verdenskrig, sist i Afghanistan.
• Krigen i Ukraina har sin hovedårsak i Ukrainas ønske om NATO-medlemskap og tidligere amerikanske presidenters tilslutning til dette.
• NATO-medlemskap for Ukraina innebærer en fare for utplassering av amerikanske mellomdistanseraketter med kjernefysiske stridshoder med knapt 5 minutters varslingstid til Moskva. Russiske statsledere gambler ikke med Russlands sikkerhet, jf. Cuba-krisen i 1962. Og de husker ennå både Napoleon og Hitler.
• Trump opptrer rasjonelt. Han skjønner at krigen i Ukraina er tapt, at en fredsavtale alltid vil måtte reflektere den militære situasjonen på bakken, samt at Russlands ultimatum om at Ukraina forblir en nøytral stat, slik som Østerrike, og ikke blir medlem av NATO, er et absolutt krav. Trump gjør det Kennedy gjorde i 1962, da Kennedy trakk de amerikanske mellomdistanserakettene tilbake fra Italia og Tyrkia, og Khrusjtsjov som motytelse sanerte de russiske rakettsiloene på Cuba.
• Iht. NATO-håndboka er det USA som bestemmer enhver militær operasjon i NATO. USA dekker over 70 % av NATOs militære utgifter. Derfor er det bare Russland og USA som har plass ved forhandlingsbordet. Alt annet er tøv og skuespill.

Dette er de brutale realpolitiske realiteter som Trump-administrasjonen navigerer etter. Og det er dessverre det eneste som gjelder rundt forhandlingsbordet, så vel som på slagmarken.

Om Norge og de øvrige europeiske NATO-landene er seg sitt ansvar bevisst og gjør som Trump lenge har sagt, ved å gjenoppbygge sitt eget forsvar, vil ikke Russland, med en økonomi som ikke er større enn Spanias, ha kapasitet til å utgjøre noen reell fremtidig trussel mot Europa.

Espen Barth Eide og Ine Eriksen Søreide bør holde en svært lav profil i München. Annikken Huitfeldt bør holde en enda lavere profil i Washington. De bør ikke legge seg opp i Trump-administrasjonens forsøk på å få til fred i Ukraina. De bør sitte musestille i båten for å unngå å skade norske interesser mer enn de allerede har gjort.

I stedet bør de feie for egen dør ved å gjenoppbygge Forsvaret, ved å ivareta ytringsfriheten og demokratiet, og ved å lytte til egen befolkning når det gjelder den destruktive innvandringspolitikken.

Talen til J.D. Vance representerer et vannskille i euro-atlantiske relasjoner og i internasjonal politikk for øvrig, og forhåpentlig en revitalisering av det europeiske demokratiet og skifte fra eskapisme tilbake til realisme i europeisk utenrikspolitikk.

Øystein Steiro Sr.
Vaktmester

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.