Talen til J.D. Vance har skapt sjokkbølger over hele Europa. Kritikken mot Storbritannias ledere var spesielt ramsalt, og budskapet var klart: Den største trusselen kommer innenfra. Angrep på ytringsfriheten og en glidning vekk fra demokratiske verdier er en større trussel enn Russland, sa Vance. Mye tyder på at han har rett.

«Ytringsfriheten er på retrett i Storbritannia og Europa», uttalte Vance i talen sin til et sjokkert publikum på sikkerhetskonferansen i München. Han anklaget europeiske ledere for å sensurere politiske meninger og ignorere velgerne når det gjelder masseinnvandring. Kontinentet risikerte å oppløse sine demokratiske verdier innenfra, sa Vance.

Storbritannia fikk spesielt gjennomgå for å ha forrådt Brexit, mens Tyskland ble kritisert for å forsøke å bringe Alternative für Deutschland (AfD) til taushet.

Kritikken mot Vance har som ventet allerede kommet, fra figurer som Carl Bildt og Boris Pistorius, Tysklands forsvarsminister, som kalte talen til Vance «uakseptabel». Kaja Kallas, EUs utenrikssjef, anklaget Vance for å forsøke å krangle med Europa, ifølge The Telegraph. Bildt tok hardt i og beskyldte Vance for valginnblanding.

Manuskriptet er klart

I Storbritannia gikk Emily Maitlis, tidligere stjernejournalist fra BBC med de «riktige» verdiene, ut på X og gjorde narr av Vance. «Man who claims Donald Trump didn’t lose 2020 election tells Europeans they’ve lost their way on democracy…» («Mann som hevder at Donald Trump ikke tapte 2020-valget, forteller europeere at de har gått seg bort fra demokratiet …»).

Andre journalister med partiboken i orden, som Matt Frei fra Channel 4, stemmer i med lignende kritikk. Det går på autopilot over hele fjølen: Selvfølgelig må de protestere når deres side, «De gode», de som mener de befinner seg «på riktig side av historien», blir kritisert for nettopp det motsatte. Det tar nok ikke lang tid før andre hiver seg på. Manuskriptet er klart.

De klarer likevel ikke å skjule det faktum at europeiske ledere, og den tilhørende såkalte liberale eliten, er blitt tatt på sengen av Trumps nye administrasjon. Publikum ved sikkerhetskonferansen hadde ventet å få høre hva Vance og Trump mente om Ukraina, men isteden benyttet Vance anledningen til å ramme Europa der det gjorde mest vondt.

Orwellsk utvikling

For det var unektelig et ømt punkt Vance traff, og reaksjonene bekreftet dette. For hvorfor være så defensiv hvis Vance ikke hadde rett? Utviklingen i Storbritannia har vært orwellsk. Ytringsfriheten er nå så begrenset at arbeidstagere kan melde seg inn organisasjonen Free Speech Union, hvis eneste formål er å beskytte dem mot arbeidsgivere som ønsker å ramme dem som om våger å gå imot verdiene til eliten: kjønnsmangfold, antikristne verdier, klimareligionen, covid-regimet, masseinnvandring, islam, osv. Etter Southport-massakren ble hundrevis fengslet og dømt for å ha deltatt i opprør over hele landet, men blant dem var det også mennesker som ikke hadde gjort noen fortred, som Peter Lynch, 61-åringen som tok sitt eget liv i fengselet. Alt for å ha holdt opp en plakat der han kritiserte myndighetene.

Talen til Vance var derfor betimelig, og så forfriskende at man kunne lure på hvor mange Mentos amerikaneren hadde tatt. Men det er en rød tråd for den nye administrasjonen – de sier (og gjør) det som vi på den virkelige høyresiden har lengtet etter i årevis. Som en venn skrev på Facebook: «Hør en virkelig demokrat og tilhenger av ytringsfrihet tale. Nok en gang er det USA som jobber for vår frihet.»

Vance setter ord på det som har blitt undertrykket, ledd av eller ignorert i årevis. Det vi i Document har skrevet om, og som andre selvstendige stemmer og medier har ropt ut om, men ikke fått gehør for av kommentariatet og hovedstrømsmedier og tradisjonelle partier, som har blitt stemplet og sensurert, har endelig fått en mikrofon som høres overalt.

Skjegget i postkassen

BBC-journalister og politikere kan le, anklage Vance for grunnløse ting, som at han ikke er demokrat, og påstå at USA sliter med å ta vare på demokratiet, men i virkeligheten er det mennesker som Maitlis og Bildt som sitter med skjegget i postkassen. Snart er det valg i Tyskland, og da kan vi, om det går den veien pilen peker, vente oss mer av det samme. For virkeligheten er i ferd med å innhente den liberale eliten, og den lar seg ikke fornekte i all evighet.

Keir Starmer var ikke til stede ved konferansen. Flere enn 350 statsledere var samlet i den bayerske hovedstaden, og mens både Boris Johnson og Rishi Sunak har vært blant talerne ved tidligere anledninger, sendte Starmer isteden utenriksminister David Lammy og noen andre regjeringsmedlemmer. I Storbritannia er det ingen som har blitt mer kritisert for å uthule ytringsfriheten og drive en mer autoritær politikk enn Starmer. Da Vance dro frem eksempelet med Adam Smith-Connor, som ble dømt for å ha bedt (!) utenfor en abortklinikk, skjedde det under Starmer, men loven han ble dømt under, kom på plass under Det konservative parti. Starmer er likevel hakket mer autoritær enn den foregående Tory-regjeringen og hadde all grunn til å gjemme seg.

Uthulingen av verdiene Vance snakket om, kom ikke over natten. I USA har Trump og hans team endelig satt i gang et politisk jordskjelv for å rydde opp i uføret. Vi i Europa kan bare drømme om noe lignende, men vi er på vei. For en dag vil det bli pinlig tydelig at den politiske eliten er på kollisjonskurs med folket, som ikke ønsker åpne grenser, multikulturalisme, grønn propaganda og offentlig sløsing – for å nevne noe –, men heller en positiv visjon der økonomisk vekst, trygghet og en kultur som binder oss sammen, og ikke river oss fra hverandre, får blomstre.

En moderat, fattet mann som Vance er vanskeligere å diskreditere enn en ubehøvlet Trump. Det var nok enda flere som våknet etter hans klokkeklare tale i dag, og britiske og europeiske ledere bør skjelve i buksene.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.